onsdag 10. august 2011

Fødselsfascinasjon

Fødsler er heftig shit.
Når programmer som viser fødsler går på TVen, lar jeg meg rive med.

Jeg ber damene reise seg og tusle litt rundt i stedet for å ligge i helspenn og vente på hver ri. Og så himler jeg med øynene når de sier med ganske vanlige stemmer at de har det så fryktelig vondt og at de ikke orker mer. For jeg vet at det blir verre. Du har et stykke igjen hvis du klarer å ligge rolig og smilende i ei seng samtidig som du pludrer med mora di.


Jeg småler hysterisk når det står på som verst, og vet at babyen straks er ute når damene starter med den siste merkelige brølinga.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke skal gjennom det der en gang til. Samtidig kommer tårene når jeg ser at babyen er ute, og jeg tenker vemodig at det er trist at jeg ikke skal oppleve akkurat det igjen.

Lar du deg fascinere av fødsler?
Ha en smertefri kveld, med eller uten brøling!

63 kommentarer:

  1. ja!
    hvor sykt det enn måtte høres ut.
    så elsker jeg fødsler!!

    ikke egne nødvendigvis,selv om de var enkle,- men å se på andres.

    så gråter jeg.
    alltid.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Ja! Men jeg gråter og gråter
    Det kan til tider bli for mye for meg.. hehe...

    SvarSlett
  4. Jeg gråter også...så nydelig å hatt en liten bebis til...men når man har 3 stk, så vet man jo også at de jaggu blir store...

    SvarSlett
  5. enig med Whitebite, jeg får tårer i øynene og klump i halsen hver gang jeg ser fødsler live på Tv:) Men fødsler på film, rører meg sjelden noe særlig, jeg blir bare opphengt i alle de dårlige skuespillerne i disse scenen!

    Ha en fin uke :)

    Cathrine

    SvarSlett
  6. Ja jeg lar meg fascinere.. og husker godt etter sistemann at jeg syns det var vemodig at jeg ikke skulle få oppleve det en gang til. Men nok er nok, man må jo slutte en gang!

    SvarSlett
  7. Heisann!!

    Ja her ser jeg på de fleste programmer om fødsler,og lar meg fasinere ja.Her blir det med de to barna,og ikke fler.

    Jeg puster,peser,trykker,ler og gråter når jeg ser disse programmene;)

    Nyt kvelden med eller uten fødsel på tv:)

    Klem linda:)

    SvarSlett
  8. Facineres? Om du mener svetting, hjertebank, hyperventilering, stivnet tommelfinger på fjernkontrollen mens du stirrer med åpen munn på tv'n., så.. ja..? :-D

    SvarSlett
  9. Var såvidt jeg klarte å trykke på dette innlegget også, når jeg så bildet kombinert med tittel. Tuller ikke! velutviklet fødselsangst, kaller jeg det.

    SvarSlett
  10. Jeg elsker å se på fødsler!! Jeg har vært så heldig å få være med på noen fødsler i virkeligheten også, og det er helt fantastisk. Jeg har nok en liten drøm innerst inne om å bli jordmor, men vi får se om det noen gang blir noe av...

    SvarSlett
  11. Hehe, ja!! Jeg har sittet og sett i kveld jeg og ;) Rart det der, men det er virkelig fasinerende. Jeg har ikke akkurat lyst til å gjøre det igjen, men det er som du sier litt trist og vemodig og tenke på at jeg kanskje ikke skal gjennom det flere ganger. Imorgen kommer jeg garantert til å få litt fødselsflashback, lillebror blir nemlig 1 år. Håper det går bra med minsten din i barnehagen!! Ellen

    SvarSlett
  12. Ja, er du gal! Jeg elsker fødsler. Og lar meg ordentlig rive med. Akkurat som deg er jeg glad for at jeg ikke skal gjennom det igjen selv. Samtidig syns jeg at akkurat det er vemodig. Rare greier. For ingenting kan måle seg med magien. En fødsel er magisk. Ondt som f***, men akk så magisk!

    Og forresten, den brølinga kan jeg alt om. Jeg er en brøler i utdrivningsfasen. ;-)

    SvarSlett
  13. Gråter så tårene spruter og vil helst bare gjøre det igjen. Hvor hvor har dere sett på fødsler på Tv, jeg vil også se :) Det er vakkert og utrolig spennende på samme tid.

    SvarSlett
  14. Jepp, ser alt ;) Og lar meg imponere av flinke jordmødre (og "vanlige" mødre da).

    SvarSlett
  15. Jeg har tatt opp en bønsj med fødselsprogrammer på TV den siste tiden, det har jo blitt så populært. Men, jeg jobber fortsatt med å psyke meg opp til å se dem. Jeg innser imidlertid at tiden svinner og at jeg snart bare MÅ/BURDE. Ni uker er tross alt ikke så mye, og om ni uker er det min tur. Jeg får lyst til å gå å gjemme meg bare ved tanken, samtidig som jeg gleder meg vilt til å oppleve det alle mødre skryter så fælt av.

    SvarSlett
  16. Jeg er der jeg også :) Føler med dem og griner ;)
    Har ingen gode råd å gi i forhold til "normale fødsler" dessverre, men masse av erfaring i forhold til keisersnitt ;) Har hatt tre stk....
    Heldigvis er jeg også ferdig med de fødegreiene selv, men kikker gjerne på andres ;)
    Klæm Guri

    SvarSlett
  17. Å joda, jeg lar meg også fasinere med skrekkblandet fryd.
    Synes det er like fantastisk hver gang den fødende får barnet sitt opp på magen, og dette til tross for at jeg ikke har vært like heldig med mine fødsler..

    1. Svært lang fødsel som sikkert var smertefull, men jeg husker det ikke! Total blackout, og en merkelig vakumlignende følelse da jeg fikk gutten min opp på magen.

    2. Dødfødsel - ikke grunn til å si noe mer om den opplevelsen.

    3. Keisersnitt med en nydelig liten jente som resultat.

    Jo, jeg kunne tenkt meg å oppleve en "normal" fødsel, men som jeg skriver på bloggen min idag så er eldstemann nå flytteklar og jeg får heller vente på barnebarn ;-)

    Klem Lykkeliten

    SvarSlett
  18. M-mmm - jeg mblir litt kvalm og uggen når jeg ser fødsler - og lettet når ungen er ute.

    Jeg kunne tenkt meg en pitteliten baby - men er litt skeptisk til og betenkt over måten de kommer ut på:))

    Ja, - til å riste babyer ut av ermet!!

    SvarSlett
  19. Ja, jeg lar meg både fascinere og irritere :) Det å gå rundt er veldig god smertelindring syntes jeg, forstår ikke helt det kan være noe særlig å ligge der å kjenne på smertene.

    Selv har jeg to barn og de kom begge raskt(glad og takknemlig for det). Sistemann brukte bare 1t og 40 minutter fra første tegn til hun var ute for å møte verden. Enkle og raske fødsler.

    SvarSlett
  20. Johanne: På TVNorge(?) går det et sånt fødeavdelig-program hver onsdagskveld.

    SvarSlett
  21. Deler fascinasjonen, vel å merka i ettertid av eigne fødslar... Før kunne det ikkje sveve meg..;)

    SvarSlett
  22. JA! Både fasinert og rørt! :) Vi har gravidboom i vennegjengen så her er det gravidsnakk og fødselforberedelser støtt. Er jammen glad jeg ikke skal igjennom det selv på nytt, men er litt trist også at jeg ikke skal oppleve det mirakelet igjen...
    KLEM til deg

    SvarSlett
  23. Jeg gråter alltid når ungen kommer ut og legges på mors bryst! Alltid. Samme hvor realistisk, urealstisk og samme hvilket tv-program det er.

    På de fødestuene som de viser på tv, blir jeg alltid like forundret over hvor irriterende mannfolka kan være...sikkert typisk britisk! :)

    SvarSlett
  24. Selv har jeg 2 barn, førstemann var planlagt keisersnitt pga seteleie og trangt bekken og andre hadde jeg rier i 3 hele døgn og fødte "vanlig" uten noe smertestillende, det var bare såvidt det gikk men alikevel, om jeg skulle gjort det igjen ville jeg valgt naturlig fødsel fremfor keisersnitt. Rareste er jeg husker ikke at det gjorde sånn helt ekstremt vondt, men så er jeg vel litt sånn masochistisk anlagt...haha... Hadde stor nytte av en fin bok om naturlig fødsel, den var virkelig gull. Eneste man kan si om fødsel til de som ikke har opplevd det er at det er fint å ha en plan, men den blir som regel annerledes enn man tror ;D *♥*

    SvarSlett
  25. Så på Jordmødrene før jeg fødte, men etter fødselen til Hedda blir jeg uvel av å se det. :/ Sier vel litt om fødselen vi gikk gjennom. ;P

    SvarSlett
  26. Jeg elsket å føde!! Og prøver enda i en alder av en alder av 45 å ovrbevise min mann at vi burde få en til, MEN han er veldig bestemt på den saken at nu er det nok. Det er nok fordi han husker bedre enn meg 9 mnd med kone hengende over doskåla...MEN å føde DET ER bare ÜBERFEELING uansett hvor inni havet vondt det gjør!!!

    SvarSlett
  27. Jeg er dypt fascinert av alt (hvert fall det meste) som har med svangerskap og fødsler å gjøre, og har slukt hver episode av Jordmødrene, Fødeavdelingen og A Baby Story. En del av meg angrer fremdeles på at jeg ikke gikk for jordmorutdannelse, men det er jo aldri for sent!?

    SvarSlett
  28. Ja, jeg blir både fasinert og gråter. Men - når jeg selv er gravid orker jeg ikke se på fødsler... Det blir altfor nært.
    Litt vemodig å tenke på at jeg aldri får oppleve det igjen, men samtidig er jeg sjeleglad for å slippe, hehe. ;)

    SvarSlett
  29. he he jamme bra det er flere som har det slik... Jeg synes de er helt tåpen (i mangel av godt bokmåls uttrykk) der de ligger å jammrer at de ikke greier mere, mens de sender sms,mms og gudene hvet hva ;))

    Og som tårene presser på når den lille rosa knirkende bylten kommer til verden :))
    Men slik tror jeg det skal være, det viser bare at et mammahjerte kan banke for så mange !!!

    Klem Maren :)

    SvarSlett
  30. Ja, jeg lar meg rive med og det er like fantastisk hver gang; mor og nyfødt barn får meg til å gråte; vakkert syn!
    ..jeg skal selvfølgelig ikke ha flere...godt det er grenser:O)..helt utslitt de gangene døtrene har født:O)
    Klemmings;)

    SvarSlett
  31. Brutalt, vakkert og uendelig facinerende.

    SvarSlett
  32. Hehe, eg skjønnar kva program du har sett på (å eg må sei at ho som småpludra med mora si hadde ei rimeleg heftig mor :)
    Men ja, eg sit nukk med tårer i augekroken og tenker at det er jo igrunnen ganske fint sjølvom det samtidig er heilt forferdeleg.

    SvarSlett
  33. Kunne ha skrevet akkurat det samme som deg. Blir utrolig fascinert. Det er fryktelig trist at jeg ikke skal igjennom det igjen, for det er absolutt fantastisk! (Å gå gravid også,til tross for plager) Samtidig vil jeg IKKE igjennom det en gang til. Tre kjappe fødsler, som ble vondere for hver gang. Jeg er vel ingen brøler, men siste gang lå jeg bare og gråt under pressriene. Hulking fungerer!
    Men det river i både hjerte og eggstokker når jeg ser en fødsel og en helt fersk liten baby :o)

    SvarSlett
  34. å huff, jeg griner, brøler og gråter!
    lar med rive med til gangs!!
    blir fysisk kvalv av å tenke på smertene jeg har latt meg selv gå gjennom, 3 ganger..æææ!

    mannen tar gjerne med seg ungene på et trygt sted om jeg dumper oppi et slikt program, kom unger, nå er det best vi går ut!!
    :)

    SvarSlett
  35. Mine egne fødsler var dryge greier, og jeg er glad for at jeg er ferdig med det.
    Men samtidig kan jeg godt se på de fødselsprogrammene, og la meg selv rive helt med.
    Jeg svetter, knytter hender, krøker meg sammen, og gråter lettet når den nydelige babyen er kommet..

    Ikke bra..

    SvarSlett
  36. For meg er en fødsel bare blåbær mot et svangerskap. Og egentlig er fødselen ganske kul. Magisk! Fantastisk! Skremmende, ja, men også så utrolig naturlig, kroppen vet hva den skal gjøre. Og forankret i min manns blå blikk klarte jeg det! Og så - sekundet da barnet sklir ut! Og noen sier; hêr er datteren din! Så ligger hun der, og livet blir aldri som før!

    SvarSlett
  37. Klart jeg gjør! Det er heeelt fantastisk!
    Jeg suger til meg alle fødselsprogram jeg kommer over! Smiler, små-ler av alle raritetene man får oppleve, presser som en helt med de fødende og griner som et lite barn når de små ser dagens lys!
    Nå er jeg så heldig å skal starte på jordmorutdanninga om knappe 2 uker. Jeg gleeeeder meg til å få oppleve dette! Endelig skal yrkesdrømmen min gå i oppfyllelse!!

    SvarSlett
  38. Du verden, så mange som fascineres av fødsler! Er jeg virkelig den eneste som snur meg vekk og skifter kanal så fort som mulig?

    De fleste fødsler jeg har sett, har vært langt fra de jeg har opplevd selv. Mine har vært ganske raske og lette og jeg var seriøst flau da jeg ga fra meg et stønn. Brøle har jeg aldri gjort. Det er nok jeg som ikke er normal... :-P

    SvarSlett
  39. Så moro å se at det er så mange som er fasinert av fødsler, jeg trodde nesten av jeg var alene om det ☺ Jeg får alltid flashback til mine egne fødsler når jeg ser det på TV, jeg har 3 men har lenge ønska meg en til men mannen vil ikke. Har vel begynt å innse at alderen ikke er på min side lenger og innfinner meg med de 3 flotte vi har ☺

    SvarSlett
  40. ja jeg fascineres!
    Det er vakkert og grusomt på en gang nesten.. for det er jo vondt (og for noen jævlig vondt), men samtidig så er det noe så vakkert med at det kommer et nytt liv..

    Etter 3 fødsler har jeg fortsatt problemer med å faktisk forstå sammenhengen. At den lille babyen som kommer ut har blitt laget, vokst og levd i magen først. Synes det er helt merkelig jeg.

    Jeg kjenner den følelsen av at siste rest av babyen kommer ut.. Når man alt slipper taket og man er ferdig. Det er en god følelse det.! Men jeg må jo si, at fødsler var ikke det misnte intressant før etter jeg fikk barn selv.

    SvarSlett
  41. I motsetning til de fleste som har kommenterte her, lar jeg meg ikke fascinere...tror det bare var en til her som synes det samme :)

    Nei, skrur fort over på en annen kanal. Jeg har hatt to helt greie fødsler, men det er noe med at jeg ikke orker å se hvor vondt de har det...og vil ikke se blod!! ;)

    SvarSlett
  42. Hehe, tror det er mange damer som fascineres av fødsler..Det er såpass jævlig og flott på samme tid, at man bare må bli fascinert :-D

    SvarSlett
  43. Ikke av mine egne ihvertfall. Men nå er jeg ferdig med slikt. Jeg har tatt i mot 5 barn på jobb - det er sterkt og fasinerende (med en veldig blek ung lærling tilstede) Ellers ser jeg på fødsler på tv av og til, men da for å ta erfaringen med meg. Og er mektig imponert over den fødene sine kongekommentarer :-)

    Sist fødsel jeg var på, der var mannen agronom. Han sier stresset da vi kom inn. Og sa : Jeg har kun tatt i mot kalver.. Mer rakk han ikke si da kona brølte : Du kan ikke sammenligne dette, jeg ser da f... ikke ut som en ku nedentil...

    SvarSlett
  44. Herregud, jeg begynner å sippe bare jeg leser kommentarfeltet her... og jeg har bare en unge og det var keisersnitt - men det var fint å få ham på brystet også - selv om resten av kroppen lå som en sløyd torsk bak det grønne forhenget.

    SvarSlett
  45. Javisst, ser gjerne på slike programmer. Men må være alene hjemme da. Med andre i rommet merker jeg at det er mye hyling og pusting, naturlig nok, i de programmene. Etter at hver fødsel er unnagjort, må jeg gjerne tørke en tåre eller to.
    -Og jeg sitter selvsagt og smiler litt overbærende når de klager over hvor vondt det er. Helt enig med deg der..

    SvarSlett
  46. Jeg hørte på lydbok i bilden i går. Om fødsel. Knakk sammen over rattet inne på en parkeringsplass. Og gråt. Det var Karl Ove Knausgårds MIn Kamp 2. Han beskriver sitt første barns ankomst. Helt fantastisk!!!

    SvarSlett
  47. oh YES!! jeg gråter og gråter. Og midt inni all sippingen freser jeg til de frekkasene som har superkjappe fødsler. (Selv jeg innerst inne er veeeldig klar over at det absolutt ikke er noe bedre enn min egen superlange). God torsdag:)

    SvarSlett
  48. oh YES!! jeg gråter og gråter. Og midt inni all sippingen freser jeg til de frekkasene som har superkjappe fødsler. (Selv jeg innerst inne er veeeldig klar over at det absolutt ikke er noe bedre enn min egen superlange). God torsdag:)

    SvarSlett
  49. Jeg gråter hver eneste gang jeg ser Fødeavdelingen. Mannen har bedt meg om å se det når han ikke er hjemme......

    SvarSlett
  50. Jeg gråter også enormt under fødeavd. Jeg lar meg fascinere - jeg ser alt jeg kan komme over. Gledet meg til min egen fødsel - tross at den varte fra tirsdag til fredagskveld på sykh med rier. Jeg gleder meg til nestemann!

    Håper dere har det fint vennen!

    KLEM

    SvarSlett
  51. Å, ja- veldig fascinert, men mest å snakke om de med andre damer (som har født, vel og merke. Forstått at dette temaet er for innvidde). Likte godt "Jordmødrene", men det holdt med den serien. (Kan også bli litt irritert på de verste dramaqueensa.)

    Jeg er ganske nøktern spirituelt sett, men det å føde var stort- å hilse på urkvinnen i meg liksom. Har aldri vært så høy på meg selv som etter førstemann.

    Og sånn apropos-
    Da vi skulle utskrives fra sykehuset presterte mannen å få nyresteinsanfall. Rett ned på akutten, der en sykepleier greide å si til oss noe sånt som at "smertene ved
    nyresteinsanfall er målt til høyere enn fødsel"... Grrr...

    Er glad for å ha vært med på det, og er litt trist for at det er over.

    Lurer litt på hva som har foregått på toppen av hodet til denne babyen...

    SvarSlett
  52. Jepp, folelsene tar over her ogsa. De mannlige medlemmene av familien himler med oynene og 'forstar' bare ikke...;-)

    Hos meg ble det av ulike grunner bratt keisersnitt, sa jeg gikk aldri gjennom de 'urkvinne-brolene', men jeg tror ikke jeg trenger savne dem...

    SvarSlett
  53. Jeg har ikke sett "fødeavdelingen" enda, men kanskje jeg skulle få det med meg?? Blir alltid utrolig rørt når jeg ser fødsler, og er selv av typen som kunne født "hver dag". Det er det mest fantastiske og råeste jeg noen gang har gjort og synes ingenting er mer magisk enn akkurat dette. Smertene går jo over, og er absolutt noe man overlever, og det er jo så utrolig at kroppen vår får til dette - som regel helt av seg selv...

    Umiddelbart etter fødselen av sistemor, ble jeg utrolig trist over at jeg ikke skulle få oppleve dette igjen - for 2 holder lenge for meg:-)

    SvarSlett
  54. Camilla: Han på bildet hadde akkurat kommet ut - de rakk ikke å tørke av alt før mannen min kastet seg over kameraet. Blodet er ikke fra ham....

    SvarSlett
  55. Det er godt og vondt å se på, og jeg kniper igjen både her og der. Det er godt å vite at jeg skal gjøre det en gang til :)

    SvarSlett
  56. Etter å ha blitt snytt av min egen kropp og endt opp med 4 keisersnitt, elsker jeg å se andre føde så normalt som det går ann;-D Jeg blir rørt og snufser(tuter) hver gang jeg ser et lite menneske komme til verden!

    Klem fra Grete

    SvarSlett
  57. Å ja! Til min manns store fortvilelse. Han liker nemelig ikke å se på det;) Ikke på tv i allefall.

    Jeg er også glad for å ikke gå igjennom det en gang til, men som du skriver, er det også litt vemodig å ikke få oppleve det en gang til;)

    Men tre barn holder i massevis og jeg har gjort noe med saken, så her er det ingen vei tilbake. Og Gudsjelov for det!!

    Ha en fin dag.

    W

    SvarSlett
  58. JA! Hehe! Det er fantastisk å se på, og jeg griner ALLTID! :) Jeg ønsker meg ikke flere barn, men jeg skulle egentlig gjerne opplevd følelsen man får når fødselen er ferdig flere ganger. Men.. ehe ... uten alt det andre som følger med. ;)

    SvarSlett
  59. Å ja! Fødslar er OK, på TV....
    Er veldig glad for at eg ikkje skal igjennom det ein gong til :)

    SvarSlett
  60. Jar vært gjennom to ganske tøffe fødsler, mens svangerskapene var helt greie. Nå er jeg "utgått på dato" når det gjelder sånne ting, men jeg blir like rørt hver gang jeg ser en fødsel på tv, særlig når mora ligger der med den nyfødte i armene sine. Akkurat den følelsen glemmer jeg ikke, særlig sterkt med den førstefødte. Blir t.o.m. rørt når jeg hører DDE sin sang om han som kjører E6! Litt komisk nå å tenke på at jeg nesten fikk panikk da vi kom heim med den første, og jeg sa til mannen min: "Skal hun være hos oss hele tida?" Hun er heldigvis fortsatt her, etter 16 år! :-)

    SvarSlett
  61. Gåter også alltid. Og jeg er mektig fascinert. Men: Haha, aldri mer:-D

    SvarSlett
  62. Jeg elsker å se fødsler på TV, jeg får nesten ikke nok! hehe. Men håper for all del det ikke blir flere for min del. (2 barn får holde!) :) De sier jeg var heldig m nr 2 - alt det vonde og forferdelige varte bare i 30 min- men det virket MYYYYYYE lenger! Og så må jeg bare si en ting til - det verste er nesten av jordmor og min mann prater og ler som om ingenting er galt (og det er det jo ikke, men LITT hensyn går det da ann å ta når man ligger der og LIDER!) hehe :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails