Ut fra kommentarer jeg fikk på dette innlegget, er jeg redd for at jeg har forledet dere til å tro at våre bilturer er rein og skjær idyll.
Sånn ala to lykkelige foreldre foran, fire lykkelige barn i kronologisk rekkefølge i baksetet.
Det er da IKKE tilfelle.
Jeg har tidligere nevnt bilkjøring i dette innlegget, og i dette.
Vesla er ei fornøyd, aktiv lita jente. Å sitte fastbundet er IKKE populært.Plassering i bil er som regel følgende:
Første rad:
Far fører på tradisjonelt vis, rolig og behersket.
Sønn sitter med mp3, dvd og "hvorfor det?"
Andre rad:
Sønn med dvd-spiller OG øyne som følger nøye med på fartsgrensen.
(Eller kjørefarten, som han sier. "Kjørefart femti!" , "Kjørefart åtti!" og "Kjørefart nitti!" ropes hyppig ut. Og gud hjelpe oss hvis kjørefarten overskrides med en kilometer i timen.
Eller underskrides. Da får vi høre det!)
Sønn med dvd-spiller OG øyne som følger nøye med på fartsgrensen.
(Eller kjørefarten, som han sier. "Kjørefart femti!" , "Kjørefart åtti!" og "Kjørefart nitti!" ropes hyppig ut. Og gud hjelpe oss hvis kjørefarten overskrides med en kilometer i timen.
Eller underskrides. Da får vi høre det!)
Datter med de fleste fasiliteter.
Mor med hendene fulle av bøker, rosiner, vannflasker, tøyaper og gummigris. (Nei, ikke til eget bruk. Brukes febrilsk for å underholde datter)
Mor med hendene fulle av bøker, rosiner, vannflasker, tøyaper og gummigris. (Nei, ikke til eget bruk. Brukes febrilsk for å underholde datter)
Tredje rad:
Sønn med trommestikker, mp3-spiller og bagasje
Ha en gledens dag, med eller uten bilkjøring!
.jpg)
.jpg)
.jpg)
He he, gjenkjennelig det der. :)
SvarSlettMi tid i "underholdnings-og småmatbransjen" er forbi, men dette vekker minner ja!
SvarSlettKjenner meg igjen. He-he..Jeg er glad jeg er ferdig med den minste småbarnsperioden.
SvarSlettHar en 7 åring som har begynt å kommentere fart og skilt langs veien. Hehe..Artig å kjenne seg igjen i det du skriver, du skriver jo så bra...
Akkurat nå ble jeg litt glad for at vi ikke lenger har bil... Men, husker at Lillesøsters grense gikk ved 20 minutter, da var det stopp og pause. Brukte vel en sånn 5 timer fra Tønsberg til Oslo :)))
SvarSlettJeg liker innleggene dine. Jeg smiler og føler det på kroppen. Slik er livet. Og kjenner at det hadde vært hyggelig å møtes snart igjen ;). I hvert fall minst til sommeren - man kanskje vi kan finne på noe før det. Det er klart - nå braker håndballsesongen løs, dansetreninger og alskens slik...så kanskje vi må være så pretensiøse at vi må si neste sommer. Dere er jo selvfølgelig hjertelig velkomne hjem til oss også. kanskje vi skal lage sånn annenhvert år-tradisjon? Vi hos dere i år med partall - dere til oss somre med oddetall. Vi kjørte oppover og hjem via arvikaveien, til koppom og charlottenberg - så det kan anbefales dersom dere skal ta turen opp fra landstedet. Det kan vi jo snakke mer om. Vi bør jo snart begynne å forberede en kokebok sammen ;). Haha - tro det hadde blitt en bra mix. Klemklem
SvarSlettGodt med orden i rekkene! ☺
SvarSlettHei. Hvilken bil har dere?? Vi har nettopp kjøpt oss 7 seter, og ser fram til mange år i fremtiden med bilferie!! ;) blir vel invistert i dvdspillere og div underholdnings-dippedutter da ja!!
SvarSlettBilkjøring kan være en utfordring, ja. Og det er viktig å ha kriseløsninger for hånden.
SvarSlettSynes vi var modige, da vi kjørte Oslo-Toscana/Italia-Oslo ifjor sommer -med 4 unger i bilen. Aldri igjen!
He he he, høres ut som et herlig kaos!Meget illustrerende bilder også, om jeg får si det:)Dette er bilder alle som har dratt på biltur med familien kan kjenne seg igjen i!Realistisk blogging, gotta love it:)
SvarSlettOk, blir det no bilblogging snart eller! Les frivillig reklame!
SvarSlettJeg er sikker på at det er en fryd å reise på biltur sammen med ungeskokken din i deres høyteknologiske bil. ;)
SvarSlettJa, bilåkning är inte alltid det roligaste.. och då har vi bara ett barn ännu..
SvarSlettHer må også en av oss større sitte baki med Henry og vifte med en gris eller faktisk ofte en grønn frosk for å forlenge kjøreetappene. Jeg blir kvalm, men hva gjør man ikke for de kjære små?
SvarSlett