Ikke helt som planlagt....

Planen var jo å følge opp gårsdagens idiotinnlegg med et kvalitetsinnlegg for å vise at vi faktisk er en solid og oppegående familie. Med bunadsskjorter og korpsuniformer og kaker og grilling og greier.

Men slik gikk det ikke.

De siste dagene har omgangssyken herjet i vårt ringe hjem. Mor har stått fram som den Klippen hun jo er, tørket spy og andre kroppsvæsker, vasket håndklær og sengetøy, trøstet og båret. Og smilt overbærende da far i huset ble slått ut - de tåler jo ikke så mye disse mennene, og ingen blir så syke som dem.

Halve familien har hatt sitt døgn med helvete, i tur og orden. Men ikke jeg. Jeg pleier å gjøre et nummer av at jeg er tøff og robust og sjelden sjuk.

Men i går kveld sto selve Klippen for fall, og uten å gå i detalj, har jeg hatt en aktiv natt og har dermed tilbragt nasjonaldagen i dehydrert og slapp tilstand. I løpet av natta satte en av sønnene i gang også, og det klasket og sprutet både på soverom og på bad.

Så det ble far som måtte overta Klipperollen, og mor var trist fordi hun ikke fikk sett sin eldste sønn traktere stortromma, sin yngste sønn gå i skoletoget for første gang, og sin datter oppleve 17.mai for første gang.

Men enda verre var det for en slapp niåring som hadde gledet seg i årevis til 17.mai. Og som ikke orket en eneste is.

To friske, glade barn, klare for feiring

Vesla i fantastisk flott kjole fra talentfulle Trine.

Litt ymse bekledning. Bukseselene og slipset er da del av en korpsuniform. Han med joggebukse har holdt seg innendørs. Med sin mor.

Men, men, det er da en 17.mai neste år også?

Håper dere har hatt en strålende nasjonaldag, med glede, latter, is og alt det derre der!