søndag 31. oktober 2010

Herlige, heslige Halloween.

Jeg ga kanskje inntrykk av at her skulle det bli en heidundranes feiring av Halloween.

Da må jeg bare få opplyse om at jeg noen ganger kanskje tar litt av når jeg skriver.
Og det er ikke alltid mine voldsomme visjoner blir satt ut i perfekt praksis.

Men alt i alt har vi hatt en gledens dag.

Ettåring fikk jage brødre med blodig kjøttøks, men ble ellers skånet for grusomheter.
Hun ble verken tvangsutkledd som Dracula, ei heller trillet rundt i tussmørket på jakt etter godsaker.

Noen bloggtriks har man da snappet opp, og vi klarte å lage oransje smørkrem til muffinsa.
Eller køpkejksa.

Og istedet for det berømmelige kirsebæret på toppen, slo vi til med spiselige heksehender, avkappede føtter og spøkelser.

(De flotte muffinsformene kan ikke spises, og er kjøpt på Rema)


Far moret seg med teatersminke, og burde kanskje lære seg riktig dosering av neseblodet.

Mor har jo alltid et artig utseende, og trengte kun å supplere med et par stilige gresskarbriller for å få den rette halloween-looken.

Sønner fikk kle seg ut etter eget ønske.


Å kle seg ut og sminke seg er stas, men det aller beste var kanskje å få slappe av med en stor bolle godterier foran TV-n på en søndag. 




Ha en fortsatt skremmende Halloween, med eller uten knask!

lørdag 30. oktober 2010

Om deling. Og ukeplan.

Mange ganger snubler jeg over lure ting og tang på nettet. Noen ganger tenker jeg at "HUN skrev jo om det, da kan jo ikke JEG komme og skrive om det samme!" Men så begynner jeg å skjønne at det er faktisk det mye av blogginga dreier seg om. Deling. Deling av tips, idèer, tanker. Det jo en stor fordel at vi blogger om diverse produkter - det gagner jo produsenten. Som oftest.



Akkurat nå leste jeg inne i bloggen BO med barn om denne ukeplanen, som jeg falt for. Det er jo en vanlig familiekalender, men i stort format. Man endrer den uke for uke - det er bare å skrive ivei på pleksiglasset med en whiteboardtusj.

Også fra ukeplan.no

Og det er GOD plass til å føre opp diverse avtaler, spilletimer, kamper og møter. At man kan gjøre kalenderen personlig og dekorativ ved å få på bilder av alle familiemedlemmene, er noe jeg har sansen for.
(Julegavetips, min kjære?)

Og mens jeg er inne på deling via blogg - husk at du har sjansen til å vinne en Staycation - klikk deg inn her og prøv sjansen!

Ha en god lørdagskveld, med eller uten deling!

Halloween.

For noen år siden himla jeg med øynene over Halloween. Slikt meningsløst idioti. Galskap! Fjas og fanteri! Ingenting for meg!

Men så har jeg begynt å tenke. Og innsett at sånn tenkte gæmlisene da internettet kom. Og da mobiltelefonen kom. Ja, går vi langt nok tilbake, så himlet gæmlisene forarget over Elvis sin usømmelige musikk og hoftebevegelser.

Og disse melankolske tankene har gjort at jeg har blitt mer positiv til Halloween.

Jeg har ymtet frampå at vi kunne bli med på det mer koselige arrangementet HalloVenn.
Men da ser bare gutta på meg og sier "DAAH! Halloo!!"
Så jeg må stirre tilbake og svare "Okei... Hallo...."

Så nå blir det Halloween, om ikke i så enormt omfang.
Som de gamle grekerne så kjekt pleide å si : If you can`t beat them - join them!

Og det skal jeg så sannelig gjøre.
Jeg skal joine kidsa så det holder.
Min litt monsteraktige kropp skal gjøres mer monstruøs. Negler, hår og tenner skal farges oransje. Og høyt i toppen skal det blanke, skinnende gresskaret plasseres.

Fra clipart for free

Gutta er i ekstase og skal kle seg ut som gjenferd, Frankenstein og proffe fotballspillere.

Jeg er litt usikker på om jeg skal trekke vesla inn i Halloweenprosjektet, men det er vel ingen tvil om at ettåring utkledd som Darth Wader eller Gandhi vil trekke myyye godteri.
Og det er jo det som teller.
Så hun skal plasseres utenfor alle naboers dører, og jeg skal lære henne til å si "Mamma Jeg elsker Stratos! Og firkløver!"
Så skal hun rekke fram ei lita sinkbøtte, flekke tenner og si "GRRRR!!" (men akkurat det der vil vi streve litt med, for hun har ikke helt teken på R-lyden. For å si det mildt)

Ha en herlig halloween, med eller uten kostyme!

fredag 29. oktober 2010

Modne mødre. Og litt av et inntrykk på helsestasjonen!

Jeg har brukt de siste dagene til å komme meg etter den grusomme granny-opplevelsen.

Jeg må vel bare jogge til korset og innse at jeg er det noen kaller en moden mor. Gæmlis. Godt voksen.

Jeg prøver krampaktig å være ung. Det ytre har jeg ikke helt kontroll på, men det er jo det indre som teller.

Og innvendig prøver jeg å holde meg ung. Eller drit-ung, som en av mine sønner ynder å si.

Nå forbereder jeg meg til neste gang jeg skal møte opp på helsestasjonen med dattera mi.

Jeg tenkte at jeg skulle begynne med å rope ut på en ung, kul måte What`s up in the healthstation?!! og så skal jeg prøve å klaske high five med kontordama, som sikkert vil stirre målløst på meg.

Jeg skal kjekt rope WORD! når jeg blir ropt opp av helsesøster, og så skal jeg løfte kjapt på øyenbryna et par ganger og blunke og si Yo sista! når vi kommer inn på helsesøsters kontor. (Eventuelt Yo healthsista - der har jeg ikke helt bestemt meg).

Og så skal jeg si WORD igjen, sånn i tillfelle de ikke har fått det med seg. Men også for å teste ut når det egentlig er passende å si WORD.
Sånn outfitsmessig kunne jeg tenkt meg disse fra cafepress, og så noe tettsittende med leopardmønster oventil, kanskje? Supplert med UGGS og sinkøredobber. Og vintage auberginefargede ullstillongs.

Når helsesøster spør om alt går bra, skal jeg svare seffer`n! Så sier jeg Chill, baby til vesla som springer rundt, før jeg så kjekt kaster meg ut i en headspin mens jeg roper WORD! Og så blir jeg sikkert kasta ut mens jeg indignert roper SERIØØØST?!!

Jeg skal også sørge for å ha med meg litt spraymaling sånn at jeg får tægga PIA WAZ HERE  før de kommer med hvite frakker og vil frakte meg av gårde til helsevesenets egen lille "Staycation".

Og jeg innser mens jeg sitter og skriver at det er veldig patetisk å prøve å være en kul mor. Når man absolutt ikke er det.

Ha en cool dag med eller uten hippe fraser!

Word!

torsdag 28. oktober 2010

En vanlig hverdag. I tekst og bilder. Og flairbartending?

Blir det lange dager?, spør noen meg om. Sånn tilfeldig, etter at de har sett at jeg ligger på gulvet i stua med beina til værs, mens jeg fotograferer et par lodne tøfler og har en ettåring kravlende over meg.

Eh, nei. Egentlig ikke. Den siste gutten har akkurat gått til skolen før den første gutten kommer hjem.

Jeg og vesla koser oss hjemme med bøker, leking, tulling, herjing. Og så er vi ute og ser etter en katt, eller kaster to høstløv i lufta mens vi roper "Hooooii!"

 Når første bror kommer hjem, blir vesla glad, for da kan de leke med små figurer.

Så kommer lesehestbror, og da kan de lese sammen.

Så kommer databror. Og når de alle fire er samlet, pleier de selvfølgelig alltid å løpe ut sammen i det flotte høstværet, lykkelige og frydfulle og hånd i hånd, på jakt etter seljefløyter eller gråstein som de senere kan lime opp på en stor plakat og lage en flott collage.

Bortsett fra akkurat denne dagen. Da samla de seg foran dataen.

Men fortvil ikke. De ser ikke på voldelige krigsspill, de ser på "De ukjente" på NRKs nettsider.
Og drømmer om framtidige yrker som fakir og flairbartender.


Vet du hva en flairbartender er?

Ha en vanlig kveld, med eller uten søsken!
Har du ennå ikke sett at du kan få et gratis hotellopphold? Klikk her!

Ball. Og tøfler

Det er veldig som jeg kjører på med tøffelinnlegg. Men vi er da inne i tøflenes høytid, er vi ikke?
Vesla sjekker ut hva hun har fått, mens storebror sørger for en flott bakgrunn.

Jeg og Namaste gjorde en deal, hun skulle sende vesla en liten hekla ball, og jeg skulle sende henne et eller annet. Annet. En eller annen gang.


Men så sannelig var det mer enn ballen som kom!

Og som den erfarne tøffel-mot-tak-modell jeg nå har blitt, slår jeg til med noen sneisne bilder.

Ha en gavmild dag, med eller uten baller!
Og husk at du har sjansen til å vinne den herligste Staycation her;)

onsdag 27. oktober 2010

Kirsebærpiken.

Juhuu! Jeg er et kirsebær! Jeg føler meg sjelden som et kirsebær, det må jeg være ærlig nok til å innrømme. Jeg føler meg sjelden som bær eller frukt. Skulle jeg vært noe, måtte det vel blitt et eple.

Uansett, all denne kirsebærskrivinga kommer av at jeg har fått en award. Både fra Mims og Ellen Sand, og jeg bukker og nikker og neier. Ja, jeg kan godt danse rundt i ring også. For det er alltid stas å bli satt pris på.

Nå er det ikke alltid at jeg bringer sånne awards videre. Mange ganger strekker ikke tida til. Mange ganger har jeg andre ting jeg heller vil skrive om, og så havner awardtakking og awardlinking bakerst i køen. Og der blir de stående. Så det er ikke av vond vilje at jeg noen ganger unngår å skrive om awardser her i bloggen. Det blir bare sånn.

Men akkurat nå trår jeg til og gjør min bloggplikt og sender den videre. For det er vel det som er greia med awards - å gi andre en oppmerksomhet. Jeg velger fem ålreite blogger som godt kan få litt mer oppmerksomhet, nemlig CamillaBondekona, Glamourløs , bydama og er underveis.
Ta kirsebærutmerkelsen hvis dere vil:)

Å, ja, så må man nevne tre ting man liker å gjøre:
Da blir det noe så spennende som
1) tulle
2) lese
3) skrive

Og så skal man vise et favorittbilde. Det er jo veldig lett....NOT! (Okei, jeg vet at det ikke er kult lenger å si NOT. Men opplys meg - hva skriver man isteden?)

Mine favorittbilder akkurat nå er de som vi tok hos fotograf Trine Bjervig. Jeg har lagt de ut tidligere, men en god ting kan ikke vises for ofte.

Mine fire kirsebær


Ha en fruktbar dag, med eller uten kirsebær!

Og husk at DU har sjansen til å vinne en Staycation og få en opplevelse av å være "a cherry on top", eller et kirsebær på din kjæres kropp. Sjekk her.

tirsdag 26. oktober 2010

Vil du vinne et hotellopphold?

Jeg higer etter ei natt i fred og ro. Ei natt i rene senger. Å kunne få spise frokost i stillhet, uten å måtte skuffe i seg ei kneipskive med den ene hånda mens jeg hindrer håndgemeng mellom brødrene med den andre hånda. Og skyver vannkoppen bort til ettåringen med foten.

Men nå! Endelig!

Jeg skal av gårde på Staycation!

Staycation har jo gått som en farsott gjennom bloggverdenen, og jeg har prøvd lykken, gang på gang, uten hell. Men nå altså! Jeg får en Staycation, og, enda bedre, jeg får gi bort en Staycation til en av dere!

Her kan du lese mer om Staycation, som da ikke er noe verre enn et fiffig navn på et hotellopphold på et Scandichotell.

Sjøl stikker vi inn til Oslo.

Det første jeg tenkte da jeg fikk beskjed om at jeg fikk en Staycation, var at jeg måtte dra aleine. Det er ikke alltid så lett for oss begge to å slippe unna heimen. Jeg kvier meg for å være borte fra vesla, men tenkte at så lenge hun var hjemme med sin far, ville det være greit.

Jeg tok et sømmelig bilde av meg selv med lett innsunkne kinn og med et lite touch av trutmunn. Så laget jeg en Staycationfilm.

Men så skulle jeg prøve å lage en Staycationfilm. Og innså at her var alt duket for romantikk. Det ville kanskje bli stusselig å dra helt aleine. Ludde er ikke alltid en fullgod erstatter.
Pia og Ludde boltrer seg i sengehalmen. Slikt kan forekomme på en Staycation!

Så jeg får vel ta med meg mannen. For han fortjener det nesten like mye som meg. Vi kommer neppe til å spise av hverandres kropper, men vi skal forsyne oss desto mere av den økologiske frokostbuffeten.
Og så skal det bli ålreit med en kveld med kun oss to. Det begynner å bli noen år siden. Et lite avbrekk fra en hektisk hverdag tror jeg vil gjøre godt for kropp og sjel og alt sånt.

Ludde blir byttet ut med min kjære når vi skal av gårde på vår Staycation. Men jeg kommer nok til å beholde den kledelige trutmunnen under hele oppholdet.
Men over til deg:
Vil du vinne et opphold for to personer på et av Scandics flotte hoteller ?

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det med trekninga.

Jeg unner jo en sånn som meg å vinne.
En som ikke har hatt en hel natts sammenhengende søvn på noen år.
En som er vant til å ligge med et barn klebret inntil seg hele natta.
Eller at barnet kravler opp og sovner godt liggende tvers over halsen din, som et ellevekilos blylodd, liksom.

Eller en som veldig sjelden har tid for seg sjøl, langt mindre tid sammen med sin kjære.

Men jeg synes alle skal få en fair sjanse til å vinne.
Så alt du trenger å gjøre, er å legge igjen en kommentar til dette innlegget!
Du trenger ikke å skrive et hjerteskjærende innlegg om hvorfor akkurat du fortjener å vinne. Jeg kan ikke sitte her og vurdere hvem av dere som er aller mest sliten. Jeg tør vedde på at de aller fleste ville ha kost seg på en Staycation, slitne eller ei.

Men jeg vil gjerne at du skriver hvilket Scandic hotell du gjerne vil besøke! Har du ikke egen blogg, må du legge igjen mailadresse, sånn at jeg kan få tak i deg hvis du vinner.

Jeg trekker en heldig vinner 1.november, og mens du går i spenning og venter på resultatet, kan du jo more deg med å lage din egen lille videosnutt her som du siden kan sende til din kjære som et lite hint på hva han (eller hun) kanskje har i vente;)

Dette er da bilder fra min lille videosnutt.

Dessuten kjører Scandic et flott kampanjetilbud nå, så det går an å booke sin egen Staycation hvis du ikke skulle vinne! En ikke så dum idè ville være å slå til med det tilbudet nå før julestresset er i gang for alvor;)

Lykke til!

Ha en avslappende dag, med eller uten Staycation!

Mitt husmoromdømme. Og cakepops.

Liv-Inger skriver om omdømmebygging. Jeg føler ikke at blogginga mi gagner mitt omdømme som husmor. Men - who cares? Det har aldri vært noe mål for meg at folk skal huske meg og beundre meg for mine utrolige husmoregenskaper (hva nå det egentlig er...?)

Men her kommer noe som nok vil løfte mitt husmoromdømme til uante høyder.

Jeg har nemlig laget cakepops! Og, som vi alle vet, er jo cakepops, eller cake pops, noen kakekuler på en pinne.

Jeg ble veldig inspirert av denne kvinnen, og tenkte jeg skulle trå til.

Jeg begynte meget bra - slang sammen noen brownies, smør, fløte og mariekjeks. Og melis. Trilla ut kuler, lot de stå litt i kjøleskapet, før jeg dyppet pinner i hvit, smeltet sjokolade og stakk dem inn i de lubne kulene.

 Så skulle jeg smelte mer hvit sjokolade, og da skar det seg jo helt, med en liten eksplosjon i microen.

Men jeg ga meg ikke, og til tross for en glimrende start, ble det et middelmådig resultat. Sånn estetisk.

For også på kakefronten trøbler jeg med estetikken, men du verden så mye litt kreativ fotografering kan framheve. Og skjule.

Og du verden så imponerte ungene ble da de så disse små lekkerbiskene.


Og du verden så kvalm noen blir av å kjøre i seg en håndfull cakepops.
Og du verden så lykkelig andre blir for å få tilgang til slike sukkerholdige herligheter.
Ha en imponerende dag, med eller uten pinner!
Og så kan dere allerede begynne å glede dere til neste innlegg - sjekk her for å få et hint;) Her snakker vi givvavej!

mandag 25. oktober 2010

En grusom hverdagsopplevelse.

En gang i mellom skjer de mest grusomme og utrivelige hendelser.

I dag var jeg ute og handlet sammen med min vesle datter. Hun hadde på seg en ny, flott strikket heldress som hun akkurat har fått av sin oldemor.

Hun tusler rundt så glad og lykkelig som bare en ettåring kan. Så møter vi en gammel dame. En eldgammel dame. Som bøyer seg ned mot vesla og sier "Så nydelig dress du har! Er det mamma som har strikka den til deg?" 

So far, so good. At dama faktisk tror at jeg kan trikse fram noe så enestående som en strikka dress, synes jeg bare er hyggelig. Men så ser dama opp på meg og sier "...eller er du kanskje bestemora?"

Jeg velger å overhøre den veldig "artige" kommentaren, og smiler til henne og svarer høflig "Det er faktisk oldemor som har strikka!".

Da ser dama forskrekket på meg og sier "Å, er du oldemora hennes!?"

Jeg vurderte et øyeblikk der og da om jeg skulle begynne å frese, spytte og sparke etter lårhalsen hennes. Men som den høflige kvinnen jenta jeg tross alt er, smilte jeg bare ekstremt uvennlig og snurt og mumlet fram at jeg var barnets mor. Og så gikk jeg lett og ledig derfra.

Ha en forarget aften, med eller uten eldre damer!

Tida flyr!

Ja, det orginale uttrykket der ynder jeg å bruke. For sannelig går tida fort!

Vesla klarer å åpne en pakke servietter og slenge alle rundt omkring lynkjapt.

Hun drar utover en rull med plastposer raskere enn sin egen skygge.

Hun kaster brødskiver, agurk og skjeer ned på gulvet i løpet av sekunder.

Doruller, bleier og sokker havner i toalettet før jeg rekker å gripe inn.


En ellers alltid ryddig stue omgjøres fort til en slagmark.

Aviser maltrakteres på no time.

Og litt for raskt klarer hun å trykke på fjernkontrollen, og takket være altibox sitt geniale filmleieopplegg, har vi nå fort og gæli fått bestilt oss den sikkert så gripende filmen Space Cowboys.

Ha en rask dag, med eller uten hurtighet!

søndag 24. oktober 2010

Pølser. Og tyv

Dette blir ukas desidert minst gjennomarbeida blogginnlegg.


Men skitt, la gå, som noen sier.

Her kommer selve blogginnlegget:

Vi har en liten pølsetyv i hus!

Og nå er blogginnlegget så og si ferdig.


Ha en fleskete dag, med eller uten pølser!

(Okei, okei, lite arbeid med dette blogginnlegget, men jeg brukte ganske lang tid med de pølsene)

(Nei, de er ikke fettfrie, de er spekket med fett og andre ulumskheter. Og ja, jeg forer ungene med sånt innimellom)

lørdag 23. oktober 2010

Latter

Jeg fikk en utfordring av Svimelaura, som enkelt og greit lød:
Når lo du sist og hvorfor?
Lånt fra nrk
Lett som en plett, tenkte jeg, men egentlig ikke. For jeg synes mye er morsomt - det gutta sier, det vesla gjør, ting jeg hører, bilder jeg ser, ord jeg leser.

Så jeg får rett og slett gjøre dette latterinnlegget ganske så kjedelig og være ærlig å si at jeg lo sist for noen minutter siden da jeg så Trond-Viggo aka Vaktmesteren synge "Nei, så tjukk du har blitt" på NRK. For det var artig å se nyhetsankeret Christian Borch stå og spille gitar på et monopolspill. Sånt humrer jeg av.

Så skal utfordringa sendes videre, og da plukker jeg bare kjapt ut Hello Baby Lou og 3prinser.

Nå er det den store reisen på tv, og jeg ønsker dere en hyggelig aften, med eller uten latter!

Tøfler. Og uelegant fotografering.

Når man blogger, er det liksom en sånn greie med at man skal ta bilde av føttene sine.
Eller skotøyet,da.
Jeg har kjøpt noen kule tøfler etter å ha blitt tipsa inne hos Ida.


Og så har jeg brukt ganske lang tid på å få tatt bilde av tøflene.


 Jeg KLARER ikke å gjøre ting fint! Er ikke det rart? Noen kan gjøre ting fint. Delikat.

Jeg klarer å gjøre ting litt rart. Men det får holde.

Jeg skulle vise dere to smale, små føtter med kule tøfler som ikke loer mot hvit, ren bakgrunn.

Men så blir det det motsatte. Bortsett fra at tøflene er kule, da. Og de har sånn anti-skligreier under, sånn at jeg ikke seiler ned trappa når jeg skal ned for å skifte bleier på vesla.

Ha en tøff dag, med eller uten spesielle vinklinger!

fredag 22. oktober 2010

Ut av skapet. Og bleiebuzzing

Jeg ser at et par medbloggere står fram som Buzzadorer. Vel, da gjør jeg det også - jeg retter meg opp, og sier med høy, klar og stolt stemme : "Hei. Jeg heter Pia og er Buzzador!"

Jeg lot meg verve av en viss annen medblogger, og jeg lot meg friste av spennende vareprøver, kampanjer, testing.

Jeg så for meg testing av Sunwing Resorts og Radisson hoteller, Volvoer og taxfreesjappa på Heathrow. Kanskje jeg kunne teste ut et hjemmekinoanlegg eller et fryseskap. En mascara. En vase! Et eller annet!!

Hittil har jeg fått teste ut Pampers. Pampers Active Fit. Det vil si - det er dattera mi som har fått testa bleiene. For meg er et bleieskift et bleieskift.

Jeg kan vel si at bleiene er tynne og snasne, og har lekker dekor.


Men vesla, hva sier hun?

Hun har satt seg godt inn i bleienes vidunderlige egenskaper.

I løpet av testperioden har hun kommet med utsagn som: "Mor! Sett på meg en Pampers Active Fit, som vil holde meg tørr selv i de mest energiske lekestunder!"

Når vi sitter og leser om en katt som er glad i en kanin, kan hun plutselig se opp på meg og si "Mor! Disse bleiene har en kjerne som består av superabsorberende materiale, ikke bare vanlig cellulosevatt, slik som i andre bleier".

Når hun åpner alle skuffer og kaster stearinlys utover, kan hun plutselig si forundret "Mor! Denne brede og elastiske mansjetten gir god passform og hindrer lekkasje!"

Og mens vi er ute og kaster høstløv på hverandre, sier hun lykkelig "Mor! Min følsomme hud blir beskyttet av dette nye og myke yttersjiktet! Og så sannelig - den myke utsiden lar min hud puste!"


Så hun er jo så hæppy en unge på snart 14 måneder kan bli, og vi må nok etter denne testperioden slutte med bleievingling, og kjøre på med Pampers. Active Fit.

Og jeg skal skrive buzzadorrapport til de i buzzadorkvartalet blir grepet og tårevåte, og så skal jeg stille frisk og rask til neste kampanje.
Kanskje det blir for Zalo? Sloggi? Kornmo kjeks?

Ha en reklamefri dag, med eller uten kampanjer!
Related Posts with Thumbnails