Bombinga i Oslo viste seg bare å være en liten forrett før vi ble servert Helvetet fra Utøya.
Jeg reagerer med vantro, sjokk, sinne og sorg. Jeg blir forbanna fordi en ussel einstøing våger å gjøre det han har gjort. Jeg blir sjokkert over at en person har klart å gjennomføre dette. Jeg blir forferdet når jeg hører de overlevende fortelle om sine opplevelser. Og jeg blir trist når jeg tenker på de pårørende.
Men redd nekter jeg å bli.
Foto: Tommy Ellingsen
Hva med deg?
Ha en følelsesladet kveld, med eller uten ord.
Innlegg
Jeg nekter og blir redd på lik linje med deg.
SvarSlettAlle andre følelser har jeg, men frykten må og får ikke ta meg/oss
Helt enig! Blir vi redd har vi tapt, og de andre vunnet.....
SvarSlettRedd blir eg ikkje minst for ungane mine, men det skal IKKJE styre og ta over kvardagen min!!!!
SvarSlettSå enig, så enig. Vi er i sjokk og kan aldri forstå hva som kan få et menneske til å planlegge og gjennomføre en slik grusom handling. Men jeg nekter å være redd og mure meg inne. Støtter statsministeren i alle kloke ord om et åpent samfunn og fortsatt demokrati.
SvarSlettIkke redd, men sjokkert, forbannet, trist og oppgitt.
SvarSlettJeg blir redd, men det er hovedsakelig når jeg ser det enorme hatet som mobiliseres mot denne dusten. Når man ser hvor mye én manns hat kan gjøre, hvor mye kan ikke da 60 000+ menneskers hat gjøre? Hat avler hat, og fører ingenting godt med seg. Men, jeg er ikke redd for å fortsette livet, eller redd for å tro på det gode i mennesket og at vi kan reise oss igjen!
SvarSlettJeg er ikke redd. Og gleder meg over å se hvor mye godt det bor i mange mennesker, hvor mye omtanke de viser hverandre.
SvarSlettJeg er redd. Jeg er redd hatet og jeg er redd for alle andre Anders`er som sitter rundt omkring og støtter denne parodien på et menneske. Jeg er redd for at han skal få det slik han vil med åpne dører, oppmerksomhet og mer kunnskap om hans ideologi slik at flere kan henge seg på og han kan jobbe seg fram til nye aksjoner fra der han blir sittende. Han er ikke ferdig, det er sikkert. I henhold til dokumentet han har gitt ut noen timer før eksplosjonen så har jo alt gått slik han har planlagt på forhånd..... Han har kalkulert med alt... og ja... DET blir jeg redd. Jeg blir redd fordi en mann har plaffet ned 7åringer mens han lo og kom med seiersrop. Redd fordi dette er mulig for et menneske, uker etter han har hatt en blomsterkrans på hodet og smilende blitt avbildet sammen med sin kjære mor på grillfest. Dager etterpå henretter han sjuåringer i strandkanten. Jeg er glad for at det gjør at jeg føler meg redd.
SvarSlettEtter å ha lest endel av hans skriverier nå de siste 2 døgn kan jeg si at min oppfattelse er at Hitler blir søndagsskolegutt i forhold til denne dandygutten som har drept nesten 100 mennesker i ett jafs. Hans ideologi og overbevisning er ikke bare skremmende og redselsfull, men den er dypt intelligent sammensatt og det ligger en fantastisk kompetanse bak det. På nytt noe som skremmer vannet av meg...
Ja.... jeg er redd! Og alt det andre du sier. MEN!!!! Jeg står på mine føtter og nekter å la han vinne! Jeg er redd, jeg er kvalm, men jeg går gjerne først i demonstrasjonstoget for dette skal jeg beskytte mine barn mot!
I enerom med denne mannen ville jeg derimot ikke vært redd. Jeg hadde ikke trengt mer enn 2 døgn og en spiseskje...... POFF ferdig.
Eg e matt og mangler ord kjenne eg. Ka detta vil gjørr me oss ane me nok ikkje ennå, men han ska ikkje få det som han vil!
SvarSlettVarm klem
Nei, ikke redd, men mer årvåken.
SvarSlettEn god klem til deg og de dine.
Enig med deg! Frykten min får ingen!!!!
SvarSlettJeg blir redd når sånt skjer. Jeg er forbanna på denne mannen som har gjort at jeg er blitt mindre "blåøyd". Jeg blir redd når jeg kjenner på følelsene det han har planlagt og gjort på en så grusom måte får fram i meg. Men jeg vil ikke la denne frykten vinne! Jeg vil ikke hate, jeg vil ikke ønske dødsstraff for noen. Men redd er jeg.
SvarSlettTrollmora: Det er sikkert noen som vil hylle gjerningsmannen. Men de aller aller fleste mennesker har en sperre inni seg. De kan synes at han har gjort noe kult, noe tøft, noe viktig. Men de vil ikke finne på å trå over den grensa og gjøre det som har blitt gjort. De færreste er så forkvakla og feil skrudd sammen.
SvarSlettJeg leser deler av manifestet hans, og ser at han har tenkt gjennom mye. Men det han har gjort, fører til at de aller fleste av oss tar avstand. Heldigvis.
Jeg er sjokkert, uforstående, sorgtung og sinna - men er ikke redd. Det skal han ikke få meg til å bli!
SvarSlettJeg er stolt av det norske folk og våre folkevalgte og kongehuset. Det er nå det gode i menneskene kommer fram ♥
Oppgitt, sint og himmelfallen.
SvarSlettNei, jeg er ikke redd. Dette var en enkeltstående hending. Men vi må arbeide mot fundamentalismen i alle avskygninger, og fremme idealismen i stedet!
SvarSlettJeg er ikke redd.
SvarSlettNekter å bli redd.
Er veldig enig med statsministerens tale her om dagen. at vi ikke skal bomes til taushet. At det nå, mer enn før, er viktig å stå for det man mener, tørre å stå ferm. Vise at vi står sammen, støtter hverandre, at vi kjemper og trøster! At vi bryr oss!
Jeg tror nok helt sikkert det sitter en og annen et sted i verden med samme syn som denne grusomme mannen, men jeg velger å tro at vi andre er flere, at vi kan vise verden at vi er sterkere! De aller værreste vil tørre å gjøre noe sånt en gang til..
Jo, jeg blir litt redd. Men jeg vil ikke være redd. Jeg vil ikke la angsten styre livet mitt. Så jeg jobber med saken. Dessuten - hva skal man være redd for? Når dette kunne skje, hva annet kan skje? Og herregud nei, jeg har ikke tid til å gå rundt med nervene uttapå og knekke i knærne hver gang noen nyser.
SvarSlettNår jeg ser hvilket fantastisk støtteapparat vi har i vårt lille land, hvilken folkelig og inkluderende kongefamilie vi har, hvilket usedvanlig sterkt og klokt lederskap vår statsminister og folkevalgte viser og hvilket engasjement, demokrati og grenseløs godhet det norske folk viser forøvrig -ser jeg ingen grunn til at det onde skal kunne gjøre seg framtredende.
SvarSlettJeg blir redd. Og sint. Og forferdelig fortvilet. Men ikke stum. Og ikke handlingslammet. Så får jeg gråte og snakke og handle og leve videre.
SvarSlettcarrin: Jeg er også dypt imponert over det offentlige Norge. Vi kunne ikke hatt en bedre statsminister i disse dager.
SvarSlettJeg blir skikkelig redd. Redd for mine barn. Fordi det er umulig å ta forholdsregler eller forsvare seg mot slike hendelser, der det handler om avvikende individer som handler helt uforutsigbart.
SvarSlettMen nettopp derfor har jeg ikke tenkt å la ham vinne. Han får ikke skremt meg til å ta noen av hans ideer på alvor!
Jeg nekter å bli redd. Jeg reagerer med sjokk og vantro, men jeg vil ikke gå rundt og være redd.
SvarSlettDet er utrolig og uvirkelig...
(Leste innlegget ditt igjen, og ser jeg skriver det samme som deg, men jaja, da føler jeg vel det samme som deg....)
Bare signerer..,
SvarSlett- og gråter med alle de som har mistet sine kjære...
Klem,Hege.
Jeg blir redd. Jeg føler på sinne, maktesløshet, sorg...men jeg blir også redd. Er det altså feil? Jeg blir kjemperedd...
SvarSlettPå fredag var jeg redd. Nå er jeg sint. Og fortvila.
SvarSlettJeg må innrømme at jeg blir redd på vegne av barna mine. Å angripe barn og ungdom på denne måten er så utenkelig og grusomt, hva er da neste? Han er jo ikke den eneste "gale" personen der ute.
SvarSlettPå den annen side blir jeg stolt over å være del av et så deltagende samfunn, og borger av et flott sammen sveiset land.
Jeg håper vi kan gi denne mannen minimal oppmerksomhet i tiden som kommer. La lyset skinne på alt det positive som skjer i landet vårt, og la denne mannen "råtne" i fengsel.
Sitat: Når en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!
Dette sitatet håper jeg blir stående sterkt i tiden som kommer. Det vil skape trygghet, ikke redsel.
Jeg er sint, lei meg og sjokkert over at et menneske kan ha så mye hat i seg mot så mange uskyldige! Nå ser det ut til at han har kopiert manifestet fra Uma bomberen, men skremmende er han! hÅPER MANGE STØTTER OPP OM Å ikke følge fengslingsmøtet og at media i minst mulig grad gir han oppmerksomheten han vil ha i tiden fremover - ... Vi må tenke oss om så vi ikke gjør som han ønsker... Skremmende!
SvarSlettHilde
Eg er alltid redd og bekymra for eitt eller anna. Men det som har skjedd no er noko eg ikkje i min villaste fantasi kunne funne på å vore redd for.
SvarSlettOg eg vel å tru at det er noko som aldri får lov til å skje igjen. Eg har nok å vera redd for. Klem!
Jeg er stolt over samholdet i Norge. Selv har min hjemby mistet to sterke og flotte gutter. Min samboers kusine ble skutt to ganger, men overlevde! Jeg er ikke redd...men alikevel redd! For at en person kan gjøre så mye skade og mene at det var det eneste riktige å gjøre!
SvarSlettDette bildet er så sterkt, og sier mer en 1000 ord!
Denne helgen har jeg grått mye, og det ser ikke ut til å stoppe. Men i dag skal jeg som mange andre gå i fakkeltog! For å hedre, og minnes!
Jeg blir redd.
SvarSlettFor slike handlinger kan utløse at andres syke
tanker også blir iverksatt.
Det er naivt å tro at det finnes kun èn Anders.
Jeg blir trist og redd.
Redd fordi det finnes så mange ustabile, psykisk syke mennesker der ute som ikke blir fanget opp, og som ikke får hjelp.
Jeg er også en av de som blir redd, så veldig redd. Signerer i grunn bare whitebite sine ord.
SvarSlettEllers er jeg veldig stolt over samholdet vi ser i disse dager. All den kjærligheten vi har i oss.
Huff, dette er så grusomt at jeg har ikke ord.
Er ikke redd. Mennesker som gjor slike onde handlinger skal ikke fa vinne. Kjaerligheten skal vinne, ikke hatet.
SvarSlettJeg er sa stolt av a vaere norsk nar jeg ser den verdige maten mitt folk takler en slik ufattelig ond situasjon. Vi har mottatt sa mye varme og medfolelse fra venner og kjente her i England. Dette har preget alle mennesker i alle land.
klem Mette
Ikke redd. Alt i alt var det nesten bedre at det var en nordmann. Jeg er SINT og håper han blir forvart borte fra media så mye som mulig. Han bør ikke få mulighet til å snakke om hvorfor han syns dette er en nødvendighet. Nødvendighet? Sykt!
SvarSlettEr mållaus, sjokka og trist. Det som ungdomane har opplevd overgår den verste grøssar...Forferdelege historier som kjem fram.
SvarSlettEi jente, som nest eldste son gjekk på vidaregåande skule i lag med, er blant dei sakna..Det set sitt preg på ungdomen her også.
Eg er redd for kven andre som står klar til å overta "stafettpinnen" til denne gale mannen....Enig med WB.
Jeg er mest redd fordi det faktisk finnes sånne neandertalere av noen mennesker iblant oss...det finnes mennesker som vil kneble en hel nasjon. Men det han gjorde, var å samle oss, han skal ikke stoppe oss,aldri har ordene DEMOKRATI, TOLERANSE, MEDMENNESKELIGHET, FLERKULTUR OG KJÆRLIGHET betydd mer!
SvarSlettNei, blir vi redde har vi jo tapt.
SvarSlettEnig med deg. Men det er lettere aa velge aa ikke vaere redd for seg selv, enn aa ikke vaere redd for barna sine...
Uff saa uhyggelig hele greien.
Redsel har ikke vært en følelse jeg har kjent på heller. Mye sinne, vantro, sjokk og sorg, men ikke redsel. Vi mangler fortsatt en slektning, ikke ei jeg kjente og hadde kontakt med, men det er likevl familie. Det gjør at man føler mere nærhet til det på en måte. Tenåringen her hjemme har lagt ned veto, man nevner ikke ugjerningsmannen med navn, vi skal aldri si navnet hans, aldri. Nå håper jeg at min slektning og resten av de savnede blir funnet, de må bli funnet. Om ikke annet fortjener alle de som elsket dem å få hjem sine kjære.
SvarSlettJeg synes dette er en litt merkelig diskusjon. Jeg synes ikke det avgjørende er hvorvidt man kjenner frykt eller ikke. Ingen bør skamme seg for å kjenne redsel i denne situasjonen. Jeg har personlig vanskelig for å forestille meg at noe mer skremmende kan forekomme i virkeligheten, kanskje med unntak av at en eller annen Priklopil skulle få tak i et av barna mine.
SvarSlettOm man mener man kjenner redsel kan jo henge sammen med hvor mye fantasi man har, hvor mye empati man har, eller bare hvordan man definerer følelsene sine. Man kan ikke selv velge å kjenne redsel eller ikke. Det viktige er jo at man ikke lar redselen styre seg. Mot er per definisjon å overvinne sin egen frykt, er du ikke redd kan du heller ikke være modig!
Vi nordmenn har aldri vært noe feigt folkeslag, og vi skal heller ikke la denne mannen skremme oss til å endre vårt samfunn. Jeg står for at hans handlinger har gjort meg redd. Det betyr ikke at jeg lar redsel styre meg.
barbarella: godt poeng, men jeg tror det er det vi egentlig snakker om ale sammen her. MOT. ikke den indre frykten, redselen for å bli fratatt barna våre, redselen for å dø - den har vi jo alle? men det å overvinne den, å likevel tvinge seg selv til å leve i frihet, til å la hyttedøra stå ulåst om natta som man alltid har gjort - selvom man går med bilder av monsteret på netthinnen og lar fantasien (les: frykten) løpe løpsk. det er DET som er så viktig nå. å leve som om ingen kan true oss, å ikke la frykten kneble oss.
SvarSlettjeg er pissredd jeg, for en sånn galskap kjenner jo ingen grenser. men livet mitt skal jeg leve åkke som.
*maria
ps pia: det bildet, det rører meg sånn! så sterkt!
Jeg blir redd, men det er mest fordi datteren min sitter foran TV'n og sammenlikner faren sin med denne syke mannen. WTF?!?!!!!
SvarSlett