Kavalkade 2010

Dette er andre gangen jeg lager en kavalkade, så jeg kan trygt si at det har blitt en god, gammel tradisjon i bloggen min.

Superbabyen fløy oss inn i 2010, og det hele startet med en heftig valgkamp - ble man nominert som morsom mammablogger, fikk man værsågod prøve å gjøre noe morsomt ut av det.

Ble jo litt slitsom for mange, den valgkampanjen....

Mine håndarbeidstalenter overrasket mange der jeg slo til med knivmaking.

I februar ble plutselig kjent som Puls-Pia, og måtte forlate landet et par uker.

Thailand viste seg å være et flott ferieland for en familie med fire barn.

 I mars fikk vesla bli med på familiens filmkvelder, og dere fikk et innblikk i våre sunne vaner.

Jeg var i Bergen, og ble inspirert til å skrive litt om pest.

I april slo jeg til som skodesigner, og designet blant annet egne bloggsko.

I mai sto veslas navnefest på programmet. Det ble en begivenhet som jeg klarte å melke i mange blogginnlegg.

Ingrid Riddervolds bordkort imponerte mange....

...og vår niåring imponerte som toastmaster.

I juni fikk vi nok av Isbilens terror, og vi slo tilbake i en voldsom kampanje....

...og spedbarnet ble plutselig ei lita jente som klarte seg på egne bein.

 I juli sto ferie og jazz på programmet, og filmsnutten av vår elleveåring på bass har ofte blitt spilt her i hus....

...og det kom også noen oppdateringer fra nabolandet.

I august begynte jeg å skryte av fotograf Trine Bjervig....

.....babyen ble plutselig ett år, og laget sitt eget bursdagsprogram...

...og arrangerte sin egen bursdagsfest.

Jeg tro også til som tekstforfatter og laget en fantastisk tannsang som jeg tror rørte ved manges sjel...

 I september turte jeg å vise at jeg også hadde noen oppegående tanker i hodet, og prøvde å roe ned alle damer som alltid har dårlig samvittighet.

Jeg avslørte også noen av mine interiørtriks.

Så kom oktober og jeg bestemte meg for å bli fotmodell...

....og jeg ble så påvirket av blogging at jeg tro til med cakepops

I et anfall av overmot, utfordret jeg alle sydamer og viste dem at selv jeg kunne lage en kjole....

....og så var det jo Halloween,da

I november tro jeg til med innlegg som nådde VGs forside, og med jomfruballinnlegget mitt nådde jeg en leserstorm uten like, og i et helt døgn sniffet jeg de store bak. (Huff, det der hørtes ikke helt bra ut...)

Tone, Rachel og Linni - here I come!

Innimellom alt alvor tro jeg til med fjas om synkronsvømming og heroin.

Og så ble det jul, og Elisabeth og jeg moret oss med ei ugle. Eller var det to?

Det slår meg at 2010 har vært et innholdssrikt og variert bloggår, og jeg satser på at 2011 vil by på enda mer.

Og med dette ønsker jeg alle mine lesere og bloggvenner en flott nyttårsaften!

Takk for året som var, og alt godt i 2011!

Stor julequiz! Hvor er Pia?

Jeg må sette bort denne dataen og ta en skikkelig juleferie. Og jeg gidder ikke å pøse på med forhåndsskrevne innlegg.

Men til de av dere som er innom den kommende uka, legger jeg herved ut en liten quiz dere kan bryne dere på.

Spørsmålet er som følger: Hvor tror du jeg feirer jul?

Du får femten alternativer, men kun et alternativ er sant.

1) Jeg tilbringer en gledens jul sammen med svigers, og fører dype, kjærlige samtaler med mine svigerforeldre.

2) Vi er på cruise - Color Fantasy er toppers!

3) Inne i de dype svenske skoger hutrer vi inne i ei lita hytte. Eller inne i en stuga, som vi sejer.
Lite, kaldt, litt upraktisk - men du verden så koselig og stemningsfullt!

4) For første gang feirer vi jul i Thailand! Etter at vi var der i februar, har ikke gutta gjort annet enn å mase om at vi skulle dra tilbake. Så da gjør vi det.

5) Jeg og noen andre bloggdamer har overbevist våre menn og barn om at en bloggjul er tingen! Vi har leid stooor hytte på Sjusjøen, og krysser fingre for at dette blir ei uforglemmelig jul! To dager burde vi vel greie! Eller?

6) Om jeg ikke når toppen akkurat 24.desember, så vil deler av jula faktisk bli feiret på Afrikas tak. Etter min tredje Kilimanjarotur, setter vi nesa mot drømmeøya Zanzibar, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst etter å endelig få introdusere mitt andre hjemland til min mann og mine barn.

7) På luksushotell i Hurghada, med all inclusive, hånd i hånd med min søster og min mor, min far og min lillebror. Og medfølgende ektefeller og barn og sånt. Gleder oss til å komme hjem til Norge, tykke og fete, på nyåret.

8) Akkurat julaften tilbringes sammen med barna, men 2.juledag stikker kun jeg og mannen av gårde! På nok en Staycation! Så langt som til Asker! Men gudhjelpemeg så godt det skal bli med ei hel natt i ro og fred og økologisk frokost og greier,

9) Storbyjul! Tenk å få tilbringe jula i London! Julestemning utafor Harrods, "The Lion King" for hele familien, Hamleys, Madame Tussauds og hele pakka!

10) Vi reiser bort fra snø og julestemning her østpå, og drar til regn og vind vestpå. Sånn blir det når man har familie i Haugesund...

11) Vi åpner dørene for alle slektninger (nesten), og satser på fred og fordragelighet her i heimen. Mor (altså min mor) står for ribba, svigermor fikser riskremen, ungene blir aktivisert av onkler og tanter, og jeg får ligge til klokka åtte hver morgen. Minst.

12) Töcksfors Shoppingsenter har aldri stengt! Så mens andre velter seg i ribbefett, velter vi oss inne i Godisshoppen.

13) USA - here we come! (Eller vi er vel allerede framme, siden dette er et preskrevet innlegg...). Kjekt med amerikanske slektninger, og enda kjekkere med en mann som har studert i USA og som er ganske så kjent i visse delstater.

14) Da vi fortalte at vi hadde tenkt til å tilbringe jula på en vingård i Toscana, så folk rart på oss. Toscana om vinteren! Ja, hvorfor ikke? Behagelig temperatur, skjønn frisk fjellduft, lange turer, koselige stunder, får det blitt ei bedre jul, spør nå jeg?

15) Eller vi skal rett og slett ha en ganske så vanlig og rolig julefeiring hjemme hos oss, "kun" oss seks...

Hvilket alternativ tror du er riktig?

Og hvis du faktisk vet hva fasiten er, har du ikke lov til å svare her!
Da blir det represalier! Så her er det kun åpent for vill gjetting.

Og god jul.

Jakten på julestemninga. Luke 23

Jeg begynner å føle meg uvel.

Oppblåst.

Småkvalm.

Kvinnen jeg er hos, plasserte meg inni ei bleie.

Hun frykter søl på sitt ulne teppe.

Jeg føler meg bastet og bundet.

 Noe er i gjære.

 Har jeg spist for mye julemat?

Tåler jeg ikke fjorten poser marsipan?

 Burde jeg ha gitt meg etter den første literen med gløgg?

Hva tror du er i ferd med å skje?

Denne julekalenderen går hver dag fram til julaften vekselsvis her og hos Elisabeth, innerst i veien. Alle som legger igjen en kommentar er med i den store trekninga 24. desember hvor det hele avgjøres. Hvem får gi Juleugla Julia et nytt hjem?

Hurra! Og halvveis til åtti!

Dette kortet har jeg kjøpt på etsy. Men har liksom ikke turt å gi det til noen. Så det får bli til meg selv.

For førti år siden fikk dette flotte paret sitt første barn.
Ei lita jente, som skulle hete Alexander. Men så ble det Pia.

Dette paret fikk den lille, tykke datteren ca sju måneder etter at de hadde inngått ekteskap, og sikkert nøyaktig ni måneder etter en eller annen heftig fest på lærerhøgskolen. (Jeg tror IKKE lenger på det der med at jeg nok var litt for tidlig født. Helloo! Når man er nærmere 4 kilo ved fødsel, er man IKKE for tidlig født)

De la gudskjelov ikke ut bilder av det lille uskyldige barnet.

Bilder som dette, som ville krenket hennes integritet, som ville skadet henne for evig og alltid og som kunne ha ført til at hun hadde blitt mobbet fordi hun var en bloggunge.

I dag tar sikkert muttern bilder av meg og skriver med sirlig skrift : Pia i stolen sin 2080 uker gammel og sulten som vanlig.

Den unge Pia var et lubbent og stille skolelys.
Den runde, beleste ungen vokste opp til å bli en knakende normal kvinne. (okei, greit da, det der var vel en sannhet med modifikasjoner...)

Her er jeg uflidd og og trøtt, men det er ikke poenget. Poenget her er at jeg klarer å ha et sinkhus på hodet SAMTIDIG som jeg skaper en litt sånn amputerte-hender-illusjon. Snakker vi Norske Talenter?

Og hun er glad for at man ikke må like kaffe, likør eller gardinsnakk selv om man runder et visst tall.
Og hun er glad for at man litt sjøl velger hvor voksen man vil være.
Og hun er glad for det livet hun har.

I dag er hun førti og flott (nei, det kommer sikkert en av dere overhøflige kvinner til å skrive)
førti og fleskete(nei, ikke skriv sånn- ikke i dag!)
førti og flink (kjedelig!!)
førti og ferdig? (No way!)
førti og flåsete? (Jo a...)
førti og fornøyd? (Jepp!)

Ser av bildene at hvis jeg ikke tar trutmunnposering, så er alternativet dette ansiktsuttrykket. Ja, ja.

Og i en sådan stund må jeg få si takk til alle dere som leser bloggen, takk til alle dere som legger igjen hyggelige tilbakemeldinger og klem. Uten z. Med hjerte.

Ha en vidunderlig, fantastisk og herlig dag! Med hva du vil!

Jakten på julestemninga. Luke 21

Jeg klarer snart ikke mer.

Det har vært baking og rydding.

Det har vært julesang og juledans og julegrøt og juling.

Det har vært lystenning og lek, latter og leven.

Men julestemninga uteblir!
Det er kanskje meg det er noe i veien med?

Her prøver menneskene å rope julens glade budskap inn i mine relativt små ører.

Men det eneste jeg får, er en kraftig hodepine.

Er du klar for julefeiring?

Denne julekalenderen går hver dag fram til julaften vekselsvis her og hos Elisabeth, innerst i veien. Alle som legger igjen en kommentar er med i den store trekninga 24. desember hvor det hele avgjøres. Hvem får gi Juleugla Julia et nytt hjem?

Pepperkaker. Eh...ja vel?

Etter å ha skrevet en god del blogginnlegg, tyr man jo etterhvert til hva som helst.

I fjor ville jeg himla meg øynene og ropt koko hvis noen hadde foreslått at jeg skulle legge ut bilder av pepperkaker. Men nå gjør jeg det.

Nå rakk jeg ikke å ta så veldig mange bilder av pepperkakene, for de forsvant rimelig kjapt.
Ikke var de så snasne å se på heller.
Altså, de smakte godt, men i blogger er det jo utseende som teller.

Men så sannelig har vi ikke et pepperkakehus å vise til!
Greit nok, det er kjøpt på Rema, men det er montert av oss! (les: far).
Og for første gang har vi knekt glasurkoden - blander man melis med eggehvite, blir glasuren hvit og glinsende, ikke sånn grå og spermaktig.

Og vesla har for alvor fått smaken på godsaker, og en neve med nonstop går kjapt unna.

Dagens motto er 1 slag i boksen er bedre enn 7 slag i tanken.

Ha en søt dag, med eller uten kaker!

Jakten på julestemninga. Luke 19

Her måtte jeg posere sammen med en fisk.

Fisken så ikke vennligsinnet ut, og jeg fikk selvfølgelig panikk.

Jeg hoooet og krafset og flakset, og jeg klarte til slutt å komme meg løs.

 Plutselig, der inne på kjøkkenet, oppdaget jeg en annen skapning!

Ei herlig mus!

Nå snakker vi lunsj!

Som dere jo alle vet, ELSKER vi ugler smågnagere.

Jeg gjorde meg klar til å sette nebbet mitt i musa.

Men..Hva i all verden!!

Det var ingen mus!

Det var en avlang og litt bøyd knoll, med hvitt skall og grunne grohull!

Kjøttet var gult med karakteristisk smak!

Knollen hadde høyt tørrstoffinnhold og bra lagringsevne!

Denne delikatessen skal kokes i ca fem minutter, og deretter dampes!

(Og litt av denne informasjonen har jeg funnet inne på frukt.no!)

Dagens spørsmål: Hva heter denne knollen? Og spiser du mye fisk i jula?

Denne julekalenderen går hver dag fram til julaften vekselsvis her og hos Elisabeth, innerst i veien. Alle som legger igjen en kommentar er med i den store trekninga 24. desember hvor det hele avgjøres. Hvem får gi Juleugla Julia et nytt hjem?

Kul bokhylle!

Jeg leter litt etter noe kult jeg kan ønske meg til bursdagen.

Jeg kom over denne kule leseplassen fra Stanislav Katz.
Den så nok mere kul ut enn behagelig.
Jeg tenkte at siden denne ble produsert i Latvia, var den sikkert ganske så rimelig.
Så jeg undersøkte prisen.
Den koster 3500.
Euro.

Jeg tror jeg dropper å ønske meg den.

Ha en behagelig kveld, med eller uten bøker!

Lumea. Og buzzevansker.

Mitt siste oppdrag som Buzzador var da å buzze en hårfjerningsmaskin. Som jeg først skulle teste selv, og så kunne jeg la andre få teste den.

Tipsene fra Buzzador var at vi kunne for eksempel invitere venninner hjem, slik at alle kunne prøve denne herligheten av en hårfjerner. Men hello!! Jeg har hatt sånn Tupperwareparty en gang før, og synes det var flaut nok. Skal jeg liksom begynne å invitere damer hjem hit, på ostekake og hårfjerning? Er det noe som får stemninga til å løsne - at vi plutselig skal kle av oss og fokusere på hårvekst nedentil? Seriøst! Dette gjør jeg ikke!

Dette er en Lumea. Fra Philips. Jeg kan ikke rose den opp i skyene ennå - jeg har en del hår jeg må bli kvitt først.

Men ta det med ro, Buzzador. Jeg har selv store, mørke overflater som kan gjøres lyse og glatte. Og så har jeg heldigvis ganske mange kvinnelige familiemedlemmer med ganske så kraftig hårvekst. Så de skal nok få prøvd vidundermaskinen. Og vi vil alle gå hårfrie inn i en fredfylt juletid.

Ha en glatt kveld, med eller uten hår!

Jakten på julestemninga. Del 17

Jeg har funnet meg et midlertidig hjem.

Litt trangt.
Kaldt.
Verken varmekabler eller vannbåren varme.

Men noe som ligner min ringe bolig er det nok mange som setter fram nå mot jul.
Mange har en sånn bolig stående framme året rundt.

Og da spør jeg: Hva heter dette huset, dette smykket av et interiørelement, denne perlen over alle perler?
Og oppfølgerspørsmålet lyder: Har DU et sinkhus i heimen?

Denne julekalenderen går hver dag fram til julaften vekselsvis her og hos Elisabeth, innerst i veien. Alle som legger igjen en kommentar er med i den store trekninga 24. desember hvor det hele avgjøres. Hvem får gi Juleugla Julia et nytt hjem?

Juleidylltull.

Allerede i juni var jeg ferdig med samtlige julegaver, og i juli var det julebakst som sto i sentrum. Kransekaker, berlinerboller, pepperkaker, smultringer og resten av de fireogførti faste julekakene ble lagt i sine lekre retromønstrete julekakebokser innen fellesferien var omme.

Djises in da house!

I hele høst har vi hatt juleverksted for ungene og alle klassekameratene deres og vi har nå fylt opp to soverom med dorullnisser, vattengler, filthjerter og hjerter laget av kvister og rekved.

Julekort sendte vi allerede i fjor, og pinnekjøtt, sylte og juletorsk ligger klart i kjøleskapet.

Min vesle hjelper tar seg av alt det elektriske

Det eneste jeg har gjort nå i desember er å fylle settekassa på veggen med julemarsipan og ribberull, spraylakkert ungene med gull og glitter, og fingerheklet en julenissedrakt til min kjære.

Jeg har også risset små sitater av Paulo Coelho inn i ribba, som vil komme til sin rett når svoren sprøstekes på selveste julaften. Det var litt pirk, men den glede og kjærlighet som vil lyse ut av min kjæres øyne når han for eksempel leser "Når jeg danser, danser sjelen min med englene, mens kroppen min danser med min kone", kommer til å være verdt alle timene jeg har tilbragt svettende over svinefettet med en liten skalpell.

Jeg kunne selvfølgelig bare ha skrevet i dette innlegget : "Julepynten settes fram". Og slengt på fire utropstegn og et hjerte. Men det ble så kjedelig å skrive.

Så i de neste dagene kan vi med god samvittighet nyte hvert sekund. Vi drikker gløgg hver dag, småspiser lutefisk og peppernøtter, tenner lys og kaster kjærlig snøball og nonstop på hverandre, mens vi ler av fryd, lykke og glede.

Ha en herlig desemberdag, med eller uten juleforberedelser!