mandag 10. mai 2010

Baby. Og nattesøvn

Sånne gode, flotte visdomsord eller ordtak eller hva det nå er som la barnet finne søvnen selv, søvn avler søvn og å sove som et barn - vel, jeg himler med øya nok en gang. Nei, jeg har ikke ufrivillige tics, jeg himler fordi vi absolutt ikke kan bruke de ordene her i huset.

Vi legger nå vesla i sjutida. Og hun finner ikke noe søvn selv, for å si det sånn. Her hjelper vi godt til. (Nei, ikke med medikamenter, men med pupping, byssing og høylydt HYSJJJ-ing) Og hun sovner. For en time eller tre. Faktisk oftere tre timer nå, enn kun en. Så det går seg jo til, som jeg liker å si.

Men selv om hun noen ganger faktisk sover som et barn (jeg regner med at det betyr å sove tungt og godt?), så kan du banne på at hun våkner ca to minutter etter at jeg går for å legge meg.

Jeg har IKKE med meg to grytelokk som jeg friskt og freidig slår mot hverandre noen centimeter fra veslas sovende ører. Ei heller står jeg og drypper liftig melkeduft over hennes sovende nese. Nei, jeg lister meg på lett og stille på tå som bare jeg og kvelden kan, dekker meg til med badehåndkle oventil for å hindre at melkeduften sprer seg, og så leker jeg døde hester, eller hva det nå kalles når man ligger helt urørlig i ei seng.
Ut fra det jeg har beskrevet, skjønner dere vel at jeg heller ikke henger med blitz over sprinkelsenga på kveldstid. Derfor får dere heller et bilde av våken baby. Som har annet i å gjøre i livet enn å sove det bort.

Jeg venter. Og DER ja, setter hun i gang! Da er det bare å lempe henne over til meg, hun logger seg kjapt og kyndig på, og hun har en utsøkt aften og natt. Jeg, derimot, har opplevd bedre netter, men æ står han nu av, som faren min ville ha sagt.

Og igjen - jeg VEIT dette med å sove på eget rom, i egen seng, kun far skal sendes inn osv.

Men hun er så lita. Og god. Og skjønn.

Og dette med at barn har ikke vondt av å skrike litt? Vel, vi snakker ikke litt i dette tilfellet.
Og har de ikke vondt av det? De har neppe så godt av det.
Til et større barn som skriker på trass kan jeg hvese ut "Nå kutter du ut!!!".
Det gjør jeg ikke til en baby. Jeg tar henne inntil meg og trøster henne.

Det går seg til.

29 kommentarer:

  1. Jeg ler og ler, og kjenner til hele situasjonen så sinnsykt godt!! Når vi ligger der mer eller mindre våkne neste natt kan vi i hvertfall tenke på at vi er fler der ute i samme ærend. Det hjelper på det og - det å vite at man ikke er alene. ;o)

    SvarSlett
  2. Hahaha, jeg ler høyt av dette innlegget! Jeg kjenner meg nok bitte litt igjen ja... Jeg tror de rett og slett er utspekulerte jeg ;)

    Du har forresten helt rett, jeg tror ikke min Nils var overbegeistret for Nysgjerrige Nils...Merkelig fenomen; Voksne kler seg ut, vi dytter ungene våre inntil for å ta bilder, mens ungene hyler av redsel. Sjarmerende det ;)

    SvarSlett
  3. Jeg tror jeg kan si at jeg fullt ut skjønner hva du snakker om.... kremt kremt. Men min beibi er så stor at det nesten ikke er morsomt lenger.

    SvarSlett
  4. Å,herlig! Ja, veldig veldig godt å tenke på at man ikke er alene. Selv om min lille baby (kremt, han er 19 mnd) nå har begynt å sove nesten hele natten, bare med litt pappatrøst sånn midtnatters, så er dette altså helt nylig. Han har kost seg med mammaen og puppen hver natt i månedsvis, og hadde gjort det fortsatt, hadde jeg ikke skaffet meg Sleep Cycle på iPhone og sett hvor lite jeg faktisk sover... De er så små og myke og gode at jeg skjønner ingenting av dem som legger de i egen seng sånn på dag fem.

    SvarSlett
  5. Godt å høre om slike tilfeller! Hører så altfor ofte om dei som sover fra kl 7 til kl 7. Altså 12 timer. I strekk!
    ...nei det er viktig at ungene får litt kos og litt pupp på nattestid!
    :)
    Så får vi sove ut når vi blir gamle...

    SvarSlett
  6. Sove kan vi gjøre senere!

    SvarSlett
  7. Og du får meg nok en gagn til å le :)
    jeg har ei venninne med ei 7 mnd gammel snuppe, og det du skriver her kunne like så godt vært skrevet om henne. bare det at hun nå faktisk har gitt opp å legge snuppa i sin egen seng, hun går rett ned i mammas store myke *knegg*
    Jeg har ofte lyst til å si smarte ting, ting som du avsluttet med i innlegget ditt her. Men siden jeg har ei jente på 14 og en gutt på 10, og en stor attpåklatt i magen så skal jeg da ha vett til å tie... Har en misstanke om at jeg ender opp akkurat som dere. Tror mannen vet det også, for han har satt babyens seng på sin side av senga *snurt*
    Det går seg nok til skal du se :)

    SvarSlett
  8. Enn må nok møte nokon ubehagelege hinder på vegen av og til for at søvnen skal kome tilbake, men du må sjølvsagt velje sjølv kva veg du vil gå :D Mitt tips er at når barnet har nok mat i magen til å kunne sove ei heil natt, kan ein få ei bestemor til å ta barnet eit par netter. Det gjorde vi. Ungen sov langt vekk frå mor og pupp og hadde ingenting og våkne for. Men det kan sjølvsagt vere at andre ungar er annleis. Dessverre ikkje noko bruksanvisning på desse borna... Lykke til.

    SvarSlett
  9. Ja, du står an nok av, men det er nå så til de grader slitsomt. Og så er det jo slik at det er mamma som har puppen, og da finnes det ingen valgfrihet.

    Lykke til med byssing og kosing.

    Klem

    SvarSlett
  10. Kjenner meg igjen her ja. Jeg måtte bare teste ut om snuppa mi kom til å sove bedre på eget rom da hun bare var 6 mnd.(ville jo gjerne vente med det til hun var ett år slik som vi gjorde med brødrene). Snuppa sovnet så søtt og sov hele natten igjennom og gjør det fortsatt. Mammaen måtte bare innse at selv om snuppa er verdens skjønneste, den siste i barneflokken og jeg gjerne skulle hatt henne inntil meg døgnet rundt så sover både mamsen og lillesnupp mye bedre og er mere opplagt dagen etter :)....men sukk savner den koselige tiden selv om det ble lite søvn.....

    SvarSlett
  11. Det går seg alltid til, så lenge de kan gå, har sluttet med bleie, sluttet med pupp og sovner selv før de har startet på skolen da orker ikke jeg å stresse.
    Alt til sin tid, man får prøve å nyte det så lenge det varer for når de ikke er avhengige av oss på samme måte så kommer vi til å savne det MASSE ;)

    SvarSlett
  12. ALT er normalt, seier berre eg. Stå på ;)

    SvarSlett
  13. Ja, det er vel ikke noe særlig å kommentere her som ikke er rød klut, he he. Jeg er jo fan av eget rom tidlig og har mot min vilje blitt helfan av smok....bare i sengen da..

    SvarSlett
  14. Så god du er :D Jeg blir glad av å lese om deg og ungene dine!

    SvarSlett
  15. Jag känner också igen mig! Men de där 1-3 timmarna som lillan sover själv är en ny och underbar upplevelse. Tills för bara någon vecka sedan vägrade hon somna utan mammas bröst i omedelbar närhet och sov bara i famnen om kvällarna. Men så plötsligt en dag gick det att lägga henne i sin egen säng en stund.

    Plötsligt en dag (natt) får vi nog sova själva mer än 10 minuter också! :)

    SvarSlett
  16. Å ja det går seg til.. Det har jeg lært av deg:)
    Jeg hadde samme senario som deg for litt siden, men plutselig har det gått over til at han bare våkner èn gang. Og 3 netter nå har han sovet rundt. (Jeg tør nesten ikke si det høyt, redd for at han skal høre det.. he he )
    MEN det er kos å ha en liten god og skjønn baby ved siden av seg.
    Ha en god natt
    Klem Vivian

    SvarSlett
  17. Må vel hive meg på og være enig med Sundal. Det er alldeles nydelig å høre at man ikke er den eneste som har ungen i senga, om natta.

    Etter uker med hel nattesøvn, har en forkjølelse satt oss et skritt tilbake.

    Jaja, det går seg til, klart det gjør.

    Ha ei fin uke!

    SvarSlett
  18. Heisann Pia!
    Joda, du har så rett så rett, det går seg til, men FY FADER så lang tid det tar!!! Hvertfall her i huset! Og jeg kan ikke legge skjul på at jeg er ganske så frustrert om dagen, eller kvelden, eller natta for den saks skyld... Men jeg også trøster, og bysser og gir pupp - til den store gull medaljen! Men de er jo så søte og skjønne, spesielt når de er våkne og blide som tulla di på bildet:) Hun er virkelig fin :)

    God natt fra en i samme båt!

    SvarSlett
  19. Jeg kjenner bare at jeg er sååå glad jeg har kommet over det stadiet der. Og jeg tror faktisk ikke at babyer har godt av å skrike lenge. Så det så.
    Synes du gjør det eneste rette. Og snart kommer lille Henny til å sove HELE natten:-)

    SvarSlett
  20. Hihi.. Gjett om jeg kjenner meg igjen nå! Vi har bysset og bært, trøstet, sunget, puppet og kost oss igjennom hver eneste natt de siste 10 mnd :) Men selv om det tidvis har vært minimalt med søvn, har det og vært ubeskrivelig deilig med en varm, myk liten kropp snugglet inntil meg om natten. Og trygt. For både liten og stor. Det er så godt å se at vi er flere som har det akkurat slik! Prinsessa fikk eget rom i 10måneders-gave, og vi sover gradvis litt lengre for hver natt nå. Men selv om jeg får sove aldri så mye bedre og lengre, savner jeg allerede den myke, varme, lille kroppen inntil meg i senga..
    Lykke til med nattesøvnen!

    SvarSlett
  21. Har sikkert nevnt det tidligere jeg også ... miniputt = snart 3 år. Kan vel nesten telle på en hånd hvor mange netter med sammenhengende søvn vi har hatt. Neida, ikke himle med øya nå Pia, jeg ammer ikke enda da vøttø :-) Men det kommer til et punkt hvor man heller tar den deilige varme kroppen opp i dobbeltsenga mellom oss, i stedenfor ut og inn på rommet hans flere ganger pr. natt. Så det så!

    Klemmer i fleng ♥

    SvarSlett
  22. Hihi...du skriver så bra! Og jeg kjenner meg SÅ godt igjen! - Og ja, det går seg til!

    Så koselig at du vil delta i give awayen inne hos meg! :)
    Klem

    SvarSlett
  23. He he. Kjenner meg igjen i det der. Minstemann ville heller ikke sove lenge av gangen nattestid. Og helst ville han sove oppå oss. Men det går seg til. Yes it does, love! :D

    SvarSlett
  24. Haha
    Been there done that....
    "Det går jo over", som man så fint sier ;)

    SvarSlett
  25. Jeg blir glad og bittelitt rørt. Tenk om alle mammaer var like tålmodige som deg!

    SvarSlett
  26. Been there, done that... jepp, med det er forlengst et glemt stadie... nå er det mer av "mamma - det er ikke natten enda vettu, se der, sola er jo fortsatt oppe... du lurer meg du mamma..." osv...

    SvarSlett
  27. Det der kunne jeg og har skrevet, kanskje bare ikke like artig som deg, hehe.
    Her har mini på 20 mnd fått egen stor seng på vårt rom, og det går litt bedre med søvnen. Ingen nattamming lengre (som gikk utrolig greit), men våkner han i 4-tiden og ikke roer seg, havner han nå i senga vår i stedet for at jeg sitter på en stol ved siden av senga hans.
    Det går seg heldigvis til etterhvert. Og selv om det er slitsomt, så synes jeg kosen overskyggen slitet og dårlig søvn - iallefall etterhvert. ;)
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  28. Hahaha! Den der kjenner jeg VELDIG godt igjen! Har nå en gutt på 3,5 som jeg ligger ved siden av til han sovner. Tror han har helt andre planer enn å sove bort noen som helst av døgnets tider.... Aner ikke hvor de tar den energien fra!

    SvarSlett
  29. Morsomt, men aller mest et veldig fint innlegg. Jeg er så enig, så enig!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails