Dyret går amok. Og vinn en flott kjole!

I 1. klasse har de et kosedyr som blir med en elev hjem hver helg. Dere kjenner sikkert til konseptet. Når helga er over, skal vi skrive i ei bok om kosedyrets opplevelser. Vel, denne helga var det vår førsteklassing som endelig fikk med seg Dyret hjem. Og i går kveld satt vi oss ned for å skrive. Jeg begynner først å skrive normalt, slik som andre foreldre gjør. Altså at det var så koselig å få Dyret på besøk, vi har spist pizza, vært på svømming, skikkelig familieidyll, og så videre. Men så begynner Dyret (eller jeg...) å ta av. Den rolige adventsstunden med tenning av et lys, utvikler seg til å bli tenning av både to og flere lys, og diverse interiør. Dyret går rett og slett amok. Og må tvangslegges i vogna til lillesøster. Skriver jeg i boka. Og både Brage og jeg hikster av latter når vi leser opp alt som Dyret (liksom) har gjort. Og i denne stund sitter nok en stakkars lærer og leser opp alt det Dyret har opplevd hos oss, og jeg håper inderlig at hun skjønner at den siste delen er en smule overdrevet....

Tenning av adventslys

Dyret (jeg har endret navnet for å         

anonymisere kosedyret)                          

slapper av med en paraplydrink

Dyret (til høyre) må ligge i ro sammen med lillesøster.


Så var det kjolen. Jeg snubler over voldsomt mye i bloggverdenen. Her  har du sjansen til å vinne en herlig kjole!

Nydelig sang. Og vimpler

Min første-søndag-i-advent-gave til dere er en skjønn sang, sunget av en fyr med det artige navnet Israel Kamakawiwo'Ole. Foreldra hans lo nok godt da de fant på dette navnet til sin vesle fleskeknoke. Men sett deg tilbake og nyt sangen. Du trenger jo ikke å se på videoen, med mindre du digger lubne karer i bar overkropp. Fyren har sikkert en tresifra BMI. Eller hadde. For han har gjort som Elvis. Og våre pinnedyr. Left the building, som vi sier på Kongsberg.

Fra spøk til side - jeg synes sangen er vakker, og den har en vakker tekst. Alt ordner seg til slutt, og du må aldri gi opp!



Og så kan du jo klikke deg inn på denne siden og ønske deg noen flotte julevimpler til jul. Denne guttemammaen trekker en heldig vinner som får en valgfri vimpel før jul, så det er bare å slenge seg med!

Se hva som kom i posten!

I dag kom dette! Fra Barbro. Som jeg nå har nevnt mange ganger.. NEI, jeg er ikke i slekt med dama, jeg har heller aldri møtt henne. Men du verden for en kunstner hun er. Og akkurat nå skulle det ikke forundre meg om hun hekler et juletre mens hun broderer englelysestaker med blonder og ullfilt. Samtidig som hun syr en julestrømpe eller fem. Av gips og stoffrester.
Ha en flott helg!

Jeg vant! Og en award.

Nå står ikke verden til påske. Eller væla, med tjukk l, som jeg ville ha sagt.
For det første vant jeg inne på Scrappehuset. Jeg så det i går, og optimist som jeg er, tenkte jeg at det sikkert var en feil. Men det står der i dag også. Så tusen takk!

For det andre har jeg fått en award av Barbro. Stor klem til deg! Men så kommer problemet - den awarden skal sendes videre til ti stykker. Og jeg vil jo gjerne sende den til mange! Alle som følger bloggen min, og alle som legger igjen koselige kommentarer. Men det blir for lettvint å si som Kristian Valen, at alle skal få.
Derfor sender jeg denne videre til følgende blogger:

Ellen : den første scrappebloggen jeg oppdaget. Hun skriver bra, tar gode bilder, og jeg elsker fargebruken!
Sydney: Også en blogg jeg har fulgt lenge. Ryddig dame med bildene i fokus!
Ellen: en ny bloggvenn som jeg synes fortjener litt oppmerksomhet! Har mye av den rufsete scrappestilen som meg!
Linn Kristine: Dyktig dame, med mange talenter. Og så har ho humor!
Ingrid : en award bør gå utenom Norges grenser. Ei koselig scrappedame!
Randi Elisabeth : fargerik og hyggelig dame!
Berit: ei oppmerksom og flink scrappedame som absolutt fortjener et besøk i bloggen sin!
Torunn : ei morsom og kreativ dame (må jo være det, med 4 gutter i huset;), flink til å legge igjen koselige kommentarer.
Kristin: en humørspreder! Dame med mange talenter, og har lært meg litt mer om valthornets gleder.
Vibekke: når man er 38 år og lærer, fortjener man en oppmerksomhet. Hilsen lærer på 38 år....
Lula: ok,da, denne dama får vel nok skryt av andre. Hadde tenkt til å styre unna de verste kjendisene i scrappeverdenen. Men ho er en av de få scrappedamene jeg har møtt "live", og det er artig med noen man kan gjøre grimaser til. Og så er ho jo flink, da...

Og dette ble visst elleve, ikke ti....

Blogging. Og en kjole.

Det er så utrolig mange flotte blogger! Jeg besøker en blogg, og derfra hopper jeg over i en annen, og så sprer det seg. Jeg har jo kun beveget meg i scrappeverdenen ( "Rart at akkurat DU har begynt med scrapbooking", sa mora mi da jeg var på besøk. Ja, vel? Hadde det ikke vært rarere om jeg hadde begynt med for eksempel hestehvisking? Eller heroin?) Uansett, nå har jeg utvida horisonten, og oppdager damer som syr, strikker, tar bilder, de skriver om reiser, hobbyer, hverdagsliv. Og interiør. Snart må jeg lage et innlegg om hvorfor jeg IKKE blogger om interiør.
Ei dame som jeg mistenker kan absolutt ALT, har laget denne flotte kjolen. Og nå kan dere jo gjette fem ganger hvem som skal ha den?

Ha en strålende dag!

Reiserapport - del 2

Vel, etter responsen fra "Reiserapport- del 1", måtte det jo bare komme en oppfølger. Den har fått det artige navnet "Reiserapport- del 2"
I går ettermiddag var det på tide med hjemreise. Tenkte jeg skulle ta toget denne gangen, fra Bergen. Det skulle bli deilig bare å kunne trille vogna rett inn, sitte og slappe av på toget, tusle litt rundt med vesla når hun ble utålmodig.

Men da jeg ankommer Bergen stasjon, får jeg beskjed om at toget til Oslo IKKE kommer helt til Bergen, det skulle snu på Arna. Så da måtte jeg inn på et trangt lokaltog. Etter at jeg hadde fått slept alt opp trappene inn på lokaltoget, mens jeg står der og svetter med sekken på ryggen, snur jeg meg og ser etter Jan Eggum som skal synge "Så var det på an IGJÆÆÆÆN". Men han var ikke der. Og det var ikke så langt til Arna. Og fra Arna gikk toget mot Oslo.

Til de av dere som nå venter på å høre om en rabiesbefengt førerhund som løp vilt gjennom kupèene, om det elleville utdrikkingslaget som fant sted i restaurantvogna eller om en Tjostolv look-alike som drev og blottet seg - sorry (eller heldigvis...), jeg må skuffe dere, ikke noe sånt skjedde. Resten av turen gikk som smurt, uten noe action. Jeg så verken Tore på sporet, eller noen mørkhudede på Ål stasjon.
Dagens motto : borte bra, men hjemme best!

Og tusen takk for alle hyggelige kommentarer dere legger igjen - det gjør meg glad!

Hilsen fra Haugesund

Den lille komla koser seg nede ved sjøen! Tenk at det er så flott vær så seint i november!

Reiserapport - del 1

Først til meg selv: Istedet for å bruke de siste ti minuttene på dataen før du skal ut å reise, burde du heller tatt en titt ut, og funnet ut at JA, det kan regne mye på  Østlandet også. Og eplekjekk som du er, som pakka regnjakka nederst i sekken - vel, da blir du klissblaut på vei ned mot togstasjonen.

Så til dere som jobber på Gardermoen : Jeg ville sjekke inn vogna. Men fikk beskjed at jeg bare kunne ta den med til gaten. Altså må jeg gjennom sikkerhetskontroll med bilsete, megavogn, megaveske og megababy. Som akkurat da skreik megamye. Og så må dere altså begynne å "strippe" vogna, som dere kalte det. Jeg kan bare fortelle dere her og nå at jeg, innimellom all amming, bleieskift, klesvask og blogging på formiddagene, IKKE har hatt tid til å konstruere en fiffig liten bombe som jeg siden har gjemt i vogna. Og jeg har MINST like lyst som alle andre til å komme meg trygt fram når jeg er ute og reiser. Jeg har ingen interesse av å sprenge meg sjøl og barnet mitt i lufta ca rett over Haukeli.

Så til alle dere andre: Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen. Men så var det toalettbesøk. Som ikke er lett når du triller og bærer rundt på vogn, bilsete, veske og baby. Dessuten bar jeg på jakka mi - jeg svetta nok som det var, trengte ikke jakke i tillegg. Så skal jeg inn på toalettet, og blir stadig minnet på, både i form av skilt og via høytalere, at man IKKE skal la bagasje stå uten tilsyn. Men hvordan i huleste ska jeg få ca fem kubikk håndbagasje inn i et avlukke som har ei grunnflate på ca 1,2 kvadratmeter? Vogna måtte jeg jo bare la stå utafor døra. Men fikk arrangert bilsete med baby litt sånn skeivt oppetter veggen, hang veska rundt halsen (min altså, ikke rundt babyen), og stabla resten i høyden.  Da jeg kom ut, sto min allerede sikkerhetklarerte vogn og ventet på meg. Jeg tok ikke bryet med å sjekke etter om noen hadde plantet ei bombe der i løpet av det halvannet minuttet vogna hadde stått uten tilsyn.

Ellers gikk alt bra, bortsett fra at flyet til Haugesund ble ti minutter forsinka pga den hersens vogna som var for stor for posene jeg hadde fått tildelt i innsjekkinga. Men jeg kom meg ombord, med alt mitt.

Til slutt - til dere tre komikere på flyet som satt og dikta høylytt på sanger og show: Lykke til med julebordet! Særlig rimet "spy på duken" og "en sekretær på kuken" slår helt sikkert an.

En gledens dag!

Minst tre flotte ting har skjedd i dag:
1) I stedet for å kjøpe et eller annet glorete i plastikk som lager lyd, så har jeg bestilt et lite kunstverk til vesla til jul. Og nå er det ferdig! Og skulle du, mot all formodning, ha knekt lesekoden i løpet av ettermiddagen, Henny, ber jeg deg om å ikke lese mer. Dere andre: sjekk her!

2) Jeg har fått en "utmerkelse" inne på Skissedilla! Sånt er veldig gøy! (Når jeg blir plukka ut sånn, blir jeg veldig stolt og glad. Jeg ser mange legger ut sånne bannere på bloggen sin for å vise at de har vunnet. Grunnen til at jeg ikke gjør det, er fordi jeg ikke helt skjønner hvordan det gjøres.Men en dag skal jeg ta meg tid til å sette meg inn i det...)

3) Henny har blitt fotografert av noen aldeles herlige, dyktige damer, og jeg gleder meg veldig til å se resultatet!

Ha en flott kveld, alle som er innom!

Hjemmelaga mat - fra et gourmetkjøkken.

I går kunngjorde jeg at vi skulle ha indisk mat til middag. "Yess!", ropte ungene. "Er det sånn hjemmelaga?". For de elsker min hjemmelaga mat. Og her kommer den vidunderlige, avanserte oppskriften:
1) Stek kyllingfilet.
2) bland kyllingen med Indisk Gryte fra Toro
3) Kok ris.
 Før du vet ordet av det, har du en herlig hjemmelaga rett.

Og jeg er overlykkelig over at de fortsatt lar seg begeistre av mine hjemmelaga karbonader fra Gilde. Eller min hjemmelaga kinesiske gryterett med god hjelp fra Uncle Ben. For ikke å snakke om min nydelige, hjemmelaga tomatsuppe, også fra Toro.

Stjernejenta

I september var tiåringen på korpstur til Tusenfryd. Det var ikke mye penger han hadde med seg, og jeg regna med at alt ville forsvinne i popcornkiosken. Men så kom han hjem med denne stjernehårbøyla som han hadde kjøpt til sin ferske lillesøster. Vi har latt hårbøyla ligge litt, men nå var det på tide at hun fikk på seg hårbøyla. Tror nok ikke at vi kommer til å bruke den så mye ennå. Blir jo litt upraktisk når hun skal ha på seg lue. Og under amming. Bleieskift med bøyle burde gå. Men tror nok hun får mer glede av hårpynten litt seinere.

Henny har også et skjerf som er fingerhekla av åtteåringen, og en superbabykappe tegnet av seksåringen. Så en dag tropper hun nok opp iført skjerf og kappe.

Denne layouten er en rein kopi av Iselind. Men sånn var nå oppgava i duellen inne på scrapping.no. Og det er alltid morsomt å lage noe litt annerledes enn det man pleier.

Vennskapsdikt

Åtteåringen har skrevet et dikt. Et dikt som rører meg som mamma. Fordi han beskriver en god venn på en rørende måte. Tenk å ha en evig venn, som er ydmyk og full av mosjon.

Og diktet fikk terningkast ni. Slett ikke verst.

Vestlandet here I come!

I ekstase over å ha fått ei lita, hårete niese, har jeg slått til og bestilt en svipptur vestover. Gleder meg til busser, tog og fly, ut og inn med vogn, med ei dinglende dokke på armen. På kalenderen min er nemlig neste helg helt tom - ingen konserter, kamper eller loppemarkeder. Ikke så mye som en liten gjærbakst en gang. Og da ser mor sitt snitt til å forlate heimen noen dager. Mer oppdateringer om vestlandsturnèen kommer seinere.
Legger ved mitt bidrag til skissedilla denne uka. Nå måtte jeg vise fram andre sider av vesla, ikke bare at hun er så veldig skjønn og vakker. Og dette blei jo klæsj og klin. Og spray. Men det passer jo perfekt til de bildene. Uten å gå mer i detalj.

Så må jeg få si tusen takk til dere som er innom og legger igjen kommentarer. Jeg har jo en litt ironisk og spydig skrivemåte, men jeg setter oppriktig pris på at dere legger igjen en hyggelig kommentar, og jeg koser meg veldig når jeg er innom alle de flotte bloggene som finnes!
Ha ei flott helg!

Jeg har blitt tante!

Yuhuu! Jeg har blitt tante! For noen timer siden ble ei lita jente født i Bergen, og hun er, i følge min bror, verdens vakreste. Og det må jeg jo tro på. På bildet jeg fikk på mobilen, ser jeg kun litt hår. Men det var absolutt et vakkert hår, altså.
Tenk at den lille lillebroren min har blitt far! Ok, han er ikke så liten ennå - han har passert tredve år, og rager veldig høyt over bakken. Men for meg er han en lillebror.

Jeg må få si beklager, bror, for at jeg har latt deg tro at under fødselen kunne dere bare hygge dere med et brettspill, en grandis og Paradise Hotel på tv - ungen kunne lett trykkes ut i reklamepausen. Jeg pynta nok litt på sannheten der. Men pytt pytt. Nå er gulljenta ute!

Jeg tviler ikke på at dere blir glimrende foreldre, men legger ved et par tips.

Burkakluter. Og trippelhaker.

Hvis jeg legger gulpekluten over venstre skulder, gulper hun på min høyre. Og omvendt. (Ok, da, jeg burde kanskje løfte henne opp til den skulderen gulpekluten henger over.) Hvis jeg har kluter på begge skuldre, gulper hun i håret mitt. Eller så klarer hun på en eller annen måte å treffe innenfor klærne mine. Derfor lurer jeg på om det finnes en slags burkavariant av gulpekluter, altså noe som dekker alt? At absolutt alle mine kroppsdeler blir tyllet inn i en absorberende klut?
Noe annet jeg undrer meg over akkurat i dag, er under hvilken hake jeg skal knyte lua. Skal jeg velge den ytterste haka, eller skal jeg grave meg fram til den innerste haka, og knyte der, med det resultat at de ytre hakene blir presset litt ut og gir et enda mer, skal vi si, rundt utseende? Og nå snakker jeg om vesla, ikke meg selv. Men jeg hadde nok hatt samme problemet, hvis jeg hadde gått rundt i en lys rosa babylue.
Så husk det, hvis dere ser en litt lubben kvinne med rosa babylue knytt stramt under en av hakene, og som er iført en heldekkende gulpeklut - det er ikke meg. Så langt har jeg ikke sunket.

Valthornkonsert. Og skissedilla #32

I går var det huskonsert med aspirantene. De fleste skulle fram og spille hver sin lille melodi. Vår aspirant har ikke akkurat vært så veldig ivrig med øving, og jeg fryktet total ydmykelse. De startet med noen små søte jenter på fløyte, som spilte melodier som man faktisk kunne høre var melodier. Så kom den ene etter den andre som var skikkelig flinke. Ok, det var litt piping i klarinetter og noen som ikke turte å spille noen ting, men alt i alt ble jeg imponert. Så kom vår aspirant. Jeg dylter til moren ved siden av, og sier lett nervøst "Valthorn er et vanskelig instrument!", bare sånn at hun skal være klar over at dette ikke er lett. Aspiranten kommer fram, sier høyt og tydelig :"Nå skal jeg spille en sang som heter ROCK", setter på en CD (gudskjelov, tenker jeg, CDen kan kanskje kamuflere valthornspillinga), og så spiller han i vei. Og det lyder bra!! Han kan det jo! Altså, jeg skal være såpass ærlig å si at han er langt fra noe vidunderbarn på hornet, men han klarte seg absolutt bra! Så noe må ha skjedd mellom elefantblåsinga han driver med nede på rommet og konsertspillinga foran alle foreldre i går. Tipper at det er alvoret som har dukket fram. Han kan når han vil.

Her er mitt bidrag til skissedilla denne uka. Størstebror er ivrig med å fotografere lillesøster med mobilen sin, og nå som hun smiler så mye, er det ekstra stas med bilder! Ark fra franske 4h37, litt pynt fra love,Elsie og Sassafrass, bokstaver fra Making Memories og Jenni Bowlin.

og mens du sover...

...våker din mor. Stort sett. Men det er jo ikke alltid så idyllisk. Som nå, for eksempel. Så nå må jeg komme meg ut og trille vogn, slik at vesla får sove. Ha en fin dag!

Pynt et tre

I denne flotte bloggen, ble jeg tipset om juletrepynting hos Ikea. Prøv deg her!
Du kan pynte et tre pent og pyntelig, slik et tre skal pyntes, eller du kan slå deg løs og pynte med både vinopptrekkere og rivjern. Kanskje et lite kosedyr i toppen? Det står en julebukk som heier deg gjennom hele prosessen, og når han sier "kjør på! ", så gjorde jeg jo det.
Have fun!

Ung rebell

Noen bilder kan man bare leke seg med. Bilder som dette, som egentlig ikke har noen dypere mening eller historie bak seg, kun et bilde som kan scrappes på utallige måter.

Denne siden koste jeg meg veldig med - synes det er gøy å leke med maling, stempel og glimmermist. Jeg har brukt et oransje ark fra American Crafts.

Snakkeboblene har jeg klippet ut fra ark fra Sultane. (Apropos det å klippe ut noe - er det bare jeg som opplever at små ting jeg har klippet ut, plutselig er borte? Jeg holder på med noe, så bøyer jeg meg fram for å hente limet, og VIPS er den lille papirbiten forsvunnet. I dette tilfellet fant jeg den lille grønne snakkebobla på gulvet - gudskjelov)

Jeg har også brukt rubons fra Prima "Rebellious."