Buzz. Og bloggbesøk

Når man skal få overnattingsbesøk av en familie på fem som man egentlig ikke kjenner, er det en del ting som kan gjøre deg stressa. Hvor skal de ligge? Hva skal vi spise? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi snakke om? Hvor skal vi begynne å vaske? Hva med rydding? Må jeg sette fram sinkhuset? Og så videre.

Men det jeg hang meg mest opp i, var at jeg måtte skaffe fire buzzere. For dere som ikke er inne i playstations vidunderlige verden, kan jeg opplyse om at buzzer er noen dingser som styrer et tv-spill.  Vi har fire sånne buzzere. Men vi måtte få tak i fire til.

Og innen gjestene ankom, hadde jeg klart å få tak i nok antall buzzere, og vi var klare til TV-spill.

Flotte bloggbarn møter hverandre, og finner tonen.

Og det ble en gledens kveld, og et gledens besøk, kun avbrutt av et lite besøk på legevakta.

Bloggbarn skallet med sin egen bloggbror på fotballbanen (et uhell!!), og måtte kjapt ned å sy tre sting.

Jeg vant dessverre ikke alle runder med spilling. Men jeg knuste Ingrid. Og det var det viktigste for meg. (Her måtte jeg inn og redigere - Ingrid ønsket ikke at hennes ydmykende tap skulle nevnes) (Men du vant da ihvertfall over en av ungene Ingrid, en gang?)

De siste månedene har jeg møtt flere bloggvenner, og både dokumenterte og udokumenterte treff har vært vellykka. Det er utrolig artig å oppleve at personene bak bloggene faktisk er sånn som man har fått inntrykk av.

Har du møtt noen bloggere lajv? Ble det et ålreit møte?

Ha en herlig dag, med eller uten bloggvenner!