Vel overstått. Og reaksjoner

Til veslas store sorg er nå VM over.
Hun kan liksom ikke fatte og begripe det.
Hver morgen den siste uka har vi giret oss opp før TV-sendingene.
Vi har hatt våre faste rutiner (for slikt er viktig for småtasser), sånn som maling av kinn og kropp i rødt, hvitt og blått, spilling av Ja vi elsker på blokkfløyte og øving på heiarop.
Da sendingene startet, satt vi klare med hver vår Red Bull, en stor Hjemmelaga og litt chips.
Vi har jublet over de norske triumfer, vi har gryntet som griser hver gang Northug har passert en svenske i sporet og vi har funnet noen nettsider der de selger kledelige kjoler som vi vurderer å tipse skijentene om. Sånn til neste avslutningsseremoni.

Her kommer noen reaksjoner fra VM-dagene som gikk:

Pur glede før femten-kilometer`n. Fellesstart er bare herlig!

Forbauselse over at Peru faktisk ikke var med!

Øving av nasjonalsang.

Ord som furet og værbitt kan være vanskelig for en ettåring, men øvelse gjør mester!

Krokbøyd av latter over Northugs morsomheter. Den karen vet å si det!

Sorg og sinne over dårlige resultater i kombinert!

Men nå er det altså over. Og alt vi føler, er en stor tomhet. Ja, jeg vil gå så langt som å kalle det en slags sorg, rett og slett.

Ha en uforglemmelig dag, med eller uten minner!