De vanskelige takkingene

Dette med takking er vanskelig, synes jeg.
Jeg er ingen solstråle som jubler og roper ut "TAKK, alle sammen! "  og kliner til med et hjerte eller to. Men det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig. For det er jeg. Så absolutt.

Jeg vaket rundt i kommentarfeltet inne hos Foreldremanualen for å komme med en eller annet hyggelig kommentar for å vise at jeg satt stor pris på å bli nominert. Og jeg har startet på det ene innlegget etter det andre for å takke for nomineringer, stemmer og støtte. Men jeg klarte ikke å finne på noe. Det ville bare blitt vas. Og ironiserer du der du egentlig burde vært dønn alvorlig, slår det feil ut.
Jeg har vært redd for å framstå som for selvsikker, for selvgod, for ovenpå.

Derfor har det vært stille med den takkinga.

Jeg prøver så godt jeg kan å være oppmerksom med kommentering inne hos dere. (Og når jeg kommenterer, er jeg faktisk høflig og hyggelig, har dere lagt merke til det?) (Okei, hos et par av dere er jeg mer småfrekk...) Men selv med kommentering rekker jeg ikke over alt og alle.

Fra Weheartit

Men igjen: Jeg ER glad for (og veldig stolt av) å bli nominert som årets morsomste mammablogger.
Og jeg er veldig glad for at jeg vant.
Jeg SETTER PRIS på all vennlighet og oppmerksomhet dere viser.
Og jeg skulle så veldig gjerne ha fått gitt noe tilbake.
At jeg ikke takker og klemzer i hvert innlegg, betyr ikke at jeg er overlegen eller utakknemlig.

Så takk.

Og nå tar jeg meg en bloggfri dag eller to:)

Fra Weheartit

Ha en takknemlig dag, med eller uten klemmer!