En grusom hverdagsopplevelse.

En gang i mellom skjer de mest grusomme og utrivelige hendelser.

I dag var jeg ute og handlet sammen med min vesle datter. Hun hadde på seg en ny, flott strikket heldress som hun akkurat har fått av sin oldemor.

Hun tusler rundt så glad og lykkelig som bare en ettåring kan. Så møter vi en gammel dame. En eldgammel dame. Som bøyer seg ned mot vesla og sier "Så nydelig dress du har! Er det mamma som har strikka den til deg?" 

So far, so good. At dama faktisk tror at jeg kan trikse fram noe så enestående som en strikka dress, synes jeg bare er hyggelig. Men så ser dama opp på meg og sier "...eller er du kanskje bestemora?"

Jeg velger å overhøre den veldig "artige" kommentaren, og smiler til henne og svarer høflig "Det er faktisk oldemor som har strikka!".

Da ser dama forskrekket på meg og sier "Å, er du oldemora hennes!?"

Jeg vurderte et øyeblikk der og da om jeg skulle begynne å frese, spytte og sparke etter lårhalsen hennes. Men som den høflige kvinnen jenta jeg tross alt er, smilte jeg bare ekstremt uvennlig og snurt og mumlet fram at jeg var barnets mor. Og så gikk jeg lett og ledig derfra.

Ha en forarget aften, med eller uten eldre damer!