søndag 28. februar 2010

Baby. Og sol.

Før vi dro til Thailand, satt jeg meg jo inn i emnet baby og sol, som seg hør og bør. Og konklusjonen ble at baby under 6 måneder skal skånes for sol. De skal holdes i skyggen. Gjerne ha på seg en tynn, langarma genser. De tåler ikke solkrem. Hold dem for guds skyld unna sola!

Og så kommer du til Thailand, da, hvor det er drit innmari varmt, og det ville vært barnemishandling å kle på en baby en langarma genser. Og så skal de ikke smøres, ei heller utsettes for direkte sollys.

Så vi løp fra hotellrommet til frokostbuffeten hver morgen, mens vi skånet henne det vi kunne for dette direkte sollyset.

Vi burde vel dekket henne med et teppe eller en liten burka, men det synes jeg også ville vært barnemishandling i førti graders hete. Så vi valgte løpinga.

På slutten av ferien drista vi oss til å smøre henne litt på armer og bein med solfaktor 50. Og nå tenker dere nok at den stakkars smurte ungen fikk utslett eller store, væskende sår på kroppen. Men neida, ikke så mye som en liten blodfyllt blemme var å se. Ingen illeluktende lilla byller dekket kroppen. Hun tålte det! Nå er det jo for tidlig å si noe om senvirkninger,da. Kanskje hun kollapser neste uke på grunn av solkremen.

Men enn så lenge virker hun riktig så frisk. Blek og glad.

Ha en herlig kveld! Med eller uten solkrem!

lørdag 27. februar 2010

Reklame. Og give-aways

Det er stadig folk som gir bort de flotteste ting i bloggene sine. Og det er stadig flotte blogger som absolutt fortjener litt reklame.

Jeg er elendig på å fikse sånne bilder ytterst på siden her, hvor du kan klikke og så VIPS er du inne i en blogg der du kan legge igjen kommentar og så kan du vinne noe flott. Eller du kan bli fristet til litt sleppehendt bruk av visakortet. Men jeg vil gjerne drive litt reklame for følgende blogger. (Og dette gjør jeg av egen, fri vilje):


Hvis du går inn her, har du sjansen til å vinne et flott smykke! Monome har butikk inne på epla - ta en titt - masse flott!
Ring fra Monome

Randi lager de flotteste smykker. Og mye annet flott! Besøk hennes butikk. Hun har akkurat hatt en sånn give away, så der var jeg litt seint ute, gitt. Men Randi, du kan vel kjøre i gang med en give away til?...

Kjolene til Ellen Sand! Jeg har nevnt dem før, men gå inn og sjekk da! Hæ?! Hva gir du meg?! Er ikke dama flink, kanskje? Stjernetellerkjolene er jo bare så lekre og lekne!


Og sjekk lappeteppene inne hos Budeia på epla! Herlige farger og retromønstre!
Skjønn baby på skjønt teppe fra Budeia

Snøstorm kjører på med nok en give-away! Helst vil jeg vinne sjøl, men jeg vant forrige gang. Så du får henge deg på nå.

Og så må jeg jo minne om denne fantastiske give awayen, som trekkes på mandag! Hvis du undrer deg over denne fetisjen for tovet ull, får du lese i bloggen min. Halve januar og begynnelsen av februar ble dedikert til tovet ull og tøvet tull.
To herlige boller i tovet ull og to kjøleskapsmagneter kan bli ditt!

Ha en gledens helg, med eller uten vinnerlykke. Eller shopping!

fredag 26. februar 2010

Seks måneder! Og søvn.

For et øyeblikk siden var jeg nede på fødeavdelingen og pressa ut nok et vidunder, nummer fire i rekka. Og nå har dette vesle vidunderet altså blitt seks måneder. Et halvt år! Hva gir du meg, spør jeg bare? Nå har vi ei lita tulle med lubne lemmer og en hårsveis a la Vidkun Quisling.
Dagens "bursdagsbarn" poserer med kul ugle fra Barbro.

Hun har vært langt vest (Bergen) og langt øst (Thailand). Hun har fått sin første skarpe tann, og en av brødrene hennes mener nå at mine dager er talte, siden hun har begynt å bite mens jeg ammer. Snart tar hun en jafs, og om et par måneder er hun et kjøttetende monster som har fortært sin egen mor.

Vi er i det store og hele meget fornøyd med vesla, hun er blid og glad og har en hes latter som vi hører ofte. Men en ting er ikke helt topp. Og det er søvnen. Så til alle dere som får høre fra meg at "jeg sover sammen med vesla, så får hun forsyne seg når hun vil" : altså, dette er sant, men det er ikke metoden å følge hvis du ønsker å våkne glad og uthvilt hver morgen.

Jeg trudde at med fire barn skulle jeg fatte dette med babyer og søvn - oppdage koden, se tegninga, løse kryssordet, forstå sammenhengen. Men nei. Jeg og babysøvn suger. Big time.

Når hun trilles, sover hun godt. Ja, noen ganger sover hun nesten en hel time! Her er hun i Thailand.

Jeg trøster meg med at det har vært sånn med de andre også. Trøsten er at jeg veit at det går seg til. Gutta sover, de legger seg sjøl, og de sover hele natta. Søvn og barn er jeg god på. Regler, grenser, rutiner, bestemthet.

En gang sovnet hun mens hun ble ammet, og jeg klarte å kle på henne og legge henne i vogna UTEN AT HUN VÅKNA! Jeg måtte bare ta bilde av denne unike hendelsen.

Men baby og søvn er jeg ikke så god på. Jeg VEIT, i teorien, alt dette med baby og soving. Rutiner. La dem finne roen selv. La far trøste. Ikke tilby pupp hver halvtime. Ikke la de sovne ved puppen. Ikke byssing og trilling i søvn. Enklere skrevet enn gjennomført. Jeg orker ikke. Lar ho ligge der tett inntil meg, hele tida.

Og trøster meg med at ho neppe våkner av ondskap, og at all nærhet jeg pøser på med nå, vil jeg få igjen for seinere.

Jeg har også erfart at vips så er de store, og vil slettes ikke ligge inntil mammaen sin og kose. Så i all min trøtthet prøver jeg å nyte. Dette går bra. Dette blir fint.

Ha en flott fredag, med eller uten nærhet!

torsdag 25. februar 2010

Thailand før og nå. Og pøking

En gang i forrige årtusen, da jeg og min kjære fortsatt var i tjueåra, dro vi med hver vår ryggsekk til Thailand. Sånn som ungdommen liker. Med pengene godt gjemt under klærne, og med Lonely Planet og Rough Guide som våre reisebibler, levde vi livets glade dager på øde strender.

Noen år seinere hadde det, kanskje ikke på uforklarlig vis, dukket opp tre barn, og vi dro nok en gang av gårde til Thailand. Med kofferter denne gangen, og til litt mindre øde strender. Men holdt oss unna den verste turisthorden. Med tre gutter på 2, 4 og 6 år ble det jo ikke akkurat en gledens flytur, men Thailand og barn er flott, fant vi ut.

Denne gangen, enda et barn rikere, dro vi på den ultimate chartertur, på megahotell med utkledde sjiraffer, vannpoloturneringer, Abba-show om kvelden og knallrøde svenske barn med armringer som var etsa inn i huden. Og vi har hatt det flott. Charter er slett ikke verst. Det er enkelt. Alt er tilrettelagt. De har barnevogner og reine håndklær. Du får kjøpt VG og hotellet har egen doktor som hjelper når 11-åringen får øreverk av all bading.

Før jeg fikk barn, himla jeg med øya over å dra på chartertur, og jeg latterliggjorde det med å reise til Phuket. Jeg så for meg turister som gikk rundt i t-skjorter med skriften "Jag har pøkat i Phuket!". Jeg aner ikke helt hva å pøke betyr, men jeg tenkte at det var noe sånt man gjorde i Phuket, en blanding av sex og fyll, liksom. Nå blei det lite pøking i Phuket, men masse bading, god mat, sol, massasje, frukt, shopping og kos. Bangtao på Phuket kan absolutt anbefales!
Det ble mange runder pingpong. Og mannen min mener at min skryting av mine pingpongferdigheter tidligere her i bloggen, var unødvendig. Ok, så er jeg ikke så god i pingpong. Men jeg fikk ballen over nettet flere ganger. 11-åringen knuste meg, da.

Masse bading!

Elefantridning er liksom obligatorisk. Elefanten gikk ikke amok, og den ble ikke slått. Ikke som vi så.

Vi lånte vogn på hotellet, så hadde vi et kolli mindre å reise med. Legg merke til bleiepose fra Borghild - midt i blinken når du er på tur.

Vesla fikk ikke is. Hun fikk ikke stort, egentlig. Men hun fikk posere. Mye.

Deilig mat som jeg ikke aner hva heter. Sikkert noe med nudler. Og pork. Eller chicken.

Veslas lubne lår skapte begeistring overalt.

Bangtao Beach for 2 dager siden. Godt over 30 grader. Bare sånn for å gni det inn.

Ha en herlig dag, med eller uten ferieminner!

onsdag 24. februar 2010

Hjemme!

Vi er hjemme, og i bloggen blir jeg møtt med massevis av hyggelige kommentarer, nye lesere, flere awards og til og med en bokpremie!

Her hjemme er jeg møtt med snø og et enormt lass med klær som skal vaskes.

Jeg har masse å skrive om, men trenger å komme tilbake til hverdagen igjen, sånn at jeg får tid til å skrive.

Men vi har hatt en gledens tur, sjøl om jeg ikke akkurat tenkte det i går kveld der jeg satt i en fryst krampestilling med sovende baby på fanget, to knuffende barn på gulvet og et barn ved min side. Og skjermen foran meg strålte så blidt ut at det kun var 12 timer til vi var framme. Gæmlisene bak meg skrålte og skålte i vodka og klaga på den lange flyturen, og hadde jeg hatt en ekstra arm skulle jeg kasta det rundstykket jeg aldri fikk anledning til å spise i hodet på dem. Bare for å skape litt action på en heller stillesittende flytur.

Vi er ikke akkurat nøttebrune, men har da fått et lett anstrøk av falurødt i panne og kinn.

Legger ved noen bilder, så får det bli mer skriving etter hvert.






Ha en spenningens kveld, med stafett på TV!

søndag 21. februar 2010


Snart er det vel snø vi skal vasse i. . . Vi nyter de siste dagene. Selv vesla har vært en tur på stranda,noen fordeler er det jo med at hun våkner før sola begynner å steike.

lørdag 20. februar 2010

Mobilblogging


Å blogge fra mobilen blir liksom ikke helt det samme for en skriveglad person som meg. Men fordelen er jo at man får med et bilde. Her er det tidlig morgen,varmt som vanlig,og jeg kom meg kjapt inn på dataen og begynte å lese nyheter og andres blogger mens vesla gikk fra arm til arm inne i resepsjonen. Det er noe med kombinasjonen lyst hår og veldig lubne lår som får folk til å gå fra konseptene her. Jeg har jo dessverre farga håret mørkt,så jeg skaper ikke like stor ekstase. Bildet er tatt tidligere i dag,da vi vinket farvel til resten av gjengen som skulle ut på jungelsafari-gudene må vite hva det egentlig er. Litla får holde seg på hotellet i skyggen,og hennes trofaste amme viker ikke fra hennes side. Blinkskuddet av et bilde viser da vesla og noen bananer,noe måtte jeg jo ta bilde av. Så gikk jeg altså inn på en maskin,men ganske kjapt ble vesla lei,så nå skal det soves.

tirsdag 16. februar 2010

Nok en kjapp hilsen!

Jeg har et par runder med egentid hver dag. Etter frokost ammes det, og da skal litla sove, og jeg faar noen minutter til aa gjoere hva jeg vil. Og jeg vil veldig gjerne ligge litt ute i sola. Saa jeg ammer, smoerer gutta og meg selv (og det tar jo sin tid - det er store overflater som skal dekkes), finner fram ei bok, drar med meg gutta ut, tvinger dem til aa leke fredelig i bassenget, og saa slenger jeg meg nedpaa.

Naa skreiv jeg dette veldig kjapt,da, men det tar ganske lang tid aa gjennomfoere alt det der foer jeg kan slenge meg nedpaa. Saerlig med aa faa gutta til aa leke fint sammen. Jeg rekker kanskje et par sider i boka, foer jeg maa uti for aa megle, kaste, redde, holde, troeste, fange eller slenge et barn. Og saa hoier mannen fra terrassen fordi vesla har gjort unna sine tretti minutter med soving. Og mor maa inn for aa amme igjen.

Saa er det ut for aa knuse en av gutta i pingpong (jeg har oppdaga at jeg har hatt skjulte talenter innen pingpong - naa pingponger jeg til den store gullmedalje), holde en gutt under hodet for aa unngaa at han drukner, holde en gutt over hodet for aa unngaa at han angriper broren sin.
Og saann gaar nu dagan.

Det blir bilder og greier etterhvert - maa liksom bare skrive ned noen ord her jeg sitter i resepsjonen og later som om jeg er ute for aa faa tak i is. Men vi har det flott, altsaa!

Ha en herlig dag, med eller uten varmegrader!

søndag 14. februar 2010

Nærmere førti grader


Det gjelder å kjøle seg ned i varmen. Vesla har ikke på seg fullt sykkelutstyr, det er den overbeskyttende mora som kler på henne spesielle badeklær som beskytter mot sola. Og det har funka enn så lenge- hun har fortsatt sin marsipanfargede hud inntakt. Alt vel:)

torsdag 11. februar 2010

En kjapp hilsen!

Det blei liksom litt rart at jeg plutselig ble helt stille....Saa jeg faar komme ut av skapet og fortelle at vi faktisk er i Thailand!

Det har ikke noe med Puls-innslaget,altsaa, men vi befinner oss noen mil unna naa. Fikk sett paa nett-TV naa, uten lyd, riktignok, men det var sikkert et supert innslag. Neste uke viser de sikkert 40-aaringer som tabber seg ut paa telefonen. Ellers har jeg et forslag her om 30-aaringer som tabber seg veldig ut med smoering av barna sine - det myldrer med barn i alle roed- og rosa-varianter her. Vi smoerer for harde livet, og jeg merker akkurat naa at jeg blir stressa av aa ikke ha de siste 3 vokalene i det norske alfabetet tilgjengelig....

Gutta faar ikke lov til aa leie seg inn paa Chat and Play for 200 Bath pr time. Her er vi for aa vaere sammen som familie, ikke for aa sitte foran en skjerm - det gjoer vi nok hjemme. (Sitat : meg selv) Saa jeg faar foelge mine egne vise ord, og logge av.

Jeg sa vel paa TV at jeg ikke var ute etter aa skrive en dagbok paa nettet, saa jeg maa vel staa for det. Men skal naa skrive litt om turen naar jeg kommer hjem...

Helt til slutt: vi har det bra, det er varmt, kun en av oss har blitt lettere rosa, og tusen takk for alle kommentarer! Jeg ble helt overvelda!

Ha noen straalende dager, alle sammen, MED eller uten de tre siste vokalene i alfabetet. Og 35 graders varme.

Ferie!

Når dere leser dette, befinner jeg meg i varmere strøk. Og jeg har faktisk klart å skrive innlegg før vi dro, og fiksa det sånn at de skal vises etter at vi har dratt! Et stort steg for meg, et lite steg sikkert for resten av menneskeheten.

Kofferter pakkes!

Men det er jo begrensa hvor mange innlegg jeg gadd å skrive på forhånd, så nå blir det stille ei stund.

Jeg aner ikke helt hvordan jeg framsto på mandagens Puls, for da hadde vi dratt. Jeg rakk å se at de viste en liten snutt på nyhetsmorgen. Ja, ja, tenkte jeg da. Så fikk jeg se på nettet at kveldens Puls skulle handle om bloggere som vil bli sett for enhver pris. Og til slutt så jeg denne artikkelen, som sier at det faktisk er førtiåringer som tabber seg mest ut på nettet. Da begynte jeg å kaldsvette. Hva ville komme fram i kveldens program? Hadde de kryssklippa min blogg med Linni Meister sin? Hadde de kun tatt med de mest strålende kameraøyeblikkene der jeg sto med falsk nese og skrøyt av det rosa ullhuset? La de til sånn ekkel latter da jeg uttalte meg om blogging? Kan jeg og min familie returnere til vårt hjem når ferien er over, eller har jeg klart å legge mange liv i ruiner etter min skamløse TV-opptreden?

Ja, ja, time will show, som de sier i Sarpsborg.

Dere holde liv i bloggen så lenge ved å stikke inn her.

Og så får vi se om jeg klarer å komme med en liten reiserapport etterhvert.

Hasta la vista, babies! I`ll be back!

onsdag 10. februar 2010

Mamma for andre gang

Kun to år etter at jeg hadde sverget på å aldri utsette meg for en ny fødsel, skulle jeg sannelig til pers igjen. Elleve dager etter termin trodde jeg at jeg kanskje bare hadde innbilt meg svangerskapet og bare hadde lagt kraftig på meg, spesielt ved midjen. Men så satt det i gang, gitt!

Jeg krabbet litt opp og ned trappene hjemme mens riene reiv som verst, mens mannen hadde forrige hurtigfødsel godt i minne og mente vi burde skynde oss ned på sykehuset.

Så dro vi ned, da, litt mer eplekjekke denne gangen for nå visste vi jo hva en fødsel var, samtidig som akkurat den vissheten om hva som lå foran meg gjorde meg en smule uvel. Men for seint å angre, som kjerringa sa på julekvelden!

Nok en gang - full åpning, og det var bare å presse i vei. Denne gangen sto jeg på kne i senga, snøvlet fram at jeg nok sleit litt, mens min joviale mann sto og pludret med min joviale jordmor. Babyen kom halvveis ut, fostervannet sprutet som fra en vill vannslange rundt i rommet, og så ble han dratt ut. Ikke mannen, altså, men babyen. En ny, vakker, hårete sønn. Og den frykten man har som ettbarnsmor om at man ikke kommer til å bli like glad i neste barn, forsvant.

Han ble lagt ved brystet, og NÅ skjønte jeg hvordan han skulle få tak og hvordan amming skulle være. Det var ikke som to år tidligere da jeg ikke ante mine arme råd, der det var trøbbel og styr og et tosifra antall hvitkledde damer som kom innom de første døgnene og annenhver sa "Ja, nå suger han fint", mens den andre halvparten sa "Nei, han får ikke ordentlig tak" mens de vridde og vrei på baby og bryst.

Nå har vi en skjønn og sjarmerende niåring, med en humor og fantasi som fryder et morshjerte, men kanskje ikke alltid et lærerhjerte.

Og som seg hør og bør, kommer en liten billedkavalkade av dagens bursdagsgutt.
To år og veldig skummel

Tre år og veldig søt

Fem år og veldig flink

Sju år og (stort sett) veldig glad i lillebror.

           Åtte år og veldig flott!

mandag 8. februar 2010

NRK-besøk. Og TV-opptreden.

En dag ringte en journalist fra NRK og spurte om hun kunne komme og lage en reportasje hjemme hos selveste Pia og hennes verden. Of course, ropte jeg, som jo HIGER etter å komme fram i rampelyset.
Det var dessverre programmet Puls som ville ha meg med, ikke noe fra Gullrekka. Men men.


Jeg tenkte at de nok ville ha en perfekt kvinne fra et perfekt hjem. Men nei, de ville ha noe VANLIG, liksom. Ja, ja, jeg fikk jo bare style meg NED, fjerne alle designermøbler, alle blomstrende orkideer og den lille landsbyen med sinkhus. Jeg skvettet litt lettrømme rundt på møbler og parkett for å gi et autentisk gulpeflekkpreg, og danderte endel papir i uvørne stabler. Jeg hang opp noen gardiner som var nedsatt med 70% hos KID. Jeg slang til og med fram et par leiker helt sånn på tampen.

Og det var en strålende kvinne som åpnet døra, med sin vesle kjolekledte datter. (Hvis dere tror at hun noen ganger er iført kun body og strømpebukse hjemme, så tar dere skammelig feil. Kun designerklær på den ungen der. Ellers får hun sikkert astmaanfall)

Jeg ønsket TV-crewet inn med de litt hippe ordene "Skjer a, Bagheera?". Og så satte vi i gang. Jeg demonstrerte alle mine håndarbeidsferdigheter, jeg forklarte hvordan man skurte gulv på gammelmåten mens jeg la ut om mine synspunkter om hvem som egentlig drepte Palme. Jeg heklet og danset reinlender mens vesla spilte torader iført sin vesle skinnvest fra Tyrkia. Så sprang hun inn på det lyse, luftige kjøkkenet og slang sammen en økologisk ostekake, mens jeg argumenterte både for og imot oljeboring i Lofoten. Kort sagt, jeg gjorde et slående inntrykk. Damene fra NRK var henrykte.

Guttene kom hjem fra skolen, hånd i hånd som de alltid pleier å gå, og deres glade hilsninger "Mor! Så godt å se deg! Håper du og veslesøster har hatt en like strålende dag hjemme som vi har hatt på skolen!" varmet mitt stolte morshjerte, som vanlig.

Måtte nevne litt om blogging, krig og fred og sånn på slutten. Jeg er veldig spent på hva de kommer til å ta med i programmet, og hva de egentlig klipper bort? Kan liksom ikke skjønne at det skal være så mye å fjerne egentlig?  Ok, kanskje litt dumt da jeg begynte å dandere det rosa ullhuset sammen med et par bananer. Men bortsett fra det, må det jo bli et strålende og interessant program.
Jeg er sååå glad for at vi ikke gjorde noe teit som for eksempel å ta grimasebilder med løsneser! Tenk om noe sånt hadde kommet på TV!

Ha en flott TV-aften, med NRK! Og Puls! Klokka 19.45!

søndag 7. februar 2010

Bursdagstips.

Når du skal arrangere en bursdag, la oss si en guttebursdag for en gjeng tredjeklassinger, gjelder det å ha struktur. Opplegg. Myndighet. Og kontroll.

Nå har jeg arrangert en del bursdager, og deler villig noen tips: (Og nå snakker jeg om en vanlig, gammeldags hjemmebursdag, UTEN filmframvisning, innleid arbeidskraft fra det sørøstlige EU som lager ballongdyr, eller kast av våt svamp på foreldre)

Hold deg til 2 klokketimer. Noen drister seg til to og en halv. Til og med tre. Tro meg, to holder...
For du bør klare to timer - å invitere ungene fra kl 12.00 til 12. 25 blir litt stusselig...

Ta kontroll fra første minutt! Du må selvfølgelig ha kontroll over ditt eget barn. Har du ikke det, kommer du nok til å slite litt. Men da er du vel vant til å slite. (Nå er jeg klar over at det er veldig lett for meg å skrive ta kontroll. For det er jo ikke alltid så lett...Men det er mulig - kanskje jeg får skrive en annen gang om hvordan ta kontroll...)

Samle ungene, ro ned gemyttene, og fortell dem enkelt og greit hvem dere er og fortell kjapt hva som skal skje. Og hvor do er. Kjapt og tydelig - lag nå ingen avhandling, da mister du kontrollen igjen.

Ha en kontrollert gaveoppakking. Ikke la poden rive vilt opp alle gaver. Og for all del - ikke la gjestene rive vilt opp alle gavene. Åpne en og en gave, les eller si hvem det er fra, og la alle få se. Men igjen - ikke la det vare FOR lenge. Bursdagsbarnet trenger ikke å bygge opp hver eneste lego eller fargelegge et par sider i den nye tegneboka - da er dere ute og kjører igjen.

Matservering: ha alt klart på forhånd. Begynner du å koke opp kjele med vann, leite etter pølser, eller kjøre ned på Rema for å kjøpe ketchup etter at gjestene har kommet - vel, da utfordrer du skjebnen igjen. Bordet bør være dekka. Kopper, asjetter og sugerør bør være på plass. Du trenger ikke å ha mye stæsj. Jo mer dill du har framme, jo mer vil friste til ugagn. Du kan godt være kreativ og kjøre på med pølsebod med hjemmelagde penger. Eller servere pizza.
Ha den menyen dere vil. Men ha ting klart!



Frilek: Jeg anbefaler ikke mye frilek. Barnehagebursdag med sju søte fireåringer - greit nok.
En hel klasse - hold struktur! Ok, VIL du at noen skal begynne å slåss, gråte eller vise rumpa - la dem herje fritt. Hvis ikke - forbered noen leker og konkurranser.

Det er mulig å arrangere en vellykka, morsom bursdag UTEN å måtte ty til en DVD den siste timen. Ja, selv uten godtepose går an! Drit i Gi blaffen i om noen begynner å sutre når de blir henta fordi de ikke har fått godtepose. De har garantert fått nok sukker, og de kommer da ikke i bursdag i håp om å dra derfra med større utbytte enn det de kom med?

Uansett, lykke til!

Og ha en flott kveld, med eller uten bursdagsfeiring, godteposer, sjørøverkaker, flasketuten, quiz, osv...

April 2010: Dette innlegget er med i månedens tema inne på Foreldremanualen.

lørdag 6. februar 2010

MGP 2011?

Til min hardrockelskende sønn og min hardrockwannabeelskende mann. Og alle dere andre hardrockelskere (og det er nok en god del av dere blant mine lesere): Når de freske trønderske metallgutta i Keep of Kalessin kan klare en tredjeplass i MGP, kan denne småfrekke karen stille neste år og sikte mot toppen.

Ha en god natt, helt uten gutturale lyder!

The box is in da house. Diverse bruksområder

Endelig kom den. THE BOX. The tovede woolbox. Jeg kjente gleden, ja EKSTASEN sildre gjennom kroppen da jeg fikk den rosa kreasjonen i mine hender for aller første gang.

Men så har jeg begynt å tenke. Hva slags funksjon skal ullhuset få? Skal den kun stå der som et bevis på min triumf? Skal jeg bære den med meg til alle døgnets tider? Skal jeg lenke den fast til datamaskinen?

Jeg måtte prøve ut noen bruksområder, så får jeg høre hva dere synes.

Babyoppbevaring. Men det funker ikke helt. Det måtte eventuelt blitt med en nyfødt.

Aviskurv? Jepp det gikk, men da får jeg ikke igjen lokket.

Oppbevaring av håndball? Jepp, det funka også. Men jeg er mer tvilende til om gutta er villige til å dra på håndballtrening med innesko i den ene hånda og tovet ullhus i den andre.

Sparegrishus? Det er en god løsning. Kan sende den med ungene når de er ute i helgene med blokkfløyta for å tjene ukepenger. Da fylles huset fort opp.

Dorulloppbevaring? Tja. jeg fikk kun tre ruller oppi. Kunne jo ha prøvd å separere dopapiret fra dorullkjernen, og så stappet dopapiret inn i huset. Så kunne vi dra dopapiret ut gjennom døra der. Bare synd at døra er sydd fast.

Sinkhusskjuler? Sinkhuset passet faktisk perfekt inne i ullhuset.

Lekeboks? Tja, det måtte bli de første fire dagene i et barns liv. Etter det vil antallet leker overstige antallet kubikkcentimeter med oppbevaringsplass. Eller for å si det enklere : D`ække plass til så innmari mange leiker!

Til min store forbauselse satt matsøppelposene som et skudd! Men det kan da vel ikke være slik boksen er ment? Eller?

Jeg skal tenke litt mer på dette med huset. Enn så lenge står det framme som det flotte trofèet det jo er.

Ha en super dag, med eller uten ullhus!

fredag 5. februar 2010

GI-BORT!!

Da jeg for ni måneder siden startet med blogging, var det som et eksperiment. Jeg ville prøve. Jeg ville lære. Jeg ville forstå. Jeg ville følge med.

Nå får jeg til ganske mye. Banale ting som å sette inn bilder, filmer og min favoritt - linking! - er noe jeg er stolt av å få til.
Idèer å fylle bloggen med, sliter jeg ikke nevneverdig med. I hvertfall ikke etter at ullhuset kom inn i mitt liv. Design og sånn sliter jeg litt med, så det blir lite pynt og dingser på bloggen min. Ingen dansende ulver som uler "Will you be my valentine?". Hvis dere nå har savna noe sånt.

At mange etter hvert leser bloggen min, både gleder og bekymrer meg. Jeg gleder meg over utrolig hyggelige tilbakemeldinger. Og så bekymrer jeg meg litt. Men det gjør jeg jo alltid.

Noe jeg har lært av denne bloggingen, er at man bør ha en GIVE-AWAY. Eller en BLOG-CANDY. Eller en GI-BORT, som jeg velger å kalle det. I lykkerus over å ha vunnet kåringa av morsomste mammablogg, lovte jeg jo en GI-BORT. Så den kommer nå.

Hva jeg skal gi bort? Vel, tradisjonen tro skal man vel gi bort noe man har mekka sjøl. Men hvor glade hadde dere blitt for en dorullengel? En stakkarslig elefanttegning sterkt inspirert av Øisteins tegneblyant? Eller en vaffel?

Jeg måtte finne på noe lurt. Jeg har ikke lagt ned noe svette eller tårer i denne gaven, siden jeg ikke har laga det sjøl. Men jeg har leita og grubla veldig.


Og i den tovede ullas ånd, har jeg herved følgende ultimate premie: To boller av tovet ull! Og to magneter som du kan ha på kjøleskapet. Altså en kombinasjon av ull og noe morsomt og mammaete (det siste der er neppe et ord - bear with me...)

Disse to herlige bollene i tovet ull fra the fuzzy monkey kan bli dine for evig og alltid, sammen med de to fiffige magnetene!

For å vinne denne unike og fantastiske gaven, må du gjøre følgende:
Oppgave 1: Obligatorisk: Legg igjen en kommentar, og her holder det med et kjekt lite hei hvis du aldri har turt å legge igjen spor tidligere. Smisk nytter ikke, du får bare ett lodd. Det er likt for alle.
Oppgave 2 Valgfritt ( altså for skolelys og strebere): Les gjennom hele bloggen min, og fortell hvilket innlegg du likte best. Og hvorfor? Sjøl gråt jeg da jeg skreiv dette, jeg var frustrert her, jeg var i ekstase her. Jeg var stolt over å komme inn på et slikt tema. Og veldig mange ganger humrer jeg og ler. Som her, her og her.

I slutten av denne måneden trekker jeg en heldig vinner blant dere som har lagt igjen en kommentar under dette innlegget. Og det blir en gledens dag for den heldiggrisen, det kan jeg love!

Ha en herlig dag, med eller uten vinnerlykke!
Related Posts with Thumbnails