Glimrende gaver! Og rabatt

Jeg har fått spørsmål om hvor jeg har fått tak i navnetavlen som skimtes i bakgrunnen på noen av bildene fra navnefesten.

Jeg har tidligere vist kunst fra Isa Form her, men nevner henne gjerne igjen!

Svenske Isabella er en dyktig illustratør. Du kan besøke bloggen hennes her, og ta en titt i nettbutikken hennes her.

I nettbutikken finner du grafiske trykk, de fleste kan du skreddersy slik at du får et personlig bilde.

Du kan velge egne farger, og selvfølgelig få egen tekst. Ja, da, på norsk også!

Flotte gaveidèer til dåp og navnefest, men du finner også bilder som passer til bryllup og andre anledninger.

Hvis du har lyst til å bestille noe, kan du oppgi koden isglass - da får du 10 % rabatt!

Ha en shoppende kveld, med eller uten penger!

Superwoman! Og kul kjole!

Bunad er ikke verdens mest ammevennlige plagg.

Så etter navnefestseremoni, tro jeg til med et klesskift.

Tusen takk EllenSand for superkul kjole!

,

Men hvordan poserer man UTEN barn på armen? Ja, ikke vet jeg, men her løfter jeg nå lett på den ene foten mens jeg strekker armene ut og lener meg litt til siden. Ja, ja, slik kan det også gjøres. Jeg kunne kanskje hatt et eple eller noe sånt i hånda?

Ha en kjolefin dag, med eller uten posering!

Navnefest!

Vi har kommet oss gjennom en strålende dag, og her kommer noen bilder.

Det får bli flere navnefestbilder og annen blogging en annen dag!

Tusen takk for alle hyggelige hilsner!

Pynte-Pia med navnebarn før navneseremonien.

Blomsterdings i håret ga barnet et visst Little Miss America-preg, og skapte store uenigheter.

Blomsten var mest pop blant de helt unge og de helt gamle.

Da blomsterpynt i hår til slutt ble fjernet, knakk festens eldste gjest nesten sammen.

Mor i Lofotenbunad, datter i kjole fra Løv Design.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle komme pyntet-bord-bilder i denne bloggen.

Men man skal aldri si aldri.

Den strigla stemningen varte ikke lenge.

Her er action rundt bordet, gjengen tar bølgen, vesla koser seg med kneipbrød med baconost, den eldste gjesten har akseptert at blomsterpynt rundt babys hode er borte, og alle hjerter fryder seg.

Og til slutt nok et skjønt bilde av dagens hovedperson.

Ha en livlig lørdag, med eller uten heftige østeuropeiske rytmer!

Herlige Henny!

1647 kvinner og jenter i Norge heter Henny.

Navnet betyr "Husets hersker" og det passer jo ganske så bra.

Og på røverspråket blir Henny til Hohenonnony. Om det nå skulle interessere noen.

Her vi bor, arrangeres navnefest to ganger i året. I dag er Henny påmeldt.

Ha en herlig dag, med eller uten fest!

Siste finish. Og hårfjerning.

Da er vi ganske så klare for morgendagens navnefest.

Jeg har multitaska noe voldsomt, og er litt bekymra for om kombinasjonen "hårfjerning-fra-legger-med-Veet" og "shampo-og-balsam-i-hår" var helt heldig.

Ja, ja, skulle jeg nå våkne i morgen tidlig med skallet hode, skal jeg nok klare å finne fram et egnet hodeplagg. Vi har nok av pirathatter og ridderhjelmer i hus.

The vanilla is in da house! Sammen med nervøs fløyel fra Jysk og bordkorta fra Ingrid Riddervold, blir dette riktig så lekkert. (Vaniljekremen skal brukes på ei kake da. Ikke som dekorasjon)

...bord er båret...

...sjokolade er smakt...

...Pavlovakake er produsert...

...kjeks er knust...

...kaker er kreert...

Ha en fin fredag, med eller uten hår!

Snurt mann. Og vaniljekrem

Jeg ble møtt av en litt snurt mann da jeg kom hjem fra jobb i dag. Han hadde lest bloggen min.
"To bord, du lissom!".

Men hva skal jeg skrive, da? At vi sitter på kveldstid og stirrer hverandre dypt inn i øynene mens vi diskuterer hvilke servietter vi skal bruke? At vi sitter lattermilde, tett inntil hverandre, mens vi entusiastisk fryder oss over kakene som skal bakes?

Sorry, men jeg kan ikke lyve. Det ER jo kun to bord du skal bære inn i stua. Men greit, kjøp en pakke vaniljekrem i morra, da, så kan vi jo si at du har bidratt med baksten også.

Jeppsan - full kontroll her i huset - navnefest coming up soon!

Ha en kjærlig kveld, med eller uten servietter!

Planlegging. Og kule bordkort!

Om et par dager slår vi til og feirer veslas ankomst til verden. Kun ni måneder etter hennes fødsel. Eller det er vel navnet vi skal feire.

Uansett, her blir det party!! Juhuu!

Mannen er ivrig i planlegginga, og hans oppgave er at han skal bære ned to bord. Jeg tar meg av de andre småtteriene. Gudskjelov er jeg en jækel på outsourcing, ellers ville veslas navnefest blitt semre saker.

Jeg er så heldig å ha en SUPER, SKJØNN mor, som har vært her et par dager og vasket vinduer. (Nå blei du vel glad for all ros, mor? Hææ? Kjør gjerne over en sum på kontoen min i din gledesrus, legg igjen en konvolutt med en pengeseddel eller i det minste kjøp flere lodd fra guttas korpslotteri)

I tillegg til å være en ivrig vindusvasker, er min mor ivrig etter å få ting unnagjort.

Men idèen om å sette på plass bord onsdags kveld PLUSS dekke dem, ble ikke særlig godt mottatt av din datter. I deres minimalistiske, sterile leilighet hadde ferdigdekka bord  kanskje funka. Hos oss hadde det IKKE funka. Og nei, jeg trenger ikke bare å PRØVE det først, jeg VEIT at det ikke er en god idè. Med mindre vi ikke ønsker knuste tallerkner, moste servietter og melkevåte duker med kavring på den store dagen. Og det ønsker vi ikke, gjør vi vel?

En ting vi faktisk har i boks allerede nå, er bordkorta. Nå tror dere sikkert at Papir-Pia  har kreert de lekreste bordkort?

Vel, det har hun ikke.

Det har derimot Ingrid Riddervold gjort, og jeg er meget fornøyd med resultatet.  

Ingrid er ei kreativ dame, og jeg falt for disse bordkorta, formet som spåer.

Jeg ønsket litt mønster og farger, og det har jeg fått. Samtidig som hun har bevart "babyjentepreget".

.

Hver gjest får blant annet hvert sitt ordtak eller sitat inne i spåen.

Og ordtakene har jeg funnet på...ja, nettopp...ordtak.no. Hva skulle jeg ha gjort uten internett, spør jeg bare?!

Ha en flott torsdag, med eller uten forberedelser!

Rykte?

"Vil ha, vil ha, vil ha. Pias vanvittige kjøpevaner har fanget henne i en rosa verden av nipsgjenstander og skrot, en verden som holder på å falle sammen etter at hun fikk problemer på jobben. Men Pia nekter å innse hvor ille situasjonen faktisk er. Charlie og Mathias får sjokk når de besøker Pias ettromsleilighet i Gøteborg, som er full av krystallfigurer, kosedyr, porselenshester og andre pyntegjenstander."

Slik omtales programmet som nettopp ble vist på Tv3.

Jeg må bare innom for å avkrefte et rykte:  Jeg er IKKE fanget i en rosa verden og INGEN ved navn Charlie eller Mathias har vært i min ettromsleilighet i Gøteborg, som jeg forøvrig IKKE eier. Jeg har IKKE fått problemer på jobb. Jeg er IKKE transformert til Porselenshest-Pia eller Pyntegjenstand-Pia, og jeg er IKKE svensk.

Ha en skjønn kveld, med eller uten rykter!

Oppsummeringer. Og skilte tær

De siste dagers innlegg krever oppsummeringer:

For det første: P-Pia takker for kreative forslag. Skulle gjerne titulert meg selv både som Pene-Pia og Perfekte-Pia, men da risikerer jeg å bli anklaget for juks og bedrag.

Det er litt stusselig, dog, at de mest passende Pia-forslag ble Panser-Pia, Popcorn-Pia og Produktive-Pia. (Mor, hvorfor ble jeg ikke døpt Sibylla? Da kunne jeg vært søt og snill, smart og sjarmerende, sexy og snasen, ja, rett og slett SUPER! Ja, ja, trøster meg med at det hadde vært verre med en frekk, fet, fryktelig, forferdelig og fæl Fiona.)

Så til søndagens skrift-innlegg: Jo,da, jeg KAN skrive sirlig og lesbar løkke.
Men sånn priv, lissom, da skribler jeg i vei.
Og HVA det egentlig står på den bleia? Neppe noe som ville fått Nobelkomiteen til å slå salto, for å si det sånn. Sikkert noe idioti jeg har publisert i et tidligere innlegg.

Til slutt har vi gårsdagens innlegg: JO, det snødde i går! Helt sant! Men det ble dårlig med neglelakk. Beklager. Først må jeg klare å skille tærne mine. Sånt er ikke gjort i en fei.

Sliter du med sammenklistrede tær, har Select nok en gang løsningen! Disse fiffige toe relaxene selges i par, faktisk! Og krampefølelsen slipper!( Noe for deg, Trine, på bursdagen din?)

Nei, dette er IKKE mine tær. Bildet er lånt fra supre Select!

Ha en frustrert tirsdag, med eller uten tær!

Bobler. Og snø!

På den samme verandaen der det for kun et par dager siden utspant seg boblende gledesscener....

....er det nå elendigheten som rår.

Snø! I slutten av mai! Hva blir det neste?!! Snø i juni?!? Regn i sommerferien?!?

Noen oppklarende fakta: 1) Jeg prøvde å sende ut ungene i snøværet for å posere. Men de var opptatt med "innesysler". Hva med å stille opp en gang i blant, spør nå jeg?!

2) Jeg har to bein. Men kun et gadd å bli med på bildet.

3) Selvfølgelig skal neglelakk på! Hallo, lissom, jeg pleier jo ikke å være så bar nedentil! Jeg sitter akkurat nå med lekre tåskillere i friske farger mens jeg venter på at ny neglelakk skal tørke, faktisk! 

Ha en snørik aften, med eller uten neglelakk!

Skrift. Og mølle

Jeg skriver.

Hele tida.

På store lapper, på små lapper, på gule lapper og på mørkeblå lapper.

Det siste der er ikke så lurt, for i ettertid aner du ikke hva du har skrevet.

 Jeg skribler i vei på aviser og på reklamebilag.

På kinobilletter og på bleier.

Jeg har ennå ikke gått løs på vegger og gulv - der er det kun guttas skriblerier som er synlig.

Jeg skriver raskt. Veldig raskt. Men så blir resultatet deretter. Altså det estetiske resultatet.

 Jeg skriver ikke særlig pent, for å si det sånn.

Her har dere dama som ikke får toppscore i skjønnskrift.

Jeg kunne gjerne vært lege, sånn skriftmessig.

Alle kvinnelige lærere har nydelig superskrift.

Bortsett fra meg.

Jeg trøster meg med at jeg skjønner jo sjøl hva jeg skriver.

Men det er ikke alltid jeg klarer å tyde mine egne skrifttegn.

 Sånn som her om dagen, da jeg skulle kjapt ut og handle.

På handlelappen sto det brød.

Og mølle.

Som jeg etterhvert skjønte var melk...

Ha en super søndag, med eller uten melk!

P-Pia.

Jeg var jo egentlig veldig fornøyd med betegnelsen Puls-Pia. Synes det klang godt, for å si det sånn.
 P-pillePia var det også en viss schwung over, men det var jo noen andre som hadde tatt akkurat den betegnelsen.

Hva annet kunne passet til Pia, liksom? Det bør jo begynne med bokstaven P.

President-Pia? I don`t think so!
Party-Pia? Eh, vel, det må i såfall ha vært leeenge siden.
Pyro-Pia og Pandemi-Pia har jeg tidligere nevnt.
Plagsomme-Pia eller Pain-in-the-ass-Pia? Kanskje for noen....
Prippen-Pia? Nei, ikke så veldig.
Paralyserte-Pia? Nææææi...
Plastikk-Pia? Heller ikke helt passende.

For det finnes en del upassende P-ord - ord som Psømmelige-Pia ikke vil ta i sin munn, P-ord som for eksempel rimer på smule og korno og kuppe. Og så har du P-ordet som minner om sennep baklengs. Og nå må jeg bare si takk for seg. Og god dag.

Ha en perfekt pinse, med eller uten p-ord!


Hilsen Pervo Psyke- Pinlig Patetisk Poet-Pia

Scener fra et badekar

Noen ganger bader vi vesla. Og hun har noen leker hun kan pusle med mens hun sitter i blaut.

Jeg gikk amok med jenteklær da vesla ble født. Men ikke med jenteleker. Vi har mer enn nok leker, for å si det rett ut. Dessuten provoseres jeg (litt) av at allerede fra de er nyfødte, skal det deles inn i guttegreier og jentegreier. Gutteleker og jenteleker. Det finnes sikkert guttemat og jentemat.

Når det gjelder veslas badeleker, er det noe som skurrer. Og nei, det er IKKE det tilsynelatende maskuline lekepreget. Skurringa kommer av at samtlige badeleker egentlig ikke er egnet for baby.
 Baby skal ha babyting. Ikke spisse skarpe leker.

 Dinosaurene og haien har skarpe deler.

Actionmans slanke lemmer ender opp i skarpe, spisse føtter. Hans motstykke, den joviale lubne gladgutten ved hans side der, kan SE myk og grei ut. Men hans korte, tykke lemmer løsner lett, og er heller ikke babyvennlig.

Så vi har investert i en ny badeleke. Dere ser sikkert hvilken.

 Men vesla foretrekker dinosaurene.

Ha en rein dag, med eller uten leker!

Fotball. Og heieutfordringer.

Nå er jeg fit for fight igjen. Og det er enda godt, for som firebarnsmor passer det dårlig å være skral i mai. Det passer egentlig alltid dårlig, når jeg tenker meg om.

Nuvel - nå er fotballsesongen i gang, og som heiende mor kan det by på visse utfordringer.

Det enkleste er når gutta spiller hver sin kamp etter hverandre. Da rekker jeg fint å heie og juble for alle. Blir litt hes etter som kampene ruller avgårde, men ellers går det greit.

Når to av dem skal spille samtidig, er det verre. Det beste er om de for eksempel spiller på bane 3 og 4. For de to banene klarer jeg å dekke samtidig. Et triks er å se på sønn A mens jeg roper høyt navnet på sønn B. Det er de vant til hjemmefra også, så det er intet problem. Så sper jeg selvfølgelig på med heiarop for hele laget, mens jeg tar bølgen for meg selv. Og heier litt på Kristian og Mathias og sånn - de er det alltid mange av på alle lag.

Spiller gutta på bane 1 og 6 samtidig, sliter jeg mer. Det ser fryktelig dumt ut at en mor løper vilt tvers over samtlige baner mens hun tungpustet brøler HEEEIAAAA!

Så jeg brøler ved bane 1 i noen minutter, før jeg i mer kappgangaktig stil haster over til bane 6.

Dessverre får jeg sjelden med meg at noen av gutta skårer. Okei, da, akkurat det der har vel mer å gjøre med fraværende skåring enn med fraværende mor. Men det hadde vært artig å være ved riktig bane akkurat når en av de håpefulle faktisk var nær ballen.

Bilde lånt herfra

Og husk at disse små utfordringene kun gjelder når to av barna er i ilden. Beskrivelser av større utfordringer får vente.

Ha en herlig kveld, med eller uten heiarop!

Masse snasent! Og polyresin

Her kommer et innlegg fullt av glade utropstegn! Vi har nemlig fått den fornøyelige Selectkatalogen i hus, og der finner man mange fiffige gavetips til liten og til stor!

Som for eksempel denne deilige dressen til fritidsbruk! Den har en lekker fargekombinasjon, står det i annonsen. Ja, se selv! Du har vel neppe SETT en lekrere fargekombinasjon? Og sjekk passformen! Snittet! Denne dressen er et MUST til sommerens grillaftener!

Buksen har til og med sidelommer! Tenk det!

Og så er det massevis av flotte interiørtips!

Jeg får nesten klump i halsen av denne skjønne ugla. Som faktisk ønsker dine gjester velkommen med lysende øyne OG "Hoo-hoo-hoo"! Kan du tenke deg en varmere velkomst?

Og ugla er faktisk laget av værbestandig polyresin! Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om noe lignende før. Men det er helt sikkert eksklusive saker!

Og, mine damer (og herrer?): den er hele 31 centimeter høy! Trettien! Ikke kun tretti, nei, slik som andre hooende lysøyde polyresinugler! Jeg gir meg ende over her jeg sitter!

Eller hva med en parykk?! Select lover deg drømmefrisyren i løpet av tretti sekunder! Det er jo helt fantastisk! Med denne parykken blir du kveldens dronning uansett - og dine venner vil synes at du er "rålekker"! (Hvorfor anførselstegn her, lurer jeg på? Rålekker er jo bare riktig ord!)

Du tipses om at du jo kan kjøpe flere parykker, sånn at du kan skifte frisyre ofte! Nei, nå klasker jeg meg sjøl på låra! Dette er jo enestående! Her skal det handles!

Parykken må vaskes i kaldt vann med mild shampo. Det står ingenting om balsam.

Jeg merker at her kunne jeg bare fortsatt og fortsatt. Men gir meg mens leken er god!

Men neste grillaften står vi nok hele familien i hver vår kledelige dress i lekre fargekombinasjoner, MED nyvasket, rålekker parykk, mens gjestene ønskes velkommen av et par lysende øyne. I naturtro polyresin. Og alle hører en varm og kjærlig HOOing borte i buskene.

Ha en rålekker dag! Med eller uten stil!!
Hoo-hoo-hoo!!!

Alle bilder er lånt fra Select.no

Ingenting

Noen ganger har man for eksempel ikke tid til å blogge. Eller overskudd. Som skrevet før, har jeg massevis av ferdigskrevne innlegg som jeg kan legge ut i tide og utide.

Men jeg mener at blogging også innebærer å besøke andres blogger. Jeg er litt sånn som får dårlig samvittighet hvis jeg ser at mange har vært innom min blogg, mens jeg sjøl ikke hyperaktivt har saumfart samtlige blogginnlegg som er skrevet de siste døgnene.

I dag sa jeg stolt til min mann: "Har du lagt merke til at jeg ikke engang har ÅPNA dataen i dag, eller?" Og jeg forventet at han skulle si noe sånt som "Ja, det skulle da bare mangle" eller "Flott at du viser at du ikke er helt avhengig av styggedommen".

I stedet presterer han å si, helt oppriktig og uten anstrøk av ironi "Har du ikke et innlegg på lager som du bare kan legge ut da? Du bør jo legge ut noe." Okeeei, tenker jeg.

Men nå legger jeg ikke ut et innlegg jeg allerede har skrevet. Jeg skriver kun dette, men spør samtidig: Hva synes dere om blogginnlegg som handler om INGENTING? Nå tenker jeg ikke spesifikt på akkurat min blogg og dette innlegget her, men sånn generelt? Og dere som er aktive bloggere - føler dere at dere MÅ legge ut innlegg jevnlig? Er innlegg uten særlig innhold bedre enn ingenting?

Ha en rolig kveld, med eller uten aktivitet!

Ikke helt som planlagt....

Planen var jo å følge opp gårsdagens idiotinnlegg med et kvalitetsinnlegg for å vise at vi faktisk er en solid og oppegående familie. Med bunadsskjorter og korpsuniformer og kaker og grilling og greier.

Men slik gikk det ikke.

De siste dagene har omgangssyken herjet i vårt ringe hjem. Mor har stått fram som den Klippen hun jo er, tørket spy og andre kroppsvæsker, vasket håndklær og sengetøy, trøstet og båret. Og smilt overbærende da far i huset ble slått ut - de tåler jo ikke så mye disse mennene, og ingen blir så syke som dem.

Halve familien har hatt sitt døgn med helvete, i tur og orden. Men ikke jeg. Jeg pleier å gjøre et nummer av at jeg er tøff og robust og sjelden sjuk.

Men i går kveld sto selve Klippen for fall, og uten å gå i detalj, har jeg hatt en aktiv natt og har dermed tilbragt nasjonaldagen i dehydrert og slapp tilstand. I løpet av natta satte en av sønnene i gang også, og det klasket og sprutet både på soverom og på bad.

Så det ble far som måtte overta Klipperollen, og mor var trist fordi hun ikke fikk sett sin eldste sønn traktere stortromma, sin yngste sønn gå i skoletoget for første gang, og sin datter oppleve 17.mai for første gang.

Men enda verre var det for en slapp niåring som hadde gledet seg i årevis til 17.mai. Og som ikke orket en eneste is.

To friske, glade barn, klare for feiring

Vesla i fantastisk flott kjole fra talentfulle Trine.

Litt ymse bekledning. Bukseselene og slipset er da del av en korpsuniform. Han med joggebukse har holdt seg innendørs. Med sin mor.

Men, men, det er da en 17.mai neste år også?

Håper dere har hatt en strålende nasjonaldag, med glede, latter, is og alt det derre der!

17.mai. Og alt klart.

Nå henger det seks nystrøkne onepiecer klare her hjemme.

Jeg og vesla har nylakkerte negler i rødt, hvitt og blått. Våre negler matcher guttas kule hårfarger - ja, da, de har selvfølgelig fått lov til å farge håret i våre nasjonalfarger!

Det skal bli deilig med nok en fridag, og vi satser på at vi får sove lenge. Ungene klarer fint å finne fram cola og Kims selv, og sette på en eller annen voldsfilm på TV. Vi dropper alt det styret nede i byen, ungene kan heller få is hjemme.

Utpå dagen sender vi ungene ut med hver sin Remapose sånn at de kan få samle tomflasker og russekort.

Grandis er kjøpt inn, og vi slår til med biff og løk siden det er en festdag, istedet for den vanlige, hverdagslige med paprika og skinke.

Et tilfeldig bilde funnet tilfeldig på min datamaskin. Sabeltannis og flagg? Nei, kjør på med sverd, sier nå jeg! Mye kjekkere å slåss med!

Jeppsan peppsan - alt ligger klart for en herlig nasjonaldag!

Ha en stressfri kveld, med eller uten strykejern!

Hva er en god blogg?

Jepp, hva synes dere?

Nå som jeg har blogga i et år, har jeg gjort meg opp noen tanker om hva som gjør en blogg god. Eller bra. Eller interessant. Lesverdig.

Her er min liste:

A) Godt språk! En god blogger må kunne skrive! Ikke nødvendigvis så mye. Men du må beherske språket. Skrivefeil kan alle og enhver ha, men en blogg med mange feil er ikke tiltrekkende. Skjønner jeg ikke setningene dine, eller tankene dine - da faller jeg av lasset.

B) Fengende tema. Og her er vi jo ulike. Bryllupsforberedelser og hekleoppskrifter engasjerer ikke akkurat meg. Amming og scrapping engasjerer kanskje ikke deg. Ved å variere oppnår du å kunne treffe flere lesere. Skriver du KUN om marsvinet ditt, blir det jo kun marsvinelskere du får inn i bloggen din. Men har du et godt språk (se A), så besøker jeg gjerne marsvinbloggen. Eller heklebloggen.

C) Bilder. Jeg merker sjøl at innlegg med bilder ofte er mer spennende å kaste seg over enn innlegg uten. Bilder i seg sjøl kan si mye. Mange har flotte bilder som alene er verdt et bloggbesøk. Andre bruker bilder for å understreke, illustrere eller å live opp i et blogginnlegg. Men igjen viser jeg til punkt A - mange av mine favorittblogger har få eller ingen bilder, men de klarer flott å fenge min interesse.
.

D) Personlighet - vise litt av seg sjøl. Det trenger ikke å bety at du må stå fram med bilder eller skrive en detaljert dagbok om livet ditt. HVA og HVORDAN du skriver sier mye om en person.

Bilde lånt herfra

E) Positiv holdning. Og her har jeg slitt litt sjøl. For jeg elsker jo sarkasme. Men jeg ser jo at de bloggene som utstråler vennlighet og varme, faktisk er tiltrekkende. Sykdom, elendighet og klaging er liksom ikke så stas. Helt personlig synes jeg at blogger som har for mye klem, kos, nuss, lykke, kjærlighet, fred, perfeksjonisme, prinser, prinsesser OG spelt kan bli i meste laget. Jeg liker mange småfrekke, fjasete blogger. For selv de kan være hyggelige bak alt fjaset. Men jeg liker også koselige blogger, kloke blogger, lærerike blogger, rare blogger....

Til slutt - det finnes ikke kun en mal på hva en god blogg er! Blogger og personene bak bloggen er ulike individer, og det er utallige måter å skape en god blogg på!

Lykke til med videre blogging!

Hmmm, er det noe jeg har oversett nå, mon tro?
Trur ikke det - jeg trykker publiser innlegg, og ønsker dere en flott kveld, med eller uten refleksjon.

Lykke er...

Lykke er....

....å kunne få velte seg rundt i den herligste kattemat

....å kjenne de klissete kulene klebe seg til hender og klær

.....å kjenne at strømpebuksene absorberer tunfiskinfisert vann

....å kjenne liftlig tunfiskdunst sette seg i kropp og klær

Det er lykke, det!