onsdag 30. september 2009

Pencil Lines

Dette er en utfordringsblogg der de legger ut ei ny skisse hver uke. Og ei skisse er et flott utgangspunkt hvis du trenger litt hjelp til å få laget ei ny side!

Jeg slo til og prøvde meg både på skisse 153 og skisse 154. Den ene, "Nydelige bollekinn", ble jo riktig så sukkersøt til å være meg, men så er jo bildene veldig søte de og, da!
Jeg har kombinert ark fra norske 3ndypapir, og My little Shoebox. Blomster fra Prima, rubons fra Tinkering Ink, og bokstaver og button fra American Crafts.
Her har jeg brukt ark fra Basic Grey, lace-ark fra KI, bokstaver fra American Crafts, og diverse pynt og rester.

mandag 28. september 2009

OLW

Nei, det er ikke jeg som prøver å finne ut hvordan ugle skrives på engelsk. Men nå blir det engelsk:

This is my first blog entry in English, just to show that I master more than one language!

No, that`s not the reason. I have tried out a challenge at
OLW (One Little Word), where you should use the word OPEN in your title. It`s a little weird for me to use an English title on my pages, but here I`ve used a song title: "With arms wide open" by Creed. And both the title and the lyrics in this song really describe the thoughts that went through my mind when I`d just given birth to a healthy, beautiful baby girl.

Listen to the song - enjoy! (Warning : if you`re pregnant, or if you just had your baby, you might shed some tears....) (Because of the lyrics, I don`t think the actual video will make you cry)



fredag 25. september 2009

Snill?

Jeg får en del spørsmål om litla er snill. Vel, hva skal jeg svare på det? Hun ligger nå stort sett i fanget mitt og spiser. Eller så henger hun over skuldra mi og gulper. Eller bæsjer. Noen ganger sover hun opptil flere minutter i vogna uten at jeg må trille henne. Ellers sover hun best i fanget mitt. Jeg aner ikke om den lille bylten er en reinkarnasjon av Mor Teresa. Kanskje burde hun (Henny, altså, ikke Teresa) sprunget ut for å hjelpe en gammel dame eller to over veien. Eller selge noen lodd til inntekt for Redd Barna. Sånn innimellom all spisinga. Men hun viser intet sosialt engasjement.

På den andre siden vil jeg jo ikke si at hun er slem. Hun har ikke vært ute og veltet noen gravstøtter, ei heller har hun risset inn skjellsord på toalettene nede på kinoen. Ok, teoretisk sett hadde hun kanskje klart å snike seg ut gjennom katteluka. Men hun hadde neppe klart å komme seg lenger enn ca fire millimeter, som er hennes radius. (Og da tar jeg GODT i). Så jeg er rimelig sikker på at hun ikke har vært ute og funnet på rampestreker.

Ikke får vi klager fra andre om at hun plager vennene sine. (Ved nærmere ettertanke kommer jeg på at hun ikke har noen venner, da...)

Så min konklusjon er :JA, hun er snill. Ihvertfall skal vi sørge for at hun blir det. Snill.

Skissedilla #26

Denne uka har Skissedilla ei kul skisse laget av Jessica Lute, og den måtte jeg prøve meg på. Arkene er fra Bella Blvd.
Bildet er av vår eldste og vår yngste - jeg synes ikke det er lenge siden Øystein var den lille bylten. Nå er han en stor, flott gutt.
Ha en flott helg!

onsdag 23. september 2009

Til Scrappehuset

Mens litla sover, og de andre spiller liflig blokkfløytemusikk, ser jeg mitt snitt til å legge ut noe her.
Scrappehuset har et par utfordringer om å scrappe cluster, altså at man skal samle elementene i grupper. Så her er et par bidrag.
Den nederste er til Anne Merethes utfordring om å lage noe med sommerbilder og sanser, derfor synes jeg at disse jordbærbildene passet.

tirsdag 22. september 2009

TV-hverdag

Jeg ser aldri på TV om formiddagene. Ungene får heller ikke lov til det. Aner ikke hvorfor - er vel noe som henger igjen fra min barndom - "ikke noe TV før barne-TV!" Men nå er det jo barne-TV ca hele døgnet, så det argumentet holder vel ikke lenger.

Men nå som jeg sitter store deler av formiddagen med den lille iglen på fanget, har jeg begynt å skru på TV. Og tar meg i å humre av Ellen Degeneres, nikke interessert til Dr.Phil, og felle noen tårer av Oprah. Men jeg har ennå ikke begynt å følge med på "Hodet på rette plassen", "Våre herlige dager - waschera?" eller "Napp dine øyenbryn klokka åtte hos meg". Og skulle jeg, gud forby, begynne å følge med på noe sånt, så riv fra meg fjernkontrollen.

søndag 20. september 2009

Skjønt!

Det er skjønt med et lite spedbarn som har sovet tett inntil deg hele natta (vi praktiserer "self-service" - ho tar seg en sup i ny og ne).
Det er skjønt med to gutter som triller tur sammen med pappa og lillesøster.
Og det er skjønt med en flott tiåring som står og ivrer etter å lage eplekake sammen med mammaen sin.
Ha en skjønn søndag, alle sammen!
Legger ved et bidrag til denne bloggen.

fredag 18. september 2009

Skissedilla#25

Det er greit med skisser, for da har man et utgangspunkt når man skal lage ei side. Her har jeg brukt denne skissa. Bildene er fra i sommer, og viser Brage som er SKIKKELIG god i karate, bare så dere vet det....

torsdag 17. september 2009

Første side

Første side i albumet henne får bli noe sånt. Her er hun bare et par minutter gammel, og selv jeg ser jo at de er ikke på sitt vakreste sånn med en gang de har sprengt seg fram her til verden. Men et sånt bilde eller to er jo obligatorisk. Og hennes mor synes jo at hun er ufattelig skjønn, uansett...
Jeg vil samtidig få be om unnskyldning, Henny, for at jeg stadig kaller deg for "lillemann" og "gullgutt". Det er absolutt ikke meninga, men ti år som guttemamma har satt sine spor. Det spiller vel ingen rolle for deg akkurat nå hva jeg kaller deg, og det er vel bedre å bli kalt "gullegutt" enn for eksempel "kjøttbolla". Eller "fleskeknoka". Jeg skal skjerpe meg. Rusketuska mi.

mandag 14. september 2009

Rosa!

Jeg hadde først veldig lyst til å skrive et langt sjikane-innlegg om de f%"#¤5 parkeringsvaktene til firmaet Q-Park, men skal prøve å la være.

Derfor: noe hyggeligere - jeg må jo bare få satt i gang med å lage album til litla også. Gutta synes jeg burde lage et eget album til katten - det gidder jeg ikke. Men Henny skal selvfølgelig få sine egne album. Denne bloggen hadde en utfordring om å bli inspirert av "Pretty in pink". Og endelig kunne jeg lage noe skikkelig rosa!
Jeg elsker farger, og gutta mine har blitt ikledd all verdens farger, inkludert rosa. Men den bleke, babyrosa fargen har jeg klart å styre unna. Fram til nå. For selv om lyserosa ikke akkurat er "my cup of tea", så synes jeg det er litt stas nå å kle henne i sånne farger også.
Bare jeg ikke tar helt av - akkurat nå har hun faktisk på seg en lyserosa bukse, body med rosa hjerter og sokker med både hjerter og sløyfer! Det eneste hun mangler, er litt mascara, lipgloss, hull i ørene, og at vi skifter navn til Savannah Isabelle, så er hun klar for "Little Miss Perfect". Hjelp!
Ellers ser jeg at det ser ut som om over 12000 har vært innom bloggen min - det må være en feil, og jeg aner ikke hva som har skjedd. Men det er IKKE meg som manisk har sitti og klikka meg inn på min egen side, altså!
Uansett - hyggelig med besøk - ha en god valgdag, alle sammen!

torsdag 10. september 2009

Oversetting

Når jeg nå hadde noen minutter til overs, satt jeg meg for å sjekke mailen og kanskje skrive et innlegg i bloggen. Så prøvde jeg å oversette bloggen min til engelsk, ved å bruke Google Toolbar. Og det ble jo kjempe-morsomt å lese! For eksempel ble avsnittet der jeg skrev om Jan Eggum, sittende på nattbordet mens han synger "Så e det på an igjen..", oversatt til "The only thing missing last night was that The Vines were sitting on my bedside table and sing "So it's an email again ... again ... on an on an on ..."
Eller når mine engelskspråklige lesere får lese om fødselsinnspurten, så leser de altså følgende:"A little before at half past twelve I send SMS to the oldest man and writes that the baby arrives. What follows is a few minutes I did not quite manage to explain, and a little before at a stand / I'm hanging above the pulpit and roaring "NOW COMES BABY!". Midwives are instantly ready and accepting, I glance down and look ashamed that I have managed to spray down the floor and the bed behind me with some brown-green."

Og jeg innser jo mens jeg sitter og skriver dette, at de som kun forstår engelsk vil bli enda mer forvirra av dette innlegget, og de vil tro at mine engelskkunnskaper har rast betraktelig i barselsperioden. Men det tar seg vel opp etterhvert.

Til slutt: husk det,alle dere studenter som lærer dere norsk - det er ikke et sjakktrekk å bruke sånne oversettelsesprogrammer - resultatet blir ikke helt som man har tenkt seg....
Så får jeg legge ved et bilde, til glede for de som har null interesse av å lese det jeg skriver. En blogg skal jo inneholde mange bilder, har jeg lært. Så her har vi the middle man som leser for the little. Som Google sikkert ville ha sagt.

mandag 7. september 2009

Familien

I mangel av familiefotografering (vil vi noen sinne EVER klare å ta bilde av hele gjengen samla??), legger jeg inn dette bildet her. Sorry, min kjære, jeg kunne liksom ikke gjøre hårmanken noe fyldigere enn dette.
Ellers har Henny lært seg å skrike nesten som en vanlig fireåring, i følge brødrene. Så hun er i en rasende utvikling.
Stick Figure Family at FreeFlashToys.com
Make your Stick Figure Family at FreeFlashToys.com

lørdag 5. september 2009

Fødselen

Så var det fødselen,da. Hvordan skrive noe morsomt om en fødsel? Og hvordan beskrive en fødsel uten å komme med utleverende, ekle detaljer, om diverse kroppsvæsker og lignende?
Vel, jeg skal gjøre et forsøk. Og mine ca 2 mannlige lesere kan jo glatt hoppe over dette innlegget.

Første punkt blir å vente litt etter fødselen før du skriver om den. Det som for ti dager var et helvete uten like, er nå blitt til en flott fødselsopplevelse.
Jeg hadde time på sykehuset til det jeg trodde skulle være en kontroll av meg og babyen. Etter 42 uker med måling av blodtrykk, kontroll av fosterlyd, og beskjed om "alt vel, ny time neste uke!", var jeg klar for en litt grundigere kontroll. Men på sykehust blir vi møtt av en hyggelig lege som sier "Da setter vi vel i gang!". "Ja, da gjør vi vel det", tenker jeg, og aner ikke hva jeg går til.
Han fører inn en slags gel, for å starte rier. Og det funker, det. Jeg må ligge en time, og har mest lyst til å reise meg og tusle rundt. Litt etter klokka ti får jeg reise meg, og jeg spør om jeg får dra hjem. Det får jeg ikke. Neivel. Vi tusler ned i kafèen, og blir sittende der. Klokka halv tolv tusler vi opp på fødeavdelingen igjen, og jeg merker at riene kommer sterkere og hyppigere. Utafor fødestua har de satt fram en babyseng - veldig uvirkelig, jeg skjønner ikke at jeg skal føde i dag!
Jeg vil finne jordmor for å spørre om jeg kan få en sånn prekestol jeg kan støtte meg på når riene kommer. Mannen min vil gjerne gå, jeg sier at det er da ikke noe problem for meg å gå sjøl. Men på de få metrene kommer riene hyppigere og hyppigere, og da jordmor ser meg, blir hun med meg tilbake på fødestua.

Klokka tolv blir jeg undersøkt - 4 cm åpning, og jeg tenker at dette vil vel ta ei stund. Jeg prøver å gå rundt, henger over prekestolen når jeg har rier, og biter tenna sammen. Det mases om massaje, kluter med kaldt vann og varme risposer, jeg tenker "whatever!" og er i min egen lille verden.

Litt før klokka halv ett sender jeg SMS til eldstemann og skriver at babyen snart kommer. Så følger noen minutter jeg ikke helt greier å gjøre rede for, og litt før klokka ett står/henger jeg over prekestolen og brøler "NÅ KOMMER BABYEN!". Jordmor er kjapt klar og tar i mot, jeg titter ned og ser beskjemmet at jeg har klart å spraye ned gulvet og senga bak meg med noe brun-grønt. "Det blir ofte litt ekstra søl når man står og føder" smiler jordmor, "og hvertfall når den fødende får akutt diarè", tenker jeg. Men så sier jordmor at det ikke er fra meg, men det er fostervannet som var sterkt misfarga. Jeg er lykkelig fordi jeg har unngått å spraye ned vegger og tak, og ikke minst fordi et lite, ganske så vakkert nurk ligger i senga bak meg mens de tørker henne febrilsk før jeg får holde henne. Hadde jeg ikke hatt ca en meter navlesnor hengende mellom beina, hadde jeg nok tatt et lite hopp og slått hælene sammen i ren glede.

Så fulgte standard prosedyre med far som klipper navlestrengen, baby legges til brystet, og et lite korssting. Far drar opp på skolen og henter tre flotte storebrødre på skolen, og de kommer ivrige inn på fødestua for å måle og veie lillesøster.

Og jeg er takknemlig for det jeg har, og det jeg har fått.

tirsdag 1. september 2009

Det er rart hvordan livet forandrer seg. Plutselig er jeg inne i min egen, lille boble, og det meste dreier seg om det nye, lille familiemedlemmet. Særlig om hennes matvaner. Og "tømmingene" som følger etter maten, være seg om det tømmes i den ene eller andre enden. Jeg hadde bestemt meg for å ikke være så utleverende i denne bloggen, og ikke skrive om bæsj og gulp, men det er ikke så lett når det liksom er det livet dreier seg om akkurat nå. (Altså for henne, ikke for meg. Jeg rekker ingen av delene)
Hvis jeg ikke skal skrive noe om baby eller barselstid, er det kun to andre ting jeg har lurt på i dag:
1) Om waldhorn egentlig kanskje skrives valthorn
og
2) om de snart kommer for å hente plastsøpla.


Related Posts with Thumbnails