Paracet+Dentinox= Paradox?

Jeg er jo fryktelig morsom. Problemet med å være så fryktelig morsom, er at alle mine umorsomme tanker, idèer og ikke minst umorsomme blogginnlegg må vike. Men jeg har faktisk en del umorsomt å komme med. Det er mye umorsomt som engasjerer meg. Sånn som for eksempel medisinbruk, spesielt hos barn.

Den litt fiffige tittelen Paracet+Dentinox=Paradox har jeg hatt liggende lenge. Synes jo det var et artig ordspill. Men det ble liksom ikke mer enn den tittelen.

Da jeg så at doktor Kari, med sin seriøse og alltid kloke blogg  "Lykkelig som liten" publiserte dette innlegget der hun blant annet skriver at bruken av Paracet blant barn har blitt doblet de siste 20 årene, fikk jeg endelig et spark i knehasen til å skrive dette innlegget. Som blir mest om Paracet. Kun noen dråper Dentinox.

I går var jeg med dattera mi på kontroll på helsestasjonen, og hun fikk vaksiner. Vaksiner er bra. Jeg vet at noen barn kan bli sutrete etter at de har tatt vaksine. Noen får feber. Men så er det faktisk noen som ikke blir sutrete og ikke får feber! Og her kommer da det umorsomme som engasjerer meg : Jeg gir ikke barna mine Paracet hvis det ikke er helt nødvendig! Jeg ga ikke vesla en Paracet utpå kvelden "sånn for sikkerhets skyld."

Ikke tyller jeg i henne Dentinox i tilfelle hun skulle klø litt i gommene, ei heller gir jeg henne medisiner for at hun skal sove hele natta. Jeg smører henne ikke inn med parfymerte kremer mot tørr hud når hun ikke har tørr hud.

Da vi reiste til Thailand, tenkte jeg ikke på dette med å få allergimedisin eller hva man nå kan bruke for å få barna til å bli roligere eller å få dem til å falle i søvn. Hvis vi foreldre ikke orket tanken på en lang flytur med aktive barn - vel, da burde vi faktisk ha holdt oss hjemme.

Hva med å akseptere at barn noen ganger er sutrete? Noen ganger klengete? Ofte våkne? Aktive?

For jeg tror at noen ganger gir vi barna våre en pille fordi VI foreldre trenger det, ikke barna!

Vi er slitne, vi vil ha ro, vi trenger fred.

Men noe må vi tåle!

Jeg sier ikke at vi aldri skal gi barna våre Paracet - noen ganger anbefales faktisk at vi gjør det. Men mange ganger er det kanskje bedre og mer nødvendig med en pappa som lar deg sitte og kose i fanget mens han kiler deg på ryggen og forteller en historie der du er den tapre helten, eller en mamma som bærer deg på ryggen og synger en eller annen teit sang (synes mamma, men slettes ikke du) med rimord som søt og grøt.

Noen ganger må man innse at sånn er livet med barn - slitsomt noen ganger, sutrete noen ganger, frustrerende noen ganger, søvnløst noen ganger, full fart noen ganger. Og at det enkle ofte er det beste.
Du har tid. Og du har deg sjøl. Bruk det.

Ha en tålmodig dag, med eller uten medikamenter!

Bilder lånt fra Katie M. Berggren