mandag 27. september 2010

Ord. Og babbel

Barn lærer jo ikke alt på en gang.

De lærer å sitte før de står, de lærer å gå før de løper.

Når de mestrer en ferdighet, gyver de løs på neste.

Frustrasjonen over ikke å mestre, kan føre til sutring, misnøye, trass. Gleden over å mestre fører til selvtillit og mot.

Vi ser alle dette hos barna våre - sutring, glede, iver, sinne.

Nå som vesla er ganske så god til å komme seg fram, tilbake, opp og ned (ok, vi må jobbe litt mer på det der med "ned" - å slenge seg nedover trapper er noe hun bør avlæres raskt), er det språket som blomstrer opp.

Stavelsen ka er hun rimelig god på - boka er "ka", klokka er "kåkka" og katt er faktisk "katt". Hvis det nå ikke er at hun allerede har fått higen etter det narkotiske stoffet khat, og at det er det hun så ivrig prøver å formidle store deler av dagen.

"Hei" og "nei" og  "hææ" kan hun også si.  Og "gutter" (uttales gotta med høy og kraftfull stemme).
I tillegg kan hun en masse babbel som sikkert skal bety et eller annet, men som firebarnsmor hører jeg ikke lenger et klart og tydelig "jeg foretrekker spagetti" eller "mamma er super" når hun visserligen sier "tata".

Vi fører samtaler, dog ikke så dype, og jeg prøver å ikke ha så veldig begrensa ordforråd.

Men jeg merker at spørsmål som "Hvor er boka?", "Hvor er Hinkelpinkel?" og "Hvor er ballen?" går igjen. I tillegg til at jeg synger mye om at joik har større kraft enn krutt. Og at en joik aldri tar slutt. Jeg sørger for at akkurat den Grand Prix-slageren svir seg inn i hjernebarken til ungene.

Og nå merker jeg at jeg begynner å kjøre et opprinnelig seriøst innlegg ut i grøfta....

Ha en snakkende dag, med eller uten stemme!

17 kommentarer:

  1. Hehe..herlig!
    Og bringer mange gode minner tilbake!

    Klem, Frøydis

    SvarSlett
  2. Vår seksåring sa "na" til vann og "nana" til banan på den alderen der, men hun var konsekvent så vi skjønte jo hva hun mente. Og så forter jeg meg å legge til at hun fikk servert mer enn banan og vann, det hendte det vanka et eple på søndager...Nei, nå klarte visst ikke jeg å holde meg seriøs helt til slutt heller..

    SvarSlett
  3. Første ordet min minste sa var "dritt", ikke mamma eller pappa. Sånn kan det gå med 4 eldre søsken...

    SvarSlett
  4. En herlig tid nå med mer og mer prating. Den beste tiden er mellom 1 og 3 år - før de kommer i trassen - men den har du vel glemt ;) Kos deg med nye ord, nydelige smil og en herlig alder :)

    SvarSlett
  5. Snuppa vår har bare ett ord kun kan sånn skikkelig. Det er "hadet". Hyggelig unge. Man har ikke før hilst på henne før hun sier "hadet" ;-)

    SvarSlett
  6. Viktig å få inn det der med gutta med høg og kraftig stemme! Så der har du sikkert vore eit tydleg eksempel ;)

    SvarSlett
  7. Hærlige tid!!
    Eg var nok litt mærr velvillig te å meine å forstå ka avleggeren meinte, for eg syns å huska at han snakka dritbra kjempetidlig...

    Tusner på takk for hilsner forresten. E stadig fascinert øve at du får sagt så møkje med få ord... Eg e litt dårligere med det, men tanken e lika god ;o)

    SvarSlett
  8. Det er så morsomt når de begynner å snakke! Eller bable. Bare vi skjønner hva de mener :-)
    Vårt favorittord er fremdeles hanemagen.. :-)

    SvarSlett
  9. hehe :) husker veldig god noe eldstemann sa da han var liten; fule, fule = flue, flue... det var om sommeren, og ruta var full av dem..

    SvarSlett
  10. De er jo bare så herlige når de begynner å prate:-) Og Henny ser da fryktelig intellektuell ut der hun sitter med boken. Blir nok en språkmektig liten dame det der...

    SvarSlett
  11. Eg er imponert over ho som seier KATT og ikkje pus, som er mest vanlig å lære ungene først, iallfall på denne kanten av landet. :)
    Elise seier shh, når ho meiner pus, og det er nok det mest forståelige ordet ho har foreløpig... Bortsett fra dadada.

    SvarSlett
  12. Hihi. Nå begynte jeg å mimre tilbake til da mine var i denne alderen. Så søte. Jeg likte babbelet. Som om de ville delta i en samtale (der mor selvfølgelig måtte gjette mye om hva samtalen de hadde egentlig gikk ut på).
    Herlig!

    SvarSlett
  13. Åååå det er en herlig alder!
    Vi har det samme her i huset, med litt ekstra velvilje fra oss andre så får vi det til, en slags samtale :)

    SvarSlett
  14. Det er så moro når de begynner å prate!
    Her i huset må vi passe oss litt for hva vi sier, for lille H gjentar absolutt alt for tiden, hehe. ;) Særlig de største jentene mine skjønner dessverre ikke helt at ting de sier, ikke alltid høres like sjarmerende ut fra en 2-åring.

    SvarSlett
  15. Jeg skravler også masse med 1åringen når jeg er hjemme. Ikke alltid jeg får så dype svar, men det dukker stadig opp nye ord.
    Mer artig er det når jeg er på jobb og sitter i landskap og prater med meg selv, for det er jeg jo så vant til hjemme fra.. haha.. sånn kan det gå! ;)

    SvarSlett
  16. Det der med de mer eller mindre dype samtalene er jo unektelig littegrann gjenkjennelig er jeg redd...

    SvarSlett
  17. De opprinnelig seriøse innleggene dine, som du kjører rett ut i grøfta med eller uten hensikt, er mine favoritter - som svar på et spm på i et tidligere innlegg!!! : ) Klem!!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails