Seier`n er vår!

Det gikk!
Seieren er min!
Den tovede oppbevaringsboksen i ull er min!
Karl Ove Knausgård - gå hjem og vogg - nå er det MIN kamp som har vært i fokus!

Det startet med noen forsiktige valgparoler som jeg og min trofaste medhjelper på dagtid kreerte.
Så kastet resten av familien seg inn i kampen, jeg la det ut i bloggen, og VIPS, ryktet spredte seg som ild i hår. Eller i en nylongardin.

Nå kan man jo diskutere om det er Norges morsomste mammablogg man har stemt på, eller den mest iherdige valgkampanjebloggen, men pytt sann! Jeg har nå prøvd å gi dere en MORSOM valgkampanje. Men nå er den over. Og det er vel kanskje greit å stoppe nå. Mange begynner kanskje å gå i metning når det gjelder mine paroler....

Jeg har vel vært en skapblogger - det er ikke så mange som kjenner meg som har visst om bloggen. Men nå er det en saga blott, og jeg må begynne å tenke meg om før jeg skriver.

Og for å være litt seriøs i en sådan stund - det VAR en ære bare å bli nominert. Og mine medbloggere Elisabeth, Susan, Mammatanker og Myk start har vel minst like artige blogger som min. Husk at humor er en subjektiv greie! Og det finnes faktisk et mylder av morsomme, kreative og velskrevne blogger der ute.

Tusen takk til dere som har nominert meg - vet om gærne-Randi og kjole-Ellen. Tusen takk til dere som har stemt! Og tusen takk til dere som har heiet meg fram! Det kommer flere takketaler!

Jeg har lovt video og GI BORT. Videoen kommer her, det er en snutt fra stua vår i natt da vi holdt valgvake sammen med familie og venner.


GI BORTen er på gang, venter bare på noe å gi bort. (Nei, den rosa ullboksen skal jeg faktisk beholde sjøl - jeg har tidligere sjikanert premier her, så dette huset er jo helt fantastisk. Men jeg har noe annet ullent på gang...)

Ha en gledens dag, alle sammen! MED SEIER!!!

Nå spys det!

Her spys det ut innlegg som en sjøsyk bergenser, som vi sier her østpå. Eller det er kanskje bare noe jeg fant på nå?

Nu vel,skulle bare takke for alle stemmer jeg har fått, og minne dere som ennå ikke har stemt på at dere må inn her og stemme!

Og samtidig legger jeg ut et bilde etter å ha fått en utfordring fra Kristin (Vingesus og julebrus). Utfordringa går ut på å velge det 6.bildet i den 6.mappa på dataen, og siden de siste mappene nesten utelukkende inneholder bilder fra valgkampen, så passet det jo fint med dette bildet.
Flere bilder fra den sekvensen finner dere her, og da ser dere vel hva budskapet er - VOTE FOR PIA!

Sender utfordringa videre til to lokale helter Janne og Jenny;-)


Vi fortsetter med valgvake her, så får vi håpe at vi alle kan møtes i gledesrus her i morgen!

So long!

Hvor tar jeg det fra?

"Hvor tar du det fra?", spør folk meg.

Vel, bortsett fra at jeg rått og brutalt kopierer fra ei bok jeg kom over på Mammutsalget for et par år siden, "Pias verden - en brukermaual. Tips og ideer til blogging", så har jeg også fått god hjelp fra denne siden, photofunia. Der fant jeg masse som jeg har brukt i valgkampanjen min.

Denne boka kom i kun et eksemplar og er nok dessverre utsolgt fra forlaget.

På denne siden har jeg funnet de herligste filmsnutter. Og da er det bare å legge til passende tekst, og VOILA, le deg ihjel. Bare prøv - jeg er langt fra noe teknisk vidunder, så disse sidene er ypperlige for meg.


Så får jeg jo god hjelp av en livlig hverdag, kreative unger, latterlig mann, ammeørske og søvnløshet. Og en spesiell og grenseløs fantasi.

Dessuten, når man har permisjon fra jobb, må man ha et annet sted å få rast fra seg litt.

Jeg må jo si at det å bli nominert til årets morsomste mammablogg har gitt meg masse inspirasjon, men det er nok godt for alle parter at valget snart er avgjort, og jeg kan få gå tilbake til min gode, gamle blogging, blottet for tull, sludder og kynisme, og spekket med visdom, integritet og sjarm.

Men slaget er ennå ikke over - kjør på og stem! Fristen går ut ved midnatt!
Rapport fra valgvaken kommer i morra.

Husk også på at dere må stikke innom Ellens blogg og legge igjen en kommentar under dette innlegget - sjekk hva dere kan vinne! (Ypperlig for alle dere som elsker tovet ull!)

Ha en spennende dag, med eller uten seier!

Mamma for første gang

For elleve år siden ble jeg mamma for første gang. Og siste, tenkte jeg da, men se hvem som sitter her som firebarnsmor....Nå vel...

I de dager bodde vi i Oslo. Og vi var vel forberedt på fødsel, som førstegangsforeldre jo er. Jeg var litt engstelig på forhånd - tenk om jeg ikke skulle skjønne når fødselen var i gang? Eh, vel, DET skjønner man, skjønte jeg etterhvert.

Jeg ringte mildt og snilt til Aker Sykehus når det var noen minutter mellom riene, og ble beroliget med at "Førstegangsfødene? Ja, DA vil det ta timesvis, så bare hold deg hjemme litt til. Ring oss om en time! Tudeluuu!".

Jeg holdt ut i femten minutter, så ante jeg at noe virkelig var på gang. Så jeg ringte nok en gang, ikke så mild og snill, og sa at "NÅ kommer jeg!". Så vi dro mot Aker i rushtida om morran, jeg holdt meg heftig fast i mannens lår hver gang riene kom, og til slutt var vi framme på sykehuset.

Jeg jogget lett og ledig inn, mens min blålårede mann prøvde å parkere i en snøhaug. Jeg ble undersøkt av en jordmor, som sa at "Her er det full åpning, så vi får finne ei fødestue og sette i gang!". Juhuu, tenkte jeg, og så fram mot en drømmefødsel i vann.

Javel, vi kom oss inn på fødestua. Men hvor var saccosekken? Hvor var badekaret? Fødekrakken? Balanseballen? Massasjedamene? Gro Nylander? Stereoanlegget? Fruktfatet og andre forfriskninger? Ingenting, ikke en dusj en gang! Bare ei seng. Og det eneste jeg huska fra fødselsforberedende kurs, var kursleders stemme som hamret seg inn i hjernebarken "Uansett, ka di sei - IKKJE lægg dokker ned på rygg i ei sæng. Det e den VERSTE måten å fød på!" .

Men når du er midt i en fødsel og trur du dauer av smerte, og den erfarne jordmora sier til deg "Nå får du legge deg til rette i senga" - vel, da begynner ikke jeg å kverulere, for å si det sånn.

Så jeg la meg nå ned, og jordmor sa kjekt "Da kan du trykke!" Javel, tenkte jeg. Og så laget jeg en fin YYYY-lyd mens jeg trykket litt. Og så skjønte jeg det som alle fødende kvinner skjønner i sluttfasen - at dette her er jo umenneskelig og umulig  - og så trykka jeg det jeg maktet, og min ellers så milde Michael Jackson-stemme hellet over mot en Louis Armstrong-variant men jeg kan love deg at det IKKE var "What a wonderful world" som summet i hodet mitt akkurat da men noe mer hardt og brutalt - og VIPS, hadde jeg blitt mamma for første gang! Til en rund og rosa flott fyr.

Nå, elleve år seinere, er han ikke så rund og rosa, men absolutt en flott fyr. Som vi er ufattelig glade i og stolte av. Men siden jeg ikke helt har sansen for bursdagsannonser der man skal overgå hverandre med å ha "Universets aller aller aller beste og MEGAflotteste og mest SUPERfantastiske superduperstorebror - klemz!!!!", så sier jeg bare gratulerer med dagen. Og du veit hva vi syns.

Siden vi ikke hadde digitalt kamera da du ble født, får kavalkaden starte her: Fire år gammel, storebror for andre gang

Du, pappa og lillebror

Førsteklassing

Langhåra niåring

Kul rocker på scenen

Storebror for tredje gang!

Og dere andre: Ha en flott dag!

Jeg er oppriktig glad for hver eneste kommentar jeg får - Tusen TAKK!

Og til alle dere som har gitt meg en sånn "Kreativ award" - tusen takk! Jeg håper og tror at jeg har vært inne i bloggene deres og takket. Når jeg er i fjasehjørnet, er det ikke så lett å komme med seriøse takksigelser. Så derfor kjører jeg på nå. Takk.

Valgkamp. Og sinkhus.

Føler at valgkampen har stagnert litt, at jeg ikke har mer å gi, liksom. Altså, det er ikke fantasien som setter grenser, men det får jo være måte på hva jeg kan legge ut på en blogg.

Jeg sendte guttene barbeinte rundt i sentrum, knirkende på hver sin fiolin, med en plakat der folk ble bedt om å stemme på Pias Verden. Samtidig plasserte jeg vesla i en liten rullestol utafor Rema, men da fikk jeg beskjed om at sånt ikke var lov. Lever vi ikke i et fritt land, spør nå jeg??!!

Siden det er kåringen av fjorårets morsomste blogg, har jeg begynt å tenke litt på årets kåring. Det hadde vært morsomt å bli nominert i de fleste kategoriene. I den estetiske vil jeg nok slite litt, men driver og øver meg. Har funnet ut at det kan være lurt å plassere et sinkhus strategisk til når jeg tar bilder.

Når jeg smeller i stand en kjapp liten lunsj, pleier jeg alltid å fotografere retten. Et obligatorisk sinkhus er med på å gjøre bildet mer bloggvennlig.

Legg merke til denne artige lille detaljen her! 

Hvis du tar bilde av barn som gjør lekser, gjør det seg ofte med en fiffig detalj, som dette sinkhuset.

Jeg gleder meg jo veldig til at jeg kan bytte ut sinkhuset på bildene med dette tovede rosa ullhuset. Så fortsett å stemme - la mitt høyeste ønske bli oppfylt!

Pink is the new sink!

Ha en fantastisk dag, med eller uten sinkhus!

Søster. Og Morten Harket

Noen av dere kan nok bli litt forvirra av at jeg rått blander fiksjon og fakta. Så jeg prøver nå å merke innleggene mine med sånne etiketter. Fryktelig mange innlegg blir merket som fjas. Men her kommer noe som er sant. Selv om det sikkert kan virke som oppspinn.

I dag fyller min aller kjæreste søster år! Som jeg før har nevnt, har hun vært litt snurt fordi hun ikke har vært nevnt. Men jeg har da altså tatt hensyn til ditt ønske om anonymitet. Og det at du faktisk er en respektert helsesøster. Og ordførerhustru. Da sømmer det seg ikke å bli kobla til denne bloggen.

Men jeg skal faktisk trå til og oppfylle ditt verste mareritt, nemlig at jeg legger ut et lettkledd bilde av deg. For du skjønner, dette bildet er det eneste av oss to som alltid står framme. Nå er det nok ingen fare for at verken jeg eller søster blir gjenkjent på dette bildet. Men hva med den småfrekke karen i midten?

For ca et kvart århundre siden, var vi på ei lita øy som het Mafia. (Nei, dette er ikke min ville fantasi, dette er sant). Det er ikke så fryktelig mange som reiser til Mafia. Fordi det ikke akkurat er så lett å komme seg dit. Et bortgjemt paradis, ville jeg sagt hvis jeg var i reiselivsbransjen.

Uansett, på åttitallet var vel A-ha og Morten rimelig i vinden, for å si det mildt. Og Morten hadde behov for å komme seg litt vekk fra alt styr og ståk, og dro til dette bortgjemte paradiset. Hvor det nesten ikke var andre gjester. Bortsett fra en familie som tilfeldigvis var norsk. Og hadde døtre som meget godt visste hvem selveste A-ha-Morten var.

Dagene med Morten huskes godt, og jeg rullet rundt i buskene - ikke sammen med Morten, men sammen med mitt kamera for å få tatt noen blinkskudd av Morten. Med den tidens kamera var jo ikke det noen enkel sak. Men jeg har en del lysbilder der vi skimter Morten i det fjerne, klatrende opp en palme. Og vi fikk da tatt noen bilder av oss sammen, og Morten har skrevet noen ord i dagboka mi.

Da vi komt hjem til Dar-es-Salaam (jepp, der bodde jeg), trudde jo alle at det bare var kødd, det der med Morten. Helt til jeg fikk framkalt bildene. Da fikk pipa en annen låt!

Og Morten, jeg har holdt mitt løfte om å ikke publisere bilder, men legger her ut en dårlig gjengivelse av vårt møte. Jeg har faktisk intet ønske om å stå fram om dette noen andre steder enn akkurat her i bloggen.

Og søster, nå ble det visst til at Morten stjal fokuset bort fra deg, men ønsker deg en herlig dag full av pepsimax. Og doodles. Og du verden så skjønt det er å ha en søster som har den samme sinnsyke herlige humor som en selv!

Ha en flott dag, med eller uten søsken. Og gamle minner!

Framgang! Og eksklusiv video.

Som dere sikkert har skjønt, er det den tovede rosa ullboksen jeg higer etter. Heder og ære som Norges morsomste mammablogg - who cares? Dessuten har jeg jo fått den rosa knasten oppe til høyre, og den kommer jeg til å beholde etter valget også. Ordet "nominert" kan jeg bare prøve å fjerne på en eller annen måte, kanskje med korrekturlakk?

Med en viss fare for å framstå som en meget kynisk og usympatisk kvinne, som er villig til å gjøre ALT for å komme seg fram her i verden, må jeg bare få sagt: Nå øyner jeg en seier! Eller "Nå lukter jeg gull", som kaptein Sabeltann ville sagt. Akkurat nå driter blåser jeg i ordtak som "Hovmod står for fall", "Den som ler sist, ler best", og "Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt". Her suser vi framover!

Jeg merker faktisk at dette valget bringer oss nærmere sammen som familie. Mannen snakker med meg opptil flere ganger daglig. Guttene går rundt og nynner "Bli med oss på ferden - stem på Pias verden". Og vesla, som pleier å sitte sammen med meg og skrive, ler så tårene triller og sier" Mor! Nå overgår du deg selv i morsomheter" før hun løper lett og ledig tilbake til oppvasken.

I heimen har det gått fra at jeg er nominert til årets-morsomste-mammablogg-på-en-eller-annen-blogg-som-sikkert-ikke-er-landskjent-for-å-si-det-sånn, til å lede i kåringa om å bli verdens morsomste mamma. Jeg lar ungene leve i trua. Og det er sikkert stas for dem å gå rundt og fortelle at mora straks er verdens morsomste og fortjener en plass i Guiness rekordbok.

Jeg vet jo at det er en del dager igjen av avstemminga, og det er jo en viss fare for at jeg kan få meg en på kjeften. Men den tid, den sorg.

Enn så lenge ligger jeg i tet, eller VI, som mannen min sier. Og drar vi seieren i land her, kan jeg love PARTY! Da blir det GI-BORT, det blir action og spas, det blir video og bilder!

Siden det ble litt kluss for noen av dere dette med bokser og bukser, så skal jeg glede dere med en film av min kjære, i rosa BUKSER.

Dette er da et nummer vi har begynt å øve inn i anledning seiersfesten. Legg til en del centimetre på min høyde og bredde, så har dere oss i et nøtteskall. Men siden en av sønnene ytra frempå at akkurat denne filmen var litt flau, har vi blitt enige om å la den stå en dag, og så sletter vi den eventuelt i morra. Så dette er en ekslusiv film.

Ha en ekstatisk dag, med eller uten tights!  Eller tajts...

Valgkampen fortsetter

Mannen i huset var oppgitt over gårsdagens innlegg. Nei, ikke fordi jeg så skamløst legger ut bilder av barna våre, men fordi han mener at jeg begynner å miste fokus. Etter en leksjon om hvordan Obama sylskarpt avleverte sine taler og paroler etterhvert i valgkampen sin, så har jeg vel tatt poenget, min kjære.

Men jeg må bare si at jeg ikke ante at rosa ullbokser hadde sånn enorm tiltrekningskraft på menn. Så jeg får fortsette med valgkampanje. I håp om å skaffe boksen.

Jeg regner liksom med at ryktet sprer seg, jeg da. At alle som er innom og leser, løper inn hit og stemmer. Og at de sprer ryktet til alle kjente og kjære. Kampanjen har jo nådd langt, synes jeg.

I Hollywood har filmsnuttene mine virkelig blitt lagt merke til

Nå aner jo ikke disse fyrene hva de stemmer på, da....

En småfrekk gladgutt som er ute i nabolaget og deler ut valgmateriell.

Her gjør jeg et desperat og delikat forsøk på å nå ut til interiørbloggerne.

Til slutt en liten videosnutt, filmet nede i stua vår.

Ha et fortsatt godt valg, med eller uten tovede ullbokser!

Bilder. Bare bilder

En Stephen Hawkins og en Knutbypastor kan være en god match. Vi har fått usedvanlig vakre barn, om jeg selv får si det, helt sånn ubeskjedent. Jeg har tidligere vist dere dette.

Og i mangel av tid, har jeg dessverre ikke tid til å skrive noe hysterisk, og legger heller ut disse bildene av ei skjønn lita jente. Og kommer dere nå med kommentarer som "Jeg dauer av latter!" eller "Nå overgår du deg sjøl -FOR noen artige bilder!!!" så har dere bomma litt. Men det kan jo skje.

Min litt dårlige samvittighet her, er at jeg ikke klarer å lage et sånt vannmerke på bildene mine. Et sånt som er gjennomsiktig, om dere skjønner? Jeg får bare til tekst som på valgkampanjeplakatene. Noen tips?

Hvordan ta så skjønne bilder, lurer du nok på? Vel, ta en stk velfødd baby, sleng på et hodeplagg og knips i vei.

Ha en herlig dag, med eller uten latter!

Vinnerlykke! Og Snøstorm

Nei, den tovede boksen er ennå ikke min, men den er innen rekkevidde. Så kjør på!  Kan love dere at den boksen vil gi opphav til mange fiffige funderinger fra denne kanten.

Inne på denne flotte bloggen vant jeg fire flotte plakater! Og noen utrolig søte bokmerker! Og dagens pedagogiske råd, er at det ikke er så dumt å henge opp en liten plakat med alfabetet på rommet til småtassene. Jeg mener ikke at man skal pese for mye med ungene sine. Skolen kommer til å fikse dette med å lære dem å lese og skrive. Men vi foreldre kan vise ungene våre at det finnes bokstaver.

Ved å ha en sånn alfabetplakat hengende på rommet, vil barnet ditt bli litt interessert. Hun vil prøve å finne sin bokstav. Gjenkjenne den. Vite at akkurat den der heter HÅÅÅÅ.

En sånn plakat er jo et glimrende gavetips. Inne i nettbutikken til Snøstorm, finner du også andre flotte plakater, for eksempel disse med gangetabellen.

Lytt til en erfaren mor - unger får nok av plastikkdingser, enten til jul, bursdag, eller som vedlegg til et eller annet blad. Så akkurat du kan jo være den som kommer med en annen gave enn en plastkule. Eller en blå plastsag.

Så tusen takk, Snøstorm, for flott gave! En av disse alfabetplakatene skal opp på veslas rom når hun nå en gang får seg rom. (Hva skal babyer med rom, spør du meg? De sover på mammaen sin. De har saker, leker og klær i alle andre rom enn på soverommet. Og jeg legger ikke akkurat en baby ned på et rom og sier "Lek her for deg selv en times tid!". Nei, babyrom er oppskrytt.)

Og denne plakaten? Får bli dagens motto. Dessverre har ordet "VOTING" sneket seg unna helt nederst på plakaten.

En ting til, når jeg faktisk er i det seriøse hjørnet: Tusen takk for hyggelige kommentarer. Tusen takk til de som har vært inne og stemt på meg. Og tusen takk til alle dere som i det siste har oppdaga bloggen min og gir meg positive tilbakemeldinger.  Det passer ikke meg (særlig ikke i denne bloggen) å komme med ord som ydmyk og takknemlig og sånn, men det kan være at jeg faktisk føler det. Sånn.

Ha en flott lørdag, med eller uten alfabetplakater hengende på veggen.

Status fra hjemmefronten.

Tenkte det var på tide med en statusrapport fra hjemmebanen. Jeg er ikke så hypp på å utlevere meg sjøl, men de rundt meg utleverer jeg gjerne.

Tiåring: Har nå blitt hekta på skøyter. Hvis han begynner med enda flere sportsgrener eller starter opp med nok et instrument, vet jeg ikke mine arme råd. Vi må nok snart ta han ut av skolen, for å rekke over alle fritidsaktiviteter.

Åtteåring: Jobber ivrig videre med sine aviser. Holder nå på med tegneserien "Pløse-pappa". Mannen i huset er litt snurt over at han blir framstilt som pløsete, mens jeg synes det hele er fantastisk morsomt.

Seksåring: Kan dessverre ikke få bli med på noen fritidsaktiviteter, siden alle ettermiddagstimer allerede er fullbooka på grunn av storebrødres aktiviteter. Foreldres dårlige samvittighet døyves ved å tillate så og si fri tilgang til playstation. Og vi vet jo alle hva playstationspilling kan føre til? Ja, ja, lykkes vi med tre av fire barn, så.

Lillesøster: Når de andre er hjemme, ligger hun der og pludrer og sier ga-ba. Akkurat som om hun skulle ha vært en vanlig baby på ca 5 måneder. Når hun er alene med meg, er det full fart. Hun prøver trommesettet, hun hopper i guttas senger og gulper (uten å tørke opp etter seg), hun prøver ut Nintendo ds og gjemmer spillene i bleia. Det med at hun fortsatt kun får pupp, er selvfølgelig bare tull. Hun drikker brus og spiser smør direkte fra pakka. Og hvem er det som har tømt ut all Star Wars legoen oppe? Jo, vesla.

Vesla chiller med en pepsimax etter å ha løpt rundt og gjort ugagn inne på brødrenes rom.

Mannen: fortsatt den samme gamle Mr Fårikål Himself. Jeg har ikke byttet ham ut i en yngre, høyreist og danseglad mann fra Uttar Pradesh, selv om det kunne se sånn ut på denne filmen. Og så har han virkelig vist seg som en glimrende valgkampanjør. (Hvis det hadde vært et ord)

Min mor: I ekstase over at datteras skriftlige talenter endelig får skinne. Hun har prøvd i dagesvis å stemme på meg her, men tviler på at hun har klart det. Og mamma, det er ikke akkurat Brageprisen jeg er nominert til.

Min bror: Synes at denne bloggen minner om en litt overivrig PowerPoint presentasjon, der jeg peiser på med ulike farger og størrelser, bilder og filmer. Vel, bror, bare vent til jeg skal teste ut ulike fonter. Og få satt inn smilefjes, hjerter og stjerner. Og så skal jeg ha en animert katt som løper rundt på skjermen. Bølger som slår. Snø som faller. Og en liten ugle oppe i hjørnet som synger klassikere med Bettan og Jan Werner. Så bare vent!

Min søster: Litt snurt over at hun ikke nevnes. Men bare vent: Søs, coming up!

Min far: en hyggelig mann.

Ha en hyggelig dag, med eller uten familie!

Refs? Og Ellen

Hjelp, jeg fikk beskjed om å ta kontakt med foreldremanualen.com, de som arrangerer kåringa av morsomste mammablogg. Jeg fryktet litt at det var dette de reagerte litt på:

Eller dette:

Men nei,da, de ville gi meg en liten rosa knast! Eller pjært, som tegne-Øistein ville ha sagt. Så nå kan du, mamma, bare trykke på den rosa greia oppe på siden, så kommer du rett inn der du kan stemme.

Så må jeg bare få nevne min kjære Ellen, som lager de lekreste kjoler. Hvis du besøker bloggen hennes, og legger igjen en kommentar,  kan du vinne noe!

Må tilbake til håndball-kampen - Heia Norge!

Playstation. Og helvete

Playstation er gift for barna og fører dem nedover en vei til helvete, uttalte Venezuelas president Hugo Chavez tidligere denne uka. Ja, ja, det er vel mange veier til helvete, og en eller annen vei må man jo følge. Her i huset hadde det vært et helvete UTEN playstation, for å si det sånn...

Engasjert baby morer seg med Star Wars

Ha en helvetes god dag, med playstation, nintendo, Xbox og annet djevelskap!


P.S: Min kjære tar helt av i valgkampen. (Og lurer du på hvilket valg, så ta en titt her). Særlig etter at premien ble offentliggjort - en tovet boks - har han gått helt fra konseptene. Han tror nok at hvis han klarer å dra nok stemmer, er det han som vil ende opp med denne lekkerbiskenen. (Nei, nå snakker jeg ikke om Anna Anka).

At han lar seg engasjere av valget - det e` flott det, som Nils Gunnar Lie ville ha sagt.
Men da jeg så dette, synes jeg vel at han begynner å gå litt vel langt....

Hva blir det neste, tenker nå jeg...

Barn. Og bøker

Sett i gang og les for ungene deres. Først som sist. Når de begynner på skolen, vil lærere som meg stå og pese dere på hvor viktig det er med bøker. Rim og regler. Lyder og ord. Så kjør på nå, så slipper dere å ha dårlig samvittighet for akkurat det når poden starter på skolen. Det er nok av andre ting du vil bekymre deg for.

Meg, back in the good old days, da vi kun hadde tre barn. Her sammen med baby, en toåring og en fireåring. Og noe av det som funka for å underholde alle tre samtidig, var faktisk lesing. Boka "Lille Tigers fødselsdag" er nok ikke lenger blant oss pga meget hard bruk

Det er flott å lese for baby. Om du velger såkalt kvalitetslitteratur gjennom Bokklubben, om du har bøker fra Go`boken (hvem slipper unna dem?) eller om du sitter og leser fra en reklame fra Elkjøp. Samma det, tenker jeg faktisk. Bare babyen får høre stemmen din, se noen bilder, høre noen ord.

Etter hvert krever det mer fantasi fra deg som forelder hvis Elkjøpreklamen fortsatt skal fenge poden. Så da synes jeg du skulle investere i ei bok eller ti. Eller oppsøk nærmeste bibliotek.

Her kommer ti gode bøker(og som jeg HATER å skulle plukke ut ti) i tilfeldig rekkefølge.

Dette er ikke ment som noen topp 10, men som ti bøker jeg står inne for, bøker jeg har lest utallige ganger for gutta mine, bøker gutta har hatt stor glede av, og bøker jeg faktisk ser fram mot å lese nok en gang for vesla om ikke så lenge.

Bøkene om Ludde. Ludde er en kul kanin. En kultkanin, faktisk.

Når to... Dette er en serie på foreløpig ti bøker. De har blitt omtalt som godteri i bokform. Og det synes jeg er en god beskrivelse.

Bøkene om Lillesøster. Lillesøster er trassig. Lillesøster er viljesterk. Lillesøster har slått an hos gutta våre, og regner med at Lillesøster vil slå an hos vår egen lillesøster.

Gruffalo - hva er det for et dyr? Vet du ikke det? Han er litt av en fyr! Ei herlig bok. På rim. Som jeg trur jeg kan utenat.

Hvor er Willy?  Disse bøkene har man glede av lenge. Foreldre kan slite litt mer - det er til tider forbaska vanskelig å finne Willy. Og når du endelig har funnet ham, skal du finne trollmannen. Og skriftrullen. For fedre som digger Willy, finnes både Willy-t-skjorter og Willy-truser.

Gremmes over å måtte nevne Kaptein Sabeltann, men med tre gutter, slipper man liksom ikke unna. Mange av de bøkene er kjedelige, men en skiller seg ut: "Hvor er nøkkelen?" Her er det gåter, rim og regler. Slett ikke verst. Og nøkkelen? Den er i kjeften til pelikanen....

Benny. Den herlege grisen. På nynorsk, men du burde klare å simultanoversette. Benny samler på pinner og poteter, sånn som visse barn jeg kjenner.

Postman Pat. Hvis barna fikk velge. Ikke mor. Jeg synes at bøkene er dørgende kjedelige. Nesten like kjedelige som Thomas-toget. Men gutta har likt denne gladgutten ved navn Pat. Så jeg får sette dem på lista. For å sprite opp bøkene, kan jeg anbefale dramatisering. Da kjeder du deg ikke så mye når du må undre for ørtiende gang på hvem som egentlig har stukket av med postmannens nøkler.

Tigli - illustrasjonene her er fasinerende! Fortellinga er rar! Tigli har sukkerspinnhår fullt av tyggiskuler. Det MÅ jo bare fenge.

 Hva skal jeg nevne til slutt, da? Molly? Tassen? Albert Åberg? Barbapapa! Har endelig kommet tilbake - herlig å lese de samme bøkene som jeg sjøl likte som barn!

Hvilke bøker leser du for barna dine?

Ha en stimulerende dag, med eller uten bøker!

Kurt. Og video fra valgkampanjen

Etter gårsdagens iherdige valgkampanje, satt jeg igjen med en krypende følelse av at jeg var iferd med å bli som Kurt. Og vesla var blitt min vesle Bud. Og aner dere ikke hvem Kurt og Bud er, bør du snarest lese bøkene av Erlend Loe for deg sjøl eller for ungene. Eller i det minste se filmen "Kurt blir grusom" (og humre litt ekstra når en av de joviale truck-førerene hilser med et kjapt og blidt "motherfucker" nede på kaia. Slapp av - ungene får ikke med seg akkurat det)



Jeg hadde vel kun tenkt til å drive valgkampanjen innenfor husets fire vegger. Men i går slo mannen til. Nede i idrettshallen, mens gutta var på håndballtrening, sto han for et lite underholdningsbidrag. Sånn som han ofte gjør. Og han kunne ikke dy seg for å drive litt PR.  Selv jeg slang meg med på et par dansesteg.

Enjoy!





Ha en flotters dag, med eller uten dans!

Morsomste mammablogg? Og valg.

Nå står ikke væla te påske. For nå er jeg altså nominert til "Årets morsomste mammablogg" inne på Foreldremanualen. Og da ble jeg veldig stolt. Men nå må jeg utsette mitt planlagte innlegg  "Stev og joik -hand i hand," for her skal alle kluter settes til for å vinne premien som er en tovet boks! (Jeg aner ikke helt hva det er, men det er sikkert noe vi har bruk for.)

• Jeg har vurdert å lage et sånt blinkende banner i neonfarger, som skal stå øverst i bloggen min, med tekst "VOTE FOR ME". Men så langt strekker ikke mine datakunnskaper seg.
• Jeg har vurdert å bestikke mine 53 følgere til å stemme på meg (akkurat som jeg måtte for å få dem til å bli følgere).
• Jeg har vurdert en GIVE-AWAY der premien skulle bli noe knakende flott jeg har laget sjøl. Eller en tur til Toscana, for eksempel.
• Jeg har vurdert å tekste, maile, sende og rope til alle jeg vet om.
• Jeg har vurdert å kontakte guttas lærere og be dem minne om avstemminga på ukas lekseplaner.
• Jeg har vurdert å brodere en brosjyre som jeg skal distribuere rundt om i nabolaget.
• Jeg vurderte også å trekke vesla inn i valgkampen, men det ble liksom litt for drøyt.

Så jeg gjør som Rema. Og meg sjøl. Det enkle er ofte det beste. Så derfor bare viser jeg til denne siden og ber dere om å stemme. Og så får dere være såpass ålreite at dere tar en titt på samtlige nominerte i samtlige kategorier.

Ha en super dag, med eller uten valg!

Tannfè. Og triks

Må jo bare få si, etter gårsdagens innlegg, at dere absolutt ikke trenger å ha noen bekymringer, verken for meg eller mannen. Han er en ålreit mann. Og han får lese det jeg skriver FØR det publiseres. Uansett, takk for at dere står på min side. Som selvfølgelig er den mest riktige og saklige siden. Hvis man nå måtte velge side.

En som kunne behøvd litt omtanke, er vår yngste sønn. Og det som følger, viser at selv vi, superforeldre som vi jo er, kan gjøre feil.

I dag tidlig kommer seksåringen litt betuttet og sier "Tannfeen har ikke vært her", og viser det lille glasset med den lille nymistede tanna. Ingen penger der i vannet, nei! Og da kommer skyldfølelsen hos oss foreldre. Her gjaldt det å stå sammen - ikke begynne å anklage hverandre for å ha forsømt tannfepliktene.

Til vårt forsvar - med fire barn i hus er det ikke lett å ha kontroll over alle tennene - de kommer, de mistes, de nappes ut, de legges i matbokser, de svelges. De skal til og med pusses. Hadde vært enklere hvis barn var utstyrt med ca to tenner. Da kunne vi enklere hatt kontroll.

Glass, med tann. Uten så mye som ei krone. Glasset er plassert mellom Eiffeltårnet og det skjeve tårn i Pisa. Til ingen nytte.

I hele formiddag er det ikke måte på hva slags løsninger og triks vi har kommet opp med. "Pengene lå jo ikke i glasset, men under, lille tullebukk!" og "Ooops, tannfeen hadde lagt pengene i feil glass, lille godgutt!" og "Det er jo usynlige penger - se her, skal mamma trylle dem fram, din lille røver!" og "Sjekk hva pappa fant i denne konvolutten utafor døra! Tannfeen hadde ikke klart å bevege seg gjennom gangen som var full av cherrox, jakker, sekker og valthorn, så hun måtte legge igjen pengene her ute! Lille marsipangris!"

Så får vår kjære tannløse gutt trøste seg med at denne forglemmelsen har ført til et adskillig større utbytte enn de 11 kronene den kjipe tannfeen ellers ville ha kommet med.

Det som ser ut som en liten bit kyllingfilet, sikkert fra Sverige, er da den senest mistede tanna. Som ligger pent dandert under Eiffeltårnet, for å gjøre bildet litt mer spennende.

Ha en løgnfri dag, med eller uten tenner!

Komplimenter. Og menn

Tenk om mannen i huset kunne vært like flink til å strø om seg med komplimenter som han er med å strø om seg med klær, for eksempel. Men, nei, da. Han sa vel en gang i bryllupstalen sin at jeg var topp og alt det der, og da tror han liksom at det holder. Og greit nok, han viser jo omtanke på sin måte, så jeg skal ikke klage.

Men en ting vil jeg gjerne ta opp med deg, min kjære rosenknopp. At du stadig nevner at jeg minner deg om Stephen Hawkins - DET er urettferdig, som våre sønner ville ha sagt. At jeg EN GANG, for sikkert 15 år siden, kom til å sikle litt da jeg var i en litt...skal vi si ANIMERT tilstand - ok, so what? Hvem har ikke det, liksom? Jeg sikler IKKE mye nå til dags! Hvis du tror at Pia-Stephen er et kjærlig kosenavn, så tar du feil.

Dessuten påsto du her forleden at jeg ligna på Nils Arne Eggen? HELLOOOO!  Skjerpings!

Forresten, jeg så Knutby-pastoren på TV her om dagen - gjett hvem han minna meg om....