Blinde barn. Og barberte katter

Jeg har kjørt vesla ned i sentrum, og i skrivende stund regner jeg med at hun stabber rundt med mørke solbriller og Golden Retrieveren Martin ved sin side, mens hun gjør sin plikt og trekker stemmer for mora si.

Hun har jo ikke så vanvittig stort ordforråd, for å si det rett ut, og det vil ikke gagne bloggen min hvis hun kun babler "Do deee! Katt! Deisiii. Pakkapakka...borte!" der hun slepes rundt av Martin.

Derfor har jeg utstyrt henne med en liten plakat som henger rundt halsen hennes, med teksten
"Hjelp meg sånn at jeg lettere kan møte framtida,
vær så snill og stem på mora mi, Pia"

Sånt veit jeg selger.

Det var lettere i fjor, da hun var en ekte baby. Da plasserte jeg henne litt sånn sammensunket og siklende i en rullestol utafor Rema. Gutta sto ved siden av og delte ut små lapper med nettadressen til Foreldremanualen. Katten sto nybarbert og bedende ved siden av. Og folk gikk mann av huse for å stemme.

Bilde fra photobucket

Måtte det samme skje i år.

Og har ikke du stemt ennå, har du sjansen til å gå inn her. Og, ja, bare gå litt lenger ned på siden.

Ha en bedende dag, med eller uten skam i livet!