Skissedilla # 57

Juhuu! Jeg har fått laget flere sider til ungenes album!

Her er et par bidrag til Skissedilla denne uka.

En del bilder får bare titler som dette - Bare god. Sånn må det bare være en gang i blant.

En variant til, denne gangen brukt bare "scraps" - altså papirrester som lå og slang. Her tok jeg utgangspunktet i den store BANGen jeg hadde klippet ut fra et ark fra Sultane. Den ville jeg bruke.

Da måtte jeg finne et passende bilde.

Så var det å finne noen bokstaver - en "n" ble til "r" og en "b" ble til "a". "Q" opp ned ble til "Ø" og vips hadde jeg tittelen.

Til slutt litt skribling og datostempel, og så var jeg ferdig!

Pappa. Og maskuline sysler

En ny æra har begynt for veslemor i huset. (Nei, det er IKKE jeg som omtales som veslemor).

Fra å henge hjemme i mors skjørter, være opptatt av typiske kvinneting som baking, loppemarkedfunn og quilting, har hun nå beveget seg inn i den mer maskuline sfæren. (Jepp, jeg har begynt å jobbe, og må øve meg på seriøse ord som æra og sfære, og kutte ned på ord som liksom.)

Nå kravler det en trinn liten baby på åtte måneder rundt her hjemme med en drill i en ene hånda og en hammer i den andre.

Den noget kraftige benbygningen ligger til familien. Datter har arvet sine mors lår.

Kommoder monteres i ekspressfart. Det males, snekres og kobles.

Okei, det der med maling og snekring og sånn var vel like mye sant som det med loppis og quilting. Men de har snart montert en kommode. Jeg er imponert. Jeg klarte å åpne en kommode da jeg hadde permisjon. Men er usikker på om jeg noen sinne lukket den? Må ned på soverommet og sjekke....

Ha en handy dag! Med eller uten hender!

Yrkesvalg. Og laks

Gutta er ganske så vinglete når det gjelder framtidig yrkesvalg. De har ennå ikke bestemt seg for hva de skal bli som voksne.

Skammelig og flaut, spør du meg. De er da tross alt over barnehagestadiet, og bør absolutt begynne å tenke på sin egen framtid. Eller i det minste sine foreldres pensjonisttilværelse. Hvem skal sørge for oss, liksom?!

De siste bestemmelser er at en skal bli kroppsbygger, en atomfysiker og en pensjonist.

Forrige uke var det bilmekaniker, militær og rockestjerne som gjaldt.

Føler det er et kappløp mot tida, og håper de snart får bestemt seg. Vesla skal penses inn på noe innen lakseoppdrett. Eller er det i oljebransjen at pengene sitter løst?

Ha en yrkesrettet kveld, med eller uten framtidsvisjoner!

Wolla! Jeg er hipp, kul og urban!

Jeg har fått vite at jeg er hipp, moderne og tilpasningsdyktig. Eller kanskje ikke jeg, da, men språket mitt. Rettere sagt Oslo-dialekta.

Men siden jeg faktisk ikke kommer fra Oslo, kan jeg vel heller ikke skryte av den kule Oslo-dialekta mi.

Uansett, jeg tok Oschlo-testen, og er fornøyd med resultatet. For selv om jeg kanskje ikke er så hipp eller moderne, er jeg ihvertfall tilpasningsdyktig. Det stemmer. Jeg får også vite at  jeg spiller på de språklige virkemidler jeg trenger for å passe inn. (Ord i kursiv = mitt resultat)

Jeg kan leike og snakke om promping sammen med små unger, jeg kan chille med kidsa og jeg kan diskutere fagdidaktikk med kolleger. (Eller jeg strør om meg med noen fine fraser - samma hva det betyr, bare det høres imponerende ut)

Men stort sett tror jeg at jeg snakker og skriver ganske så vanlig og forståelig.
Dere kan jo sjøl prøve denne fete testen.
(Husk at det er muntlig språk som testes - det står vordan og sell i testen - de ordene skrives jo hvordan og selv, så ikke bli forvirra!)

Ha en sykt lættis dag! Med eller uten språktester!

P.S: Har dere andre problemer med å laste opp bilder fra PCen til bloggen?

8 måneder

I dag er vesla åtte måneder.

Tida har gått fort, veldig fort.

Lykke for en baby må jo være å ha tre kjekke storebrødre!

For akkurat åtte måneder siden var jeg på sykehuset, glad og takknemlig over nok en rask, flott fødsel, og ikke minst, nok et fantastisk flott barn.

Selv om lykke var den største følelsen, var det også andre følelser inne i bildet.

For denne gangen visste jeg så godt om alt det slitsomme som ventet.

Jeg visste at jeg kom til å sitte med babyen i fanget store deler av døgnet.

Jeg visste at det ville bli dårlig med søvn.

Jeg visste at babyen antageligvis skulle bysses og bæres og puppes i søvn.

Jeg visste at da jeg trodde jeg var ferdig med en runde med amming - ja, da var det bare å gyve løs på neste runde.

Jeg visste at den nyfødte babyen noen ganger ville skrike på kveldstid, selv om hun både var mett og trygg og god og varm.

Og sånn ble det.

Men nå er alt det over, og nesten glemt, og vi kommer til å fortelle om en rolig, grei og flott nyfødt baby. For det var hun.

Nå er hun en aktiv, ivrig, glad og skjønn jente.

Hun klarer seg flere timer uten pupp.

Vi forstår hva det er hvis hun gråter.

Vi har rutiner.

(Riktignok har vi lenge igjen før hun sover hele natta....Men det er også sånn som jeg vet vil komme...)

De første månedene var bare starten.

Nå er vi på vei.

På god vei.

Til ei trygg, glad, aktiv, oppegående, morsom og fornøyd jente.

Vesla poserer i ny, kul buksedress fra Siri.

Ha en herlig kveld, med eller uten minner!

Grupper. Og navn

Dere som ennå ikke har kommet lenger i livet enn at dere er babyforeldre - bare vent! Så snart de starter i barnehagen er det i gang. Med grupper. Og navn.

Kanskje 1-åringen din skal gå på Hvitveis? Eller i Bakkebygrenda? Blir han et rumpetroll eller en elg? Har barnehagen kanskje kjedelige navn som RØD eller BLÅ?

På skolen fortsetter de med ekorn eller påskeliljer. Eller lilla firfisler, gruppe a. På onsdager. Ellers er de vanlige gauper.

I helga var det fotballcup, hvor min yngste sønn debuterte på laget Asteroider. De spilte mot Snipp og Bever. En stor dag!

Typisk eksempel på en stolt asteroide. Med helt nye keeperhansker.

Vi kvinner deles som kjent inn i epler og pærer. Eller liljer og rosenknopper, hekser eller engler. Sikkert flodhester og gribber, for alt jeg vet.

Deles nyfødte inn i grupper på barselavdelingen, sånn uten at vi mødre får vite om det? Rekene innerst i gangen, ved siden av uglene? Mine nyfødte har vært typiske ugler, tror jeg.

Ha en navnerik kveld, med eller uten grupper!

Bloggkjør. Og personlig kunst.

I går kveld ble det for mye for meg. Jeg holdt på i timesvis. Ble helt gåen. Men kunne gjerne ha fortsatt lenger.

For sånn er det noen ganger med denne blogginga - du starter et sted, så klikker du deg videre dit, så dit, og Der ja! Aj, sjekk der! Hmm, interessant! Jøss! Wow! Må ha! Eller kanskje ikke...Seriøst?!!! Flotte greier! Lurt skrevet! Godt tips! Hehehe, kule bilder! Naaa, så skjønn kjole,da....

Klikk, klikk, klikk, og så havner du på kjøret. På bloggkjøret. Igjen.

I går satt jeg jo med de skoa som jeg skreiv om i forrige innlegg. Fascinerende saker. Tenk å ha sko med gullungene. Svigermor bak på hælen. Rosa lisser. En limerick på siden.

Den skorunden startet vel egentlig inne på bloggen cakies, som skrev om bloggen mummysam. Og mummysam hadde blant annet laget sitt eget stoff som du igjen kunne få laget sko av. Og når jeg klikket for å se nærmere på de skoa, havnet jeg da inne på zazzle.

Tilbake til mummysam - hun viste seg å være en meget kreativ dame. En av hennes kule kunstgreier er at hun kan lage ditt eget spesialbestilte bilde - der hun tegner dagen din!

Jeg har lånt bildet fra butikken hennes inne på etsy.

Hvordan er det med deg? Havner du ofte på bloggkjøret? Klikker du deg fra blogg til blogg. Til blogg. Til blogg?

Ha en klikkende dag, med eller uten blogging!

Bloggsko?

http://www.zazzle.com/mummysam

For de av oss som ikke har så kreative hender, så kan zazzle.com være et sted hvor vi kan få leke oss med farger og mønstre.

Her kan du designe dine egne sko!

Du kan laste opp egne bilder, skrive egen tekst - massevis av muligheter!

 Hva med egne bloggsko?

Få egen tekst på skoene! Her har jeg skrevet barnets navn foran på skoen. Glimrende idè - slipper merking og styr.

Stikk inn og prøv selv! (Og bli hekta noen timer....)

Valfrid. Og bæsj

Navnegeneratoren ble jo en stor suksess i heimen. Som forventa.

Og gutta har virkelig boltret seg i artige navnekombinasjoner. Kroppsvæsker og diverse avfall har vært poppis. Og litt bannskap. De litt uortodokse foreldrene Fuck og You, velger sejfe navn og kaller avkommet for Irene og Jens.

Det var jo kjempemorsomt da navnet VALFRID dukket opp. Tenk at DET var et guttenavn?! Nei, det hadde de aldri hørt før. Tenk SÅ pinlig å hete Valfrid! At denne Valfrid hadde foreldre ved navn Tissen og Bæsjen var liksom greit...

At en dame på nesten førti år synes dette er ustyrtelig festlig, er mere bekymringsverdig....

Ha en flott lørdag! Med eller uten fjas!

Lykke er....

Nå satt jeg meg ned og holdt nesten på å skrive et innlegg som dette:

Lykke er....

...å komme tidlig hjem fra jobb...

...og møte....

..ei utrolig stolt lita jente...

...som tør å slippe taket i en voksen...

...og står nesten helt alene...

 ...det er mestring, det!

Men fant ut at det ikke var helt meg. Så jeg nøyer meg med å si at noen ganger er det ekstra stas å komme hjem til far og barn i heimen. Og god helg.

Barn. Og tenner

Helt fra babyen er født, begynner folk rundt å mase om tennene. Særlig når babyen helt naturlig begynner å putte neven i munnen når hun er ca 3 måneder. Da går folk i fistel - de smiler lurt og sier "Er det noen tannebisser på gang?".

Og når tennene dukker opp sånn 3-4 måneder seinere, slår de gamle seg stolt på brystet og triumferer over sin eksakte spådom. For jo eldre de er, jo mere opptatt er de av babyens tenner. Det har nok sammenheng med at de med vedmod erindrer den gang de hadde sine egne små hvite riskorn intakt.

Eksempel på 7 måneders gammel baby med to tenner

Men egentlig er vi vel alle opptatt av disse babytennene.

Er barnet sutrete, tenker vi umiddelbart at nå er det tenner på gang.

Våkner hun ofte på natta og vil ha pupp, forklares det gjerne med at det er tennenes skyld.

Har hun feber eller diarè - ja, DA er det ihvertfall tenner som kommer! Forrige uke hadde dattera mi falsk krupp, men det gidder jeg ikke å skrive om, for da kommer nok kommentarer som "Tror du det kan være tenner?"

Skulle et barn fått tenner for hver gang det var litt utilpass, ville vi alle ha fostret opp små haiaktige barn.
Riktignok kan mine egne unger være storkjefta til tider, men de har ikke mer enn noen-og-tjue tenner. Bortsett fra den yngste. Hun har to.

Ha en smilende dag, med eller uten tenner!

Babybilde. En kjapp oppskrift.

1. Legg en skinnfell over bilstolen.
2. Stapp baby inn i setet.
3. Få noen til å hoppe opp og ned mens de synger "Beat it" av Michael Jackson.
4. Knips i vei.

Ha en flott dag, med eller uten kamera!

(Og ja, dette innlegget er et typisk prefabrikert innlegg. Jeg har mange av dem å komme med....Jeg holder forhåpentligvis på med preposisjoner akkurat nå)

Møt Doris! Og Jahorina

Foreldremanualen tipser i dag om dette nettstedet, der du kan finne ut hva din sønn eller datter burde hete.

Doris chiller med ei bok om tannpleie

Vesla vår, for eksempel, burde hete Doris. Nå skal man ikke kimse av navnet Doris. Før vår datter ble født, foreslo gutta navn som Tommy og Kubæsj. Så Doris - hvorfor ikke? For tjue år siden synes jeg at for eksempel navnet Monique var flott. Med den stavemåten, ja.

Jeg ser at ifølge dette digitale verktøyet, skulle jeg ha hett Jahorina! Det er visst også navnet på et fjell i Bosnia-Herzegovina. Og nå begynner jeg litt å tvile på navnegeneratoren her, for foreldra mine har helt vanlige norske foreldrenavn sånn som Sidsel, Berit, Knut eller Rolf.

Hadde jeg faktisk hett Jahorina, ville barna våre hett Evelina og tre ganger Frej.

Evelina, Frej, Frej og Frej, jula 2009

Men egentlig burde mannen min hete Dag, og Dag pluss Jahorina hadde faktisk fått datteren Hedda!
Og sånn kan dere jo fortsette utover kvelden.

Fru Dust og Belsebub får forresten datteren Vendela.

Og hadde jeg fått en sønn med Postmann Pat, skulle han hett Arne.

Ha en flott kveld, med eller uten navnemoro!

Awards. Og løgner

Tusen takk til Merethe (to ganger!),Hege, Ann Elin, Janne-Lise, Størstepia og Line for nye awards!
Igjen : veldig glad for å få! Og etterhvert ytterst dårlig på å sende videre.... (Men NÅ skal jeg....)

Det følger jo alltid noe med sånne awards. Som for eksempel å fortelle om barndommen din, skrive et kåseri om dine yndlingsfarger, nevne sju kvinnelige statsministre, fortelle om atten ting som gleder deg en søndag i april, eller komme med noen interessante fakta om deg sjøl.

Sju sannheter har dere tidligere fått her.

Og siden det er så ufattelig morsomt å lyve, trår jeg heller til med sju løgner.

1) Jeg elsker dansebænd! Når Jenny og Septimus kommer på radioen, kjenner jeg at det rykker i dansefoten,og jeg kan nesten ikke styre meg!

2) Når jeg er i tvil om noe, når jeg søker svar på essensielle spørsmål, kontakter jeg ofte klarsynte. Fiona fra Finnskogen, for eksempel, har jeg ofte på tråden.

3) Jeg har ikke et overflødig gram fett på kroppen

4) Jeg er god til blomsterdekorering. Hver ettermiddag dekorerer jeg en liten lilje eller to. Med tusj.

5) Jeg synes internett er noe satans styggedom!

6) Jeg bruker ganske lang tid på å pleie neglene mine. Skal på manicure i morgen faktisk, skal bytte ut de herlige hjertene mot en liten bling. Kun på lillefingerneglene, da, jeg er jo ikke heeeelt sprø!

7) Vi har stua full av marsvin. Ungene ELSKER de små rakkerene!


Det var det!

Det enkleste er jo å si at alle skal få, eller bare drite blåse i å sende oppmerksomheten videre. Men, som jeg jo skreiv først i innlegget her - det ER jo hyggelig å FÅ en oppmerksomhet. Så når jeg er så heldig og får, bør jeg være såpass at jeg sender noe videre.

HVA jeg egentlig sender videre nå, har jeg på en måte glemt. Så enten får dere ta dette som kun en liten hilsen fra meg, ELLER dere får lete dere tilbake til awardsenes røtter og ta det derfra.

Jeg plukker rett og slett ut (litt random.org-aktig...) en blanding av kjente og kjære og mer ukjente og allikevel kjære lesere:

sundal - et nytt, hyggelig bekjentskap
lillesmor - søt scrapper med tykk baby.
mammadamen - som sprer om seg med lykketips, og fortjener absolutt litt lykke tilbake!
Barbro - som er så flink til å tenke på andre, og som fortjener litt oppmerksomhet
Camulen - som er i ganske så lik situasjon som meg sjøl....
Fjase-Bergljot - en av bloggverdenens morsomste damer....
Lisalotte - et hyggelig bekjentskap som bor utenfor Norges grenser
Gunn Beate - ut fra kommentarer hun kommer med, skjønner jeg jo absolutt at dama har humor;)
Elisabeth - en ivrig blogger, som BÅDE er morsom og oppegående. P.S: giveaway på gang der og...
Anne Grete - som bare skriver vakkert....sukk....

Ha en fortreffelig aften, med eller uten løgner!

Skissedilla #55

Ser jo beskjemmet på antall innlegg den siste uka at bloggfrekvensen gikk jo ikke så kraftig ned da.... Men allikevel har det blitt mye mindre blogging den siste uka - det sier vel litt om åssen det faktisk var før....

Jobbstart har gått helt fint - jeg jobber i utgangspunktet i redusert stilling, og sammen med rause ammeordninger ser jeg lyst på de gjenværende ni ukene fram til ferien!

Jeg har faktisk hatt tid til å scrappe litt også!

Dette er et bidrag til Skissedilla #55

Aske. Og VELDIG!

Asken fra Island er ikke bare farlig, den er faktisk veldig, veldig, veldig farlig, leser jeg på VGs nettsider.

Og jeg er veldig, veldig, veldig lei av at media føyser opp den ene dommedagsprofetien etter den andre. Jeg kom meg fint gjennom svineinfluensaperioden, og jeg er sikker på at jeg kommer meg helskinna gjennom askehelvetet.

Bildet lånt fra dagbladet.no.

Når jeg googler vulkanaske, får jeg fram at asken kan ødelegge billakk OG at den faktisk stopper en hockeyfinale! Hey hey! No vart æ skræmt, ja!

Kanskje vil jeg pådra meg KOLS eller lungeødem eller hva man nå får av å innhalere vulkanaske. Men prøv å se positivt på det - asken er rimelig fersk, og sikkert økologisk.

La "Litt aske om dagen er bra for magen!" bli ukas motto!

Jeg ønsker dere en veldig, veldig, veldig fin lørdag! Med eller uten gassmasker og munnbind.

And the winners are....

Trekningen er overstått, og her kommer resultatene!

(Måtte bare få lagt ei lita snuppe i EGEN seng! OG hun sover!!! Varer sikkert ikke så lenge, men dog - en GLEDENS kveld, dette her!)

Jeg har igjen brukt random.org rått og brutalt, et ypperlig verktøy når det gjelder tilfeldig trekning, MEN det tar ikke høyde for at jeg hadde fire ulike gaver og at folk har ønsket seg forkjellige ting og at jeg sjøl har blanda meg inn i tråden og sånn.

Men pytt sann, til slutt gikk kabalen opp, jeg har nå den glede å annonsere:

Idun - du stikker av med den lykkedukka. NÅ blir det lykke i heimen!

Gina fra Askim - du får ringen! Du har ikke blogg, så jeg får ikke linka.

Hello Baby Lou - tre Daisy-bilder kommer din vei!

Og til slutt, den mest populære gaven, fotografiene, går til....Monica! Som skrøyt så uhemma at jeg først hadde lyst til å trekke igjen. Men du vant, altså. Uten innblanding fra meg. Så grattis - LOVE is (soon) all around (you).

Til slutt: gutta synes jeg burde ha noen trøstepremier. Til de som tapte. Nå vet jeg ikke hvordan man kan tape ved å kommentere i en blogg, men jeg har nå trukket ut enda et par vinnere! Som får noe hemmelig....

Så Jannike og lillesmor - send meg adressene deres, så kommer det noe snasent i postkassa om ikke så lenge!

(Dere fire andre må også sende meg navn og adresse!)

Ha en lykkens kveld, med eller uten hell!

Snart trekning...

Vi girer oss opp før spennende trekning på GI-BORT-en seinere i dag. Vi har dannet et lite band her i stua, bestående av trommer, bass, gitar og valthorn.

Vesla setter vi på blokkfløyte enn så lenge - jeg hadde jo planer om å bruke permisjonstida på å øve henne opp til en duganes harpespiller, men innser at påmeldinga til Norske Talenter bør drøye litt til.

På repertoaret nå i ettermiddag står vår versjon av ei god, gammel Queen-låt. Teksten skulle være
"WE WILL,
WE WILL
PICK YOU!"
men det synes gutta var en usedvanlig grov tekst, så pikkinga er bytta ut, og vi sitter nå og øver taktfast

WE WILL

WE WILL

TREKK YOU!

(Og jeg har ikke hjerte til å fortelle dem at de selv for noen år siden trodde teksten var we will fakk you...)

Dette blir en, om ikke spennende, så ihvertfall ulidelig kveld!

Giveaway. Nok en gang

I mylderet av kreative damer, dukker det stadig opp noen skinnende perler. (Akkurat det der var fryktelig poetisk skrevet, om jeg selv får si det!)

Ei flott bloggedame jeg oppdaget for en stund siden, heter Trine. I tillegg til at hun skriver godt, syr hun flotte kjoler OG lager kule puter. Og heldigvis har hun tatt til vettet (eller gått fra vettet?) og slår til med en giveaway. Eller tombola. Eller whatever.

Poenget er at du kan enten vinne en søt liten kjole (igjen håper jeg jo at den skal komme hjem hit) eller en kul pute.

Så stikk innom Trines blogg. Og hun har faktisk mer enn den tombolaen å by på.

Til slutt må jeg minne om min egen fantastiske GI-BORT som trekkes i morra, skal vi si kl 17.00?

Vi har allerede begynt med prøvetrekninger i heimen - dette skal bli stas! Vi gleder oss som en flokk ville hunder!

Permisjon. Hva gjør egentlig far?

En av gutta spør sin far "Hva driver du egentlig med på dagtid?"
Mannen svarer "Jeg leker med Henny, jeg triller henne, jeg handler, jeg rydder og lager mat"

"Å, ja. Mamma lagde en hel blogg, hun!"

Og her vet jeg ikke hvem som egentlig stilles i best lys....

Jobb. Og avskjed

Jeg fikk jo nesten en depressiv reaksjon etter at

a) jeg trodde at det var farvel med all blogging for evig og alltid
og
b) jeg innså at det skulle bli tøft å være borte fra vesla lenger enn den tidligere rekorden på 2 timer.

Mannens visdomsord ble en redningsbøye: "Du FÅR jo tid til blogging. Og du skal jo ikke akkurat flytte din vei". Da tok jeg meg sammen. Helt til han svippa over på National Geographic på TV der jeg fikk se en liten løveunge med knuste hofter. DA knakk jeg.

Men dagen etter var jeg klar for jobbstart - borte var joggedress med store melkeflekker og snørr! Jeg hadde ganske rene klær, og triple innlegg i amme-bhen. Vesla var smørblid og mannen var oppgitt, og da jeg hadde kost og smasket i det vide og brede var jeg klar for avgang. I gangen snudde jeg meg plutselig og sang med klar og høy røst

"And now the end is near

And so I face the final curtain

My friend I'll say it clear

I'll state my case of which I'm certain


I've lived a life that's full
I traveled each and every highway
And more, much more than this
I did it my way"

(Hvis du nå sitter og synger denne foran skjermen - kjør på med litt ekstra trøkk på slutten der!)

DA ble jeg dyttet ut døra. Og jeg tror at han vred om låsen.
 
Jeg kom meg på jobb. Og det ble en gledens dag.

Ha en glad kveld! Med eller uten allsang.

And now, the time has come...

Dramatiske overskrifter selger! Lag din egen avis her.

Da jeg gikk ut i permisjon, hadde jeg et mål om å fatte dette med blogging.
For å få til noe, må du prøve.
For å mestre noe, må du øve.

Så jeg har øvd meg. Og nå føler jeg at jeg mestrer. Blogginga.

Jeg har fått til å legge inn bilder og filmer, jeg har klart å endre oppsett og form på bloggen, og jeg har klart å sette inn dingser og knaster.

Jeg hadde tenkt til å lære meg blogging mens jeg hadde permisjon, og så skulle jeg gi meg. Legge ned. Stenge.

Men så skjedde det noe underveis. Jeg begynte å sette pris på blogginga. Det ble mer og mer en hobby dette med Å SKRIVE. Jeg koste meg med skriving. Folk begynte å lese bloggen. Jeg fikk utrolig mange flotte tilbakemeldinger. Jeg ble "kjent" med mange flotte mennesker. Jeg lærte mye, ikke bare bloggtekniske greier.

Jeg har frydet meg over å se at mange av dere lesere har følt dere hjemme i bloggen,  og jeg humrer når jeg ser at folk tør å skrive annet en "Flott! Ha en nydelig dag!" i kommentarfeltet.

De siste månedene har jeg liksom lekt at bloggen har vært jobben min - jeg har satt meg ned hver dag, tenkt og grublet (ja, faktisk!), skrevet, slettet, omskrevet. Fiksa noen bilder. Tenkt, lagret, og så trykt på PUBLISER.

Men nå skal jeg tilbake til min virkelige jobb. Og da må blogginga vike. Dessverre. Skulle gjerne vært heltidsblogger, men ikke er jeg fjorten år og ikke kan jeg synge Earth Song.

Jeg kommer til å fortsette å skrive. Men neppe daglig. Jeg kommer til å fortsette å lese andres blogger. Kanskje daglig? Jeg kommer forsatt til å legge igjen kommentarer hos dere. Men ikke daglig.

Pias verden skal bestå, men det blir stillere framover. Bare til info.

Flott! Ha en nydelig dag!

Bursdager. Og zombiekake

Da jeg ble gravid for første gang, var et av de første spørsmålene som føyk gjennom hodet mitt følgende: Hvordan skal jeg klare å arrangere barnebursdager?

Jeg hadde ikke angst for leikene eller opplegget eller strukturen - nei, jeg grudde meg til serveringa.

Så jeg begynte å øve. Først lærte jeg meg å koke pølser. Eller å TREKKE pølser. For det var jo trikset jeg ikke hadde fått med meg - pølsene skulle jo ikke fosskoke i ti minutter, slik jeg var vant med fra før av (Så pappa, for å unngå vrengte pølser: ikke kok dem!)

Fra meg av glede gikk jeg løs på neste post, nemlig å lage gele. Og fant ut hvis man klarer å følge oppskriften på pakka, så er det ganske enkelt.

Marsipankake klarte jeg å bestille via telefon, og vaniljesaus kjøpte jeg i butikken.

Og VOILA - jeg var klar for å bli mamma!

Etter hvert blir man faktisk dreven. Jeg har prøvd ut mange kaker, og tro meg, øvelse gjør mester! (Okei, kanskje mester var litt overdrevet. Svenn, kanskje?)

Jeg har opp igjennom åra prøvd å glede gutta med

• Fotballbanekaker (med gress laget av kokos med konditorfarge)
• Piratskutekake (med blaut gele som vann rundt skipet og godtekrokodiller og fisker strødd rundt)
• Togkake (det ble et kakehelvete, husker bare at tre små gutter sto rundt meg og hylte at kaka var stygg.)

Nå holder jeg meg til det enkle.
Vi serverer pølser. Jeg har prøvd minipizzaer og taco og pinnsvin-av-potetmos-med-småpølser-som-pigger. Men pølser er helt ålreit.

Jeg har funnet "min" oppskrift på ei sjokoladekake i langpanne som jeg baker hver gang.

Kake, sammen med gele og istårn, slår alltid an. Særlig det istårnet - bare sleng sammen iskuler på et fat, dynk det i kakestrøssel og peis på med marshmellows eller nonstop eller whatever. Da har du ei sukkerbombe som får barna til å gå fra konseptene - bokstavelig talt. Hvis du i tillegg kjører på med stjerneskudd eller lysfakkel oppå istårnet - ja, da blir det en ekstasens dag, for å si det mildt.

Okei, dette istårnet jeg skryter sånn av, ser kanskje mer ut som en ishaug. Men dere fatter poenget - det er tilbehøret og effektene rundt som er greia!

Sjuåringen prøvde seg med at han gjerne kunne tenkt seg en zombiekake med blod. Det er strålende at han fortsatt har tro på sin mors bakeevner, men jeg sørget for at zombiekakeforslaget ble nedstemt.

Og det ble en gledens bursdagsfeiring.

Ha en flott lørdag, med eller uten kaker!

Førtiåringer. Og tabber

Jeg figurerte jo på NRK for et par måneder siden. Der ble jeg på en måte kategorisert sammen med førtiåringene. Og det er jo de som tabber seg ut mest på nettet, i følge denne undersøkelsen.

Men HELLO!! Jeg er jo ikke førti!! Det har selvfølgelig ingen av dere trodd heller, jeg mener, sjekk DET ungdommelige språket og alle de kule wordsa jeg bruker! Og de av dere som så meg på PULS skjønte jo umiddelbart at her har vi en ung kvinne. Neppe mer enn noenogtredve.

Når jeg fyller førti, derimot, skal jeg virkelig begynne å drite meg ut. Jeg skal skrive masse om min egen avføring og menstruasjon. Selv om jeg ikke har så veldig peil på barnefordelingssaker og sånn, skal jeg nok klare å hoste opp noe av den sorten som jeg kan legge ut her i bloggen. For det er sånt som førtiåringer gjør.

Jeg skal utlevere kollegaer og nær og fjern familie. Alle krangler (eller diskusjoner som vi sier her i huset) skal offentliggjøres. Med bilder. Og videoopptak. Jeg skal sjikanere alt og alle til de grader, og fortelle i detalj om hva som skjer med meg når jeg for eksempel har omgangssyke.

Så heng med, dette skal bli saker!

Utdriting begins at forty, sier nå jeg!

Ha en kul kveld, med eller uten tabber!

Og jeg har blitt tipsa om at Puls-Pia har blitt lagt ut på YouTube - nå har jeg endelig klart å se (og høre) hele innslaget.

Leker. Og ei løype

Jeg ser med stor interesse at min datter på 7 måneder er usedvanlig opptatt av aviser. Og kattemat. Uansett hvor mange leker som ligger strødd utover gulvet, stikker hun enten til høyre (avisene) eller til venstre (kattematen).

Påvirket av norske forskere og professorer, ville jeg forske på dette selv. Jeg har lært av programmet "Hjernevask" at det er mer enn godt nok å bruke egne erfaringer og så hevde at resultatene ruler. Over alt og alle.

Jeg danderte ei løype i stua. Vi har godt med leker i huset, for å si det sånn, så jeg la utover plast og gummi (jeg snakker barneleker her!), tre og stål. Stjerneformede leker, myke leker, pipende leker og hoppende leker. Gule leker og multifargede. Action-man og sverd, tøyepler og syngende snegler. Ja, selv et lite sinkhus plasserte jeg strategisk midt i løypa.

Jeg slapp babyen fri (nei, hun ligger ikke innesperret i et bur, hun satt på fanget mitt) og observerte hvordan hun ville takle løypa.

Det ble et stopp ved en kjøttsulten hai. Og, ja, hun tok seg tid til å utforske en kloss. Sinkhuset er hun nok luta lei, så det dro hun seg kjapt forbi.

Men så skjenet hun ut mot venstre, og rett bort til kattematen, hvor de små lubne hendene fikk grafse i de deiligste, små kuler.

Er dette tilfeldig? Er det arv? Eller miljø? Hvorfor selger ikke Brio og Ringo kattemat?

Ha en flotters dag, med eller uten eksperimenter!