onsdag 30. desember 2009

Kavalkade

Inspirert av bloggprinsessen Barbro, som igjen er inspirert av bloggdronningen Emmeline, slår også jeg til med en kavalkade.

Jeg starta opp med blogging i mai fordi jeg skulle lære sønnen min å blogge. Yeah, right, snakk om skalkeskjul. Han får mindre og mindre bloggtid fordi mora tar mer og mer av.
Men det har vært morsomt.


Gutta venter ivrig på lillesøster - kan jo skjønne at ho vegra seg for å komme ut...

Jeg har jo skrevet en god del om mitt eviglange svangerskap, som resulterte i ei skjønn, lita tulle.



 Jeg har skrevet om fødsel. Om barn. Om avslutninger og aktiviteter.
Jeg har skrevet om scrapping.


Jeg har skrevet om reiser og rot. Og shopping. Og pinnedyr faktisk. (Som dessverre ikke lenger er blant oss. De har diskret forlatt oss, via matsøpla)


Et av våre kjære pinnedyr, mens det fortsatt var i live

Jeg har sikkert nevnt Barbro 43 ganger. Og Tanja og Charlotte har jeg vel også klart å skryte av? Og noen flere herlige bloggedamer, som helt sikkert blir nevnt igjen i 2010.


Et av bildene tatt av Tanja.

Jeg har skrevet om TV og nyheter.
Ja, selv interiør og mat har jeg vært innom, uten at DET har inspirert eller imponert så veldig mange.

Jeg har IKKE skrevet om valget på Pemba, ei heller om fjellklatring. Eller om da jeg møtte Morten Harket. Og jeg lover herved på tro og ære at det kommer på nyåret.


Skal ikke opp på dette fjellet i 2010 - been there, done that. Men har aldri blogget om det...

Jeg ser på telleren min at over 20 000 har vært innom. Hvis vi ser bort fra meg sjøl og mora mi som sikkert står for halvparten av treffene, og at jeg ikke helt stoler på den telleren, så må det faktisk ha vært noen som har vært innom. Og det gleder meg veldig. Ikke minst alle hyggelige tilbakemeldinger jeg får, som gjør at jeg får lyst til å skrive mer. Tusen takk til alle dere som har lagt igjen kommentarer!

Ha en fin dag på tampen av 2009! Og så treffes vi igjen i totusenogti. Eller var det tjueti vi skulle si...? Jeg gidder ikke å kjøre debatt - et flott år blir det, uansett!

tirsdag 29. desember 2009

Bilder i bil

Jeg har fått noen kommentarer på at header-bildet mitt er kult. Takk for det. Sånne bilder kan taes når mor kun er opptatt av å få tatt såkalte artige bilder, og gir blaffen i trafikksikkerhet og barnas oppførsel. P.S: Det er IKKE jeg som sitter ved rattet, altså. Så gal er jeg ikke.

Kidsa chiller i baksetet, mor fotograferer

Fotograferingen oppdages

Da starter vi med noen grimaser

Kanskje noen bilder av ei vannflaske?

Nå suppleres grimasene med rop og brøl.

Og her drister de seg med selveste "finger`n"

I ekstase over at mor ikke griper inn i denne oppførselsen, får de i baksetet mer og mer blod på tann


Usømmelig oppførsel fortsetter, og mor hikster av latter, mens oppgitt far ber mor strengt om å gripe inn

Og her får jeg gi meg med fotografering og begynne å oppføre meg som den ansvarlige voksenpersonen jeg tross alt er.

mandag 28. desember 2009

Tegning. Og sikkerhet.

Det har faktisk vært noe som har fenga hele familien nå i desember. På TV, altså. Og det har vært Øisteins juleblyant. Det har vært befriende å se gutta like noe annet enn all skit mye av det som sendes på Cartoon, Nickelodeon, Jetix og hva det nå heter.

Jeg har dessverre ingen bilder av barna der de smilende, hånd i hånd, støvsuger rommene sine mens de snakker om hvor fornøyde de er med alt foreldrene gjør for dem. Men jeg har klart å fange opp at vi også har noen seriøse stunder hjemme hos oss. Her er hele familien i tegnemodus. (Bortsett fra meg. Jeg har aldri vært i tegnemodus i hele mitt liv, ifølge min mor.)




Vær så snill å overse at vesla sitter i en sånn stol OPPÅ et bord. Vi VET at det er livsfarlig. Minst. Men vi har henne under oppsikt.

Ha ei fortsatt flott romjul, med eller (helst) uten brudd på sikkerhetsadvarsler!

søndag 27. desember 2009

Jul. Og jubel. Og veldig bleik

Julaften ble en suksess. Jeg fikk risset juleevangeliet inn i ribbesvoren, og samtlige julekaker Ingrid Espelid Hovig i sin karriere har laget, sto selvfølgelig på vårt trendy julebord. Lillesøster svevde som en liten kjerub over bordet i sin hvite kappe og englevinger, mens gutta hadde kledd seg ut som de tre vise menn. Og det ble en gledens kveld.
Det siste der er ihvertfall sant, og vi følte oss ufattelig stolte over at vi både hadde fått til ganske sprø svor på ribba OG at vi hadde klart å lage riskrem. Minstemann delte broderlig ut sine sju serinakaker som han hadde bakt på skolen, og vi trallet muntert i vei rundt juletreet.

Julegaveåpning gikk også strålende, og jeg jublet meg hes etterhvert som gavene ble pakket opp - sokker og marsipangriser får like mye jubel som alt annet, og når jeg først begynner å juble må jeg for syns skyld fullføre. Så det ble noen timers jubel.

Vesla var skjønn i sin nye kjole fra Barbro, men dessverre gikk det som det egentlig alltid går - trenger ikke å gå i detalj - men fullskift måtte til etter at body og strømpebukse hadde fått en creme bruleeaktig farge og konsistens.


Når jeg ser på de julebildene jeg har klart å ta av hele gjengen, er jeg jo sjeleglad for at jeg fikk litt eksperthjelp før jul. Farmora mi var en av de heldige som fikk bilder tatt av Tanja/Charlotte til jul. Hennes første kommentar var at vesla så så bleik ut på bildene. Vel, farmor, vesla ER bleik. Her snakker vi om en nordisk baby på fire måneder som knapt har sett sol i hele sitt liv. Men om et par måneder drar vi til sydligere strøk, så da får vi sørge for å smøre henne inn med babyoil og legge henne ut i solsteika.

Ha ei fortsatt god jul!

torsdag 24. desember 2009

P.S.

Og sååå lenge klarte jeg å holde meg unna skjermen, ja...


Skal ikke på bloggrunde nå, tenkte bare å legge ut noe vakkert som dere kan hvile øynene på hvis dere er innom (Nei, ikke bilder av meg som demonstrerer ammeåpningen i min nye kjole, ei heller noe av julepyntinga vår)






Her er noen flere av bildene som Tanja og Charlotte har tatt. Noen av disse bildene ligger under visse juletre i dag, derfor har jeg ventet med å offentliggjøre dem.


Fortsatt god jul!!!

onsdag 23. desember 2009

God jul!

Nå har vi vaska gølvet - nesten, vi har ihvertfall støvsugd
Vi har børi ved - ja, til de grader. Og det må vi nok fortsette med så lenge gradestokken viser det den gjør
Vi har satt opp fuggelband - Nei. Det vil være det samme som å be om en massakre utafor verandadøra. Vi har en kjøttsulten katt, for å si det sånn
Vi har pynta tre - å, ja! Til de grader! Og all pynt skal på!



Her er kun starten på et juletrepyntingmaraton. Nei, vi har ikke slengt ei barnevogn opp i treet, vogna står bak treet.


Sofus, Maria, lamaen og de andre i julegribben har fått besøk av de tre triste menn, Rolf, Gunnar og Glenn-Jørgen. Eller Melkior, Baltasar og Kaspar, som de visst het.

Vesla skynder seg og fletter en julekurv sånn på tampen

Det var siste skoledag i går (jepp, såpass seint...), så det er først i dag julefreden liksom skal få senke seg i huset. Jeg innser jo at med fire barn blir det lite julefred. men jeg kan jo late som. Jeg, som trodde at jeg tilslutt måtte rives vekk fra tastaturet til klokkenes klang, logger meg faktisk av helt frivillig, og ønsker alle som er innom ei riktig flott jul!

tirsdag 22. desember 2009

Kinasko. Og kjole. Og bursdag!

For 39 år siden i dag, gikk mora mi til Askim sentrum iført kinasko. Og om kvelden ble jeg født. Dette var kun kortversjonen av hvordan jeg kom til verden - mora mi ELSKER å fortelle meg om dette i timesvis. Så mamma, du får bare ringe og fortelle meg, nok en gang, om denne magiske, spesielle dagen for 39 år siden. Kanskje jeg har glemt noen detaljer siden i fjor? Var det 4 eller var det 5 kuldegrader? Var klokka sju da du kjente riene, eller var det nærmere kvart over?

Jeg har lovt Ellen, og meg selv, at jeg skulle stå fram i bloggen min i dag. Det er mest kjolen jeg vil skryte av da, synes den ble så flott. Jeg hadde vel tenkt til å vente på Ellens vårkolleksjon, men da ho kunne friste med en kjole med ammeåpning, especially for you, my friend - vel, da klarer jeg ikke å motstå. Jeg så litt for meg hvordan Ellen med litt store øyne leste mine vitale mål, at hun måtte dobbeltsjekke for å se om tallene virkelig stemte, og at ho måtte sitte og sy en Quasimodo-lignende kjole, stakkars. For jeg var nok ikke helt stø med den målinga. "Skulder til bringe", sleit jeg litt med. Stor var gleden da ho la ut bilder av en perfekt kjole i bloggen sin. Og enda større var gleden da jeg fikk den i posten. Og nå blir det en gledens dag for alle, for her er jeg!
Synes jeg ser riktig så sprek ut. Tror ingen ville ha tippa at jeg er mer enn ca 37. Ser det er noen rynker i panna der, men det trur jeg bare er på grunn av dårlig lys. Eller blitzen.


Sønnen er fotograf for anledningen.

Dropper å demonstrere ammeåpningen - blir kanskje litt for voldsomt nå rett før jul. Men den funker!















Ha en gledens dag, med eller uten kjole!

mandag 21. desember 2009

Julepynt. Og bilde

Nå er de herligste Sarah Bernard-kaker i hus! Både bestilt og hentet av meg!

Ellers har det blitt julepynting i helga - gutta ser sitt snitt når jeg sitter og ammer, da vet de at de har helt frie tøyler. Det blir liksom ikke noe tema-pynting hos oss, sånn a la "Svart og sølv" eller "Hvit nostalgi". Nei, her er det alle former og farger som gjelder. Og alle slags materialer er blitt brukt i julepynten - selv om dorullkjerner nok utgjør størsteparten av julepynten, så har vi også pynt laget av kongler, gips, perler, bomull, glass, ispinner, trekuler, keramikk og papir. Bare for å ikke gi dere et helt feil bilde - det er dorullkjerner MED litt pynt som settes fram, altså. En liten rød filthatt eller litt bomullsskjegg. På noen dorullkjerner er det tegna et par øyne eller tre. Og kanskje en munn. Eller vampyrtenner. Jeg ser at gutta har satt fram litt mer alternativ pynt også, som en liten oransje kikkert og en liten bordvifte.

Tiåringen så også sitt snitt til å pynte ute - helt alene klarte han å dandere ei lang remse med utendørsbelysning rundt inngangspartiet vårt. Jeg så han vakla på en gardintrapp ute mens han hang opp lysene på en...vel, la oss si KREATIV måte.  Jeg tenker litt på det faktum at en del naboer vet at det med dekorering ikke akkurat er min sterke side, så de fleste vil dessverre tenke at "Jøss, der har Pia fått hengt opp julelysa, ja. Ja, ja...Ho gjør vel sitt beste..."

Nå tenker dere vel at årets julekortbilde fra oss er fyllt av farger og ablegøyer og kaos. Neisan meisan! Her er vårt julekortbilde - alle fire ligger så pent og pyntelig inne på stueteppet (Nei, de er verken neddopa eller fastbundet). Men så hjalp det vel at ho mor ikke styrte showet, bildet er tatt av Tanja. Med god hjelp fra Charlotte.


Ha en flott dag! Men morgendagen blir enda bedre...!!

søndag 20. desember 2009

Fotosession

På grunn av tidligere erfaringer (se forrige innlegg), ble det hentet inn eksperthjelp denne gangen.

Det var egentlig ikke julekortfotografering som var i tankene mine, men en fotosession med vesla. Jeg snublet tilfeldigvis over denne bloggen, hvor jeg så de skjønneste babybilder. Og jeg tok kontakt, og ikke mange dagene etter sto Tanja og Charlotte på døra. De rigget seg til i stua, og satt i gang. Og bildene ble jo helt skjønne! På slutten av økta kom gutta hjem fra skolen, og fikk slenge seg med på noen bilder.

Er du gravid og bor på det sentrale østland, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med disse damene! Ellers også selvsagt. Men jeg synes jo at de nyfødtbildene de tar, er helt fantastiske. Henny var allerede for stor (og våken) til sånne helt nyfødtnurkskjønnebilder. Men, som dere ser, fikk Tanja og Charlotte tatt massevis av nydelige bilder, og jeg er SÅ fornøyd. Sånn som det bildet av veslas føtter er noe jeg aldri hadde tenkt på å ta sjøl. Og bildene av gutta er så typiske - åtteåringen som må komme med en eller annen morsom kommentar...Lurer på hvor han har det fra...



Det som tilslutt ble julekortbildet?
Kommer i morra - må spare noen av bildene!

Ha en flott adventssøndag, og lykke til med siste innspurt før jul!

lørdag 19. desember 2009

Fem gode råd ved julekortfotografering

Dette er en litt eldre layout (som faktisk ble publisert i magasinet "Vi Scrapper" i fjor - rett før de gikk dukken...)
Selv om bildene er noen år gamle, er budskapet her veldig aktuelt. Jeg ser at i diverse blogger har dere mødre vært i full gang med julekortfotografering. Noen tar de nydeligste bilder av sitt ene, skjønne barn, men etterhvert som barneantallet øker, kan jeg love deg at du kommer til å slite. Ikke at ungene blir mindre skjønne, men...vel,  vent til du kommer dit. Og dere tre- og flerebarnsmødre skjønner hva jeg snakker om. Når du endelig har fått rigga til med vinger, luer, hatter, sleiver og pepperkaker, så kan du banne på at minst en er pottesur, en stikker av, mens den tredje enten tisser på seg, eller brenner seg selv/søsken/katten med fyrstikk/stjerneskudd/lighter. (Stryk det som ikke passer)

Så her kommer mine fem veldig gode råd ved julekortfotografering, utarbeidet og erfart av meg:

1) Kle barna i artige julekostymer.
2) Finn fram noen passende rekvisitter, som f.eks. julepynt, kjevle, lys, o.l.
3) Prøv å holde humøret på barna oppe ved å fortelle morsomme historier og vitser.
4) Bestikk dem med godterier, småkaker, hva som helst, egentlig bare de sitter stille!
5) Har du flere enn 2 barn, kan du likesågodt gi opp dette prosjektet først som sist - det kommer ikke til å funke!

Allerede ved punkt 1 begynner det å skjære seg her i gården - når en nisse løper etter en engel med satanblikk, mens en pepperkakegutt prøver å sette fyr på julepynten - da aner jeg at her kommer vi til å slite litt. Punkt 3 er jeg ganske god på, et godt tips her er å bruke ord som for eksempel bæsj, det funker dessverre alltid. Ved punkt 4 renner svetten og jeg kjenner meg rimelig desperat etter å få fotograferinga i boks. Her begynner jeg ofte med trusler også, men det ville jeg liksom ikke nevne i mine offisielle 5 råd. Jeg hveser også litt til mannen min ved dette punktet. Når vi kommer til punkt 5 - da har jeg resignert, unga løper ville og glade rundt, pepperkakeformer, glitter og rosiner daler ned i skjul, og jeg har fått tatt ca 117 mislykka bilder. Og mannen er hæppy og skjønner ikke poenget med å sende julekort i det hele tatt.



Denne første jula som firebarnsmor har jeg fått eksperthjelp med bildene før jul - mer om dette kommer snart!

Ha ei rolig helg, med eller uten fotografering!

fredag 18. desember 2009

Ringbrynjer. Og tuba

Ja, hva driver jeg med på dagtid? Selvfølgelig KUN stimulering av min vesle baby - her er målet å få henne fram på alle mulige slags måter. Vi holder på med trolldeig og trafikkteori, mens vi innimellom mekker ringbrynjer og står på twintip nedover trappa. Akkurat nå tar hun armhevninger, faktisk.
Her er en liten snutt fra en av dagens maaange aktiviteter - som dere ser, legger vi vekt på å få henne til å beherske et messinginstrument, men vil at hun skal kunne blåse skikkelig FØR hun åpner tubaen vi skal legge under juletreet. Det blir en gledens dag, for ikke å si gledens øyeblikk, når gavepapiret skal rives opp med små, lubne hender og små gledesgrynt klinger i takt med juleklokkene. (nei, det er ikke meg selv jeg omtaler nå).

Den observante seer legger kanskje merke til at den blå fleecejakka i moderne barnestol (i bakgrunnen der)som tidligere omtalt her, nå er erstattet med litt makramè, faktisk.
Nei, nå får jeg tusle tilbake til godstolen for å se på Oprah med vesla på fanget sylting og safting av årets økologiske stikkelsbær. Vesla er ferdig med armhevningene sine, og står klar med sleiv og gryte.

Ha en fantasifull dag, med eller uten aktiviteter!




.

torsdag 17. desember 2009

Blogging. Og scrapping. Og kort, faktisk

Dette startet jo bare som et forsøk på blogging, og i tillegg skulle jeg legge ut diverse scrapperier i ny og ne. Men merker at det i det siste blir veldig mye blogging. Og lite scrapping. Men har nå fått laget et bidrag til ukas skisse inne på skissedilla. Et bilde av vesla for over en måned siden, med håret til værs. Nå er hun selvfølgelig velgredd og velstelt. Alltid.


Når det gjelder blogging, fryder jeg meg over å få så positiv respons fra mange av dere! Det gjør at jeg får lyst til å skrive mer! Men så kommer problemet, hva skal man skrive om? Det er ikke at jeg ikke har noe å skrive om, men må jo tenke litt nettvett. Jeg er (tro det eller ei) en ganske så privat person. Og det finnes jo grenser for hvor mye jeg kan og vil utlevere ungene. Mannen kan jo selvfølgelig få gjennomgå, men har jo lyst til å være gift med ham ei stund til. Venner og familie bør jo også respekteres. Bare fra jobben kunne jeg jo skrevet en hel såpeopera, men skal jo med tid og stunder tilbake dit, så jeg får drøye såpeskriveriet.
Men jeg skal nok klare å tyne Pias ikkesåveldigfrykteligspennende verden-akkuratnå for det det er verdt. Og skulle det knipe, har jeg en større verden å skrive om - denne dama har vært ute en tropenatt før, for å si det sånn....

Et lite tips sånn på tampen - det er alltid lurt å ha noen kort liggende, være seg bursdagskort, julekort, vennekort og visakort. Nå er det mange der ute som mekker sånne kort sjøl (bortsett fra visakort?...), men skulle du være en av de stakkarene som ikke har slike talenter, kan jeg anbefale Unicefs kort - alltid kjekt å ha liggende. Dessuten støtter du en god sak.






Og så oppdaga jeg disse kortene (jepp, mamma, du klikker på noen av ordene som er utheva, og vips er du inne på et annet nettsted). Der finner du kort for en hver anledning. Og frakt til Norge var ikke så ille, kun fem dollar.

Bildene er lånt fra ilustrisonline.com

onsdag 16. desember 2009

Ribbe. Og cheeseburgere


Denne wallstickersen fra Happylines hadde gjort seg på enhver vegg nå i disse juletider. (Bildet er hentet fra Happylines sin nettside).Vi starta forøvrig spisegildet med en ribbemiddag på søndag, og det går som det alltid går - først glefser du i deg de herligste ribbebiter, men rimelig fort blir du rimelig mett. Og det får meg til å tenke på en fiffig liten juletradisjon som jeg og min bror deler de julene vi er sammen: Når julemiddagen er fortært, og vi sitter der med det glinsende ribbefettet som renner nedover haka og er så mette som vi kan bli, da ser vi på hverandre og sier : "Nå hadde det smakt med en cheeseburger". Å, så morsomt, tenker du nå. Ok, det høres ikke så morsomt ut akkurat nå, men prøv sjøl, på julaften, når du sitter der kvalm med nestensprengte tarmer. Det ER faktisk ganske morsomt.
Ha en flott ribbefri dag!

tirsdag 15. desember 2009

Julegribben. Og en lama.

Jeg som for tida KUN er hjemmeværende, burde egentlig ikke klage over alt stress før jul. Så da skal jeg ikke gjøre det. Men må få si at det er godt det bare er et par grøtfester, en håndballkamp og et par spilletimer igjen før vi kan ta ferie fra ettermiddagsrushet. Og kanskje få litt ettermiddagsro.
Vi prøver etter beste evne å pynte litt før jul, og nå har vi sannelig funnet fram julegribben. Eller julekrybben, som sikkert de fleste andre sier. "Krybbe" er tydeligvis ikke et høyfrekvent ord her i huset - vi bør kanskje ta det ordet i bruk litt hyppigere.


Vi er litt uenige om det er en lama med i julekrybben. Jeg mener det ikke var særlig mange lamaer som tuslet rundt i Betlehems gater på den tida, mens de spyttet på esler og jomfruer som satt i lønn. Det finnes dessuten ikke noen gode, gamle julesanger med tittel "En enslig lama stråler i natt". Vår lama SLASH geit (?) er rosa, og det er vel like realistisk som vårt lille, bleke Jesusbarn med knall gul hanekam. (Det er ikke vår datter som her blir omtalt som et lite, blekt Jesusbarn med gul hanekam. Hun er riktignok blek. Og har hanekam. Men der stopper likheten)
Deilig med litt julekrybbe på morrakvisten

lørdag 12. desember 2009

Engel. Og bøssebærere.

Denne flotte engelen har havnet hjemme hos meg! Sjekk ut Randis blogg og kjenn kjøpelysten sildre gjennom kropp og sjel.

Så til deg som sto med ei bøsse utafor Kiwi i dag: Det var nok den litt uheldige kombinasjonen av et meget mutt og dystert utseende OG de småfrekke nisseflettene med matchende blinkende nisselue som gjorde at jeg ikke akkurat slang penger etter deg. Det at du spratt fram og skremte livskiten ut av meg mens du mumla et eller annet uforståelig, ble heller ingen knallsuksess, synes jeg.  Det var nok en eller annen sosial kode som har gått deg hus forbi, men sånt kan vel fort skje i julestria. Jeg hadde forresten bare tre kroner i lommeboka, så det hadde vel ikke monna så mye, trøster jeg meg med.

fredag 11. desember 2009

Julefrokost. Og stress

I havet av alle trivelige førjulsaktiviteter, finnes også julefrokostene på skolen. Og i dag skulle vi på en sånn frokost. Det er ikke bare bare for meg å få fire barn og en mann velkledd ut av huset innen klokka åtte.Pluss meg sjøl, da. Særlig ikke når den lekre Luciakjortelen jeg hadde funnet fram kvelden før, plutselig ikke passa lenger fordi førsteklassingen må ha vokst tjue centimeter siden han gikk Lucia i barnehagen. Og det var da i går? Eller var det i fjor? En annen i her huset hadde tegna seg meg rød tusj rundt øyne og munn i går kveld, i håp om å ligne en rocke-stjerne (Nei, det var ikke mannen i huset). Tusjen hadde vi delvis fått bort, ved hjelp av baby-oil. Så resultatet i dag tidlig var en lett rosa gutt med veldig fett baby-oil-hår.
Åtteåringen ville gå med kompiser som vanlig, så han hadde mirakuløst nok fått kledd seg, spist frokost OG laget matpakke i løpet av ti minutter. Sa han. Og jeg så jo at han hadde på seg klær. En litt artig fargekombinasjon, kanskje, med den røde joggebuksa og den oransje og grønne genseren til broren sin. Jeg så også at han hadde med seg en matboks, men nå vet jo ikke jeg hvor lenge den boksen har fått godgjort seg oppi sekken. Eller hva som egentlig lå inni matboksen.
Men vi kom oss av gårde i tide, med sekker, barn, vogn, skiftetøy og en bassgitar. Julefrokosten ble fortært, barna sang for full hals, og det ble en gledens dag.

torsdag 10. desember 2009

Bursdag. Og hasj

I dag er det to personer jeg kjenner rimelig godt som fyller år. Nemlig muttern. Og fattern. (Jeg pleier å si mamma og pappa, men prøver å ha et litt kult image når jeg skriver). Jepp, de har bursdag på samme dag. Og er akkurat like gamle. Var DET en match made in heaven, eller?! Muttern kommer til å bli fryktelig stolt når hun leser dette, mens fattern vil tru at jeg er blitt spik spenna gæærn. Så jeg skal ikke legge ut om hvor glad jeg er i dere, bare si gratulerer så mye med dagen. Dere er tøffe, synes jeg. Jeg er stolt av å ha såpass spreke, utradisjonelle, uredde, rause og rocka foreldre. Vi har blitt tatt med på opplevelser rundt om i verden som ikke så mange andre får oppleve. Og JA, jeg synes det er kult at vi hadde sukker i en krukke det sto HASJ på, vi som egentlig er veldig så tekkelige. Regner ikke med at jeg ubevisst ble flaska opp med narko på pannekakene?

onsdag 9. desember 2009

Mødre. Og stolthet

Har du det sånn noen ganger at du blir overmanna av stolthet på grunn av ungene dine? At du merker at du er så glad i dem at du nesten får fysisk vondt?
Sånn hadde jeg det i går. Eldstemann spilte bass på en jam session i regi av kulturskolen. Det er en setting jeg har sett ham i mange ganger før, så det var en ganske vanlig hendelse. Men mens jeg ser ham der på scenen, ser hvordan han trives, er jeg så ufattelig glad for at han har funnet sin greie og han spiller og nikker til trommisen, og de store kule gitargutta smiler anerkjennende til ham og han briljerer på bassen og jeg er glad jeg kan gjemme meg bak videokameraet for jeg kjenner at jeg nesten begynner å grine, og han koser seg så veldig der oppe og han glemmer seg bort og synger med på refrenget til "Jumping Jack Flash"og "Come together" selv om det er litt flaut og jeg har lyst til å rope høyt at "det er MIN sønn" eller ihvertfall ha en t-skjorte med den teksten på, og jeg må smile når jeg tenker på ønsket ditt om plakater og heiarop da du var en liten førsteklassing og skulle spille fotballkamp, og nå står du på scenen og er en flott, kul ungdom og du ville dødd av skam hvis jeg hadde begynt å juble, og jeg digger sånn passe forsiktig, sånn som de andre voksne gjør det og klapper sånn som de andre og er rolig og beherska selv om jeg roper høyt BRAVO inni meg. Og når du stolt går av scenen har jeg lyst til å løpe bort til deg og klemme deg og skryte høyt, men du må få gå med kompisene, og jeg smiler til deg og viser tommelen opp og du smiler tilbake, og jeg er så ufattelig glad og takknemlig for at jeg får oppleve sånne stunder med barna mine.

tirsdag 8. desember 2009

Nyhetsmorgen. Og en layout

Når jeg har fått sendt gutta av gårde til skolen, har jeg en stille stund med amming og nyheter på TV. Og jeg skjønner at jeg er litt utafor. Jeg har nemlig IKKE fått med meg at det er VM i innebandy for kvinner akkurat nå. Og tenk at Norge har slått Finland 9-7 i curling! Men den mest sjokkerende nyheten var - hold dere fast - at Chiles tidligere president Montalva faktisk ble drept av gift i 1982! Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg at han var død. Og skal jeg være enda mer ærlig, så har jeg faktisk ikke hørt om fyren. Men nå er nyheten brent inn i minnet mitt for alltid.

Over til litt scrapping. Jeg er absolutt ikke ajour med bilder, hvis noen skulle tro det. Jeg har hatt denne hobbyen i ca tre år, og jeg har hatt barn i over ti år, så enkel matematikk skulle tilsi at jeg har en del bilder som venter på å komme i album. Selvfølgelig ikke alle bilder, men noe bør jo inn.
Her er et fem år gammelt bilde, av en god treåring før far i huset fikk seg hårklippemaskin. Deilige dager i sydlige strøk de første dagene i desember.

mandag 7. desember 2009

Doruller. Og julekort.

I dag tidlig sendte jeg med førsteklassingen et par dorullkjerner, sånn som vi hadde blitt bedt om på ukeplanen. Jeg var lykkelig fordi den gode, gamle dorullnissen fortsatt er populær. Men så slo det meg at jeg kanskje hadde misforstått - kanskje vi skal sende med doruller fordi dorullbudsjettet er tomt nå på slutten av året, og ungene må ha med eget toalettpapir? Vel, de finner nok ut av det.

Her hjemme skrives det julekort. Mannen i huset himla med øynene da han så den bunken med julekort, og sa "Visste ikke at vi hadde så mange venner?". Nei, det visste du vel ikke. Og det har vi ikke heller. Men jeg er så umåtelig stolt av ungene at jeg sender ut julekort i hytt og pine.
Så mens gutta enten er opptatt på skolen med å lage dorullnisser eller trøbler litt på toalettet, så sitter jeg og vesla her hjemme, ikledd englevinger og lys i hår og skriver julekort så blekk og sikkel spruter. (Altså, det er IKKE jeg som er så ivrig at jeg sikler over julekorta, bare for å avkrefte det.)


Ha en flott dag!

lørdag 5. desember 2009

Discojul! Kom i julestemning...

...med denne danseglade familiens julehilsen. Jeg synes jo sånt som dette er ustyrtelig morsomt. Vi er jo så fryktelig mange, så nok en gang er det mannen i huset som må vike. Gjett om vi har øvd lenge på dette! Kostymer er selvfølgelig sydd av meg. NOT. Vel, her er vi:


Send your own ElfYourself eCards
Related Posts with Thumbnails