Sommerskole

Etter en varm og flott helg på hytta, var det godt å komme hjem.

Og jeg har fått laget en ny layout, inspirert av Minnerikets sommerskole. Oppgava gikk ut på å scrappe en side med fargene rosa/turkis/hvit.

Det jeg ofte bruker lang tid på, er å finne ark/farger som passer til bildene. Men her var jo fargene gitt, så denne gangen fant jeg kjapt fram et par bilder jeg ville bruke. I tillegg til ark og bilder, brukte jeg diverse stæsj som lå framme på pulten min, så det gikk forholdsvis kjapt å lage denne.

Bryllupsdag

Til min kjære!
I morra har vi faktisk vært gift i 11 år. Får håpe at de neste åra ikke vil bringe oss like mange unger, flyttelass og oppussinger.
Jeg er ikke kravstor når det gjelder forventninger til bryllupsdagen. Men jeg har lyst til at du skal lese følgende tips. Vet at jeg muligens har nevnt dette før også, men jeg har kanskje ikke forklart meg godt nok. So here I go - again...:

1) Skittentøy. Du vet at vi har en sånn hvit plastdunk nede på vaskerommet? Det hadde vært flott om du la skittentøy oppi den dunken. Ikke oppe på lokket. Ikke ved siden av. Du ser kanskje at jeg har tatt av lokket for å gjøre det lettere for deg?
Du blir kanskje litt forvirra av at det noen ganger ligger klær ved siden av dunken. Klærne ligger der fordi jeg driver og sorterer, skjønner du, kulørt tøy i en haug, hvitt tøy.... Nei, glem det siste. Bare tenk enkelt. Tenk fotball. Inn i boksen = bra. Utafor = ikke så bra.

2) Oppvaskmaskinen. Samme prinsipp gjelder faktisk her. Sett ting inn i maskinen. Ikke på. Du er en oppegående mann, og burde ta dette kjapt. Ofte er det allerede fullt inne i maskinen. Hvis dette er reint, så går det an å rydde det bort. Du har nok erfart at bare du venter lenge nok, så blir all rydding ut og inn av maskinen gjort. Men, du skjønner, da er det jeg som har gjort det.

Jeg har en del punkter til på lista mi, men dette får holde. Jeg vil jo tross alt gjøre mitt for at morgendagen skal bli en gledens dag.

Et hardt (prenatalt) liv

Den lille tassen i magen utsettes for mye støy. Her går det i trommespilling. Og gitarspilling. Rop og brøl (mest ungene...). Hyling fordi noen prøver å drukne en bamse nede i badekaret. (Hmm, får kanskje sjekke det etterpå -at det virkelig bare er en bamse de prøver å ta knekken på...) Lyder fra TV og dataspill. For ikke å snakke om Iron Man av Black Sabbath på full styrke både her hjemme og i bilen. Ikke akkurat noen lystig gladlåt. Får håpe at spekklaget mitt rundt magen fungerer som en grei lyddemper.

Når jeg ser tilbake på forrige svangerskap, ser jeg jo at det var en del action da også. Denne filmsnutten er tatt for 6 år siden, noen dager før jeg fødte Brage. Og han har klart seg rimelig bra fram til nå. Så får jeg håpe at den kommende babyen heller ikke vil slite med senvirkninger etter alt bråk.....

Hektiske dager

Denne uka har vært fullstappa med avslutninger - på skole, i barnehage og på jobb. Selv om det sjelden er høy kvalitet på underholdningene rundt omkring, så gjør det liksom ingenting. Det er alltid rørende å se egne barn synge for full hals, lese dikt, eller yte alt de har i en feiende flott Fairytale-dans.
Onsdag hadde jeg verdens hyggeligste studenter på besøk hjemme hos meg - jeg kommer til å savne dere!

Ellers denne uka, har jeg blitt plukka ut til Stripa på Minneriket. Silje har valgt ut min layout, og gitt den hederlig omtale - tusen takk, slikt varmer!

Cozyfix

I min leting etter nyttige (?) babyting, snubler jeg stadig over mye artig. Her har jeg funnet en slags ammepute. Men den har noen fiffige, små detaljer. Som f.eks. et kraftig belte. Og, hold dere fast, ei lydløs spenne! (I motsetning til alle de bråkete spennene som ellers følger med babyutstyr??)
Noe annet jeg lurer på: Tror produsenter av babyutstyr at nybakte eller vorende foreldre elsker ord som inneholder bokstavene c, y, x, og z? Er det så fengende med ting som heter noe med maxi, izy, fixi og cozy? Kommer jeg plutselig til å ville kalle barnet mitt for Chrixander? Zofyz? Lizzybella? Maxiizzy? Neppe.

Om 2 måneder...

...har jeg termin. Og har begynt å tenke på at det faktisk nærmer seg. Jeg gleder meg veldig til å møte det nye familiemedlemmet. Men før det, må jeg gjennom en fødsel. Nok en gang. Og til de av dere som trøster meg med at "det går greiere for hver gang" - ok, greit nok, det, men barnet skal allikevel ut gjennom den samme (hmm, hva skal jeg kalle det, uten å bli vulgær eller å bruke medisinske termer..?) porten.
Jeg husker første gang jeg var gravid, og hørte om uttrykket "full åpning". Jeg trodde i min naivitet at det måtte vel være sånn at ..ehh, porten åpnet seg, og så kunne barnet smette ut. For noe måtte jo skje, ellers var det jo fysisk umulig å presse ut noe på størrelse med en medium honningmelon. Men dessverre (eller heldigvis?), lærte jeg at den "fulle åpninga" var mer innvendig, for å si det sånn.
Så nå vet jeg veldig godt hvordan det føles å føde, men kroppen/hjernen har en eller annen merkelig greie med å fortrenge, så jeg går egentlig rundt her og smiler fårete til folk og sier at "fødsel er så greit, så!". Og det kommer jeg vel til å si noen dager(?)/uker(?) etter denne fødselen også...

Og fødselen går vel greit, får jeg tro. Men jeg har bare et par oppfordringer til min kjæreste, når det gjelder dette med fødsel:
1) Selv om du er en trivelig fyr som kommer godt overens med de fleste - kunne du ikke, i de minuttene det står på som verst, konsentrere deg KUN om meg?? Ikke stå og småprat med jordmora om de nye gardinene inne på fødestua (vel, de var nye da jeg fødte der for 8 år sida - er vel neppe noen nye nå). Du har NULL interesse for gardiner ellers, så du trenger IKKE å bli så fryktelig interessert i gardiner mens jeg står på kne og brøler.
2) Apropos brøling - sorry, men jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver å få fram at jeg trenger hjelp/tror jeg holder på å miste livet, o.l., men det jeg får fram er nok mer som uforståelig babbel. En blanding mellom Torvald Stoltenberg og en aggressiv terrorist. Men husk at det jeg nok vil prøve å si, er noe sånn som "hjelp meg!". Så da kan du prøve på det.
3) IKKE trøst meg med å si overlykkelig "Nå ser jeg hodet!" Og så fortsetter du med å si at du ser noe med størrelse med et kronestykke. Det er IKKE en oppmuntring. Du kan si "Nå ser jeg hodet" når barnet er ute. Og da bør det være noe større enn et kronestykke.

Skissedilla #11

Ei flott skisse inne på Skissedilla fikk meg til å lage denne:

Ellers har dette gjort meg både glad og stolt!

Popcornplaner

Brage har fått ei ny yndlingsbok, nemlig "I magen bor en baby"
Inspirert av denne boka, har han kommet opp med en glimrende idè.
Idèen er som følger:
1) Vi arrangerer en kinoaften (da er popcorn en selvfølge)
2) Jeg tar popcorn i munnen, men svelger ikke.
3) Vi kjører innover mot ultralyden.
4) Når vi sitter klare ved (ultralyd)skjermen, svelger jeg popcornet.
Vi får da se babyen hoppe og sprelle i popcornet!

Jeg tror ikke jeg klarer å kjøre en time i bil med munnen full av popcorn. Bortsett fra det, var det en god idè.

Et lite ras...

I mai slang jeg meg med på DIVA inne på scrapping.no. Og her er det jeg sendte inn.

I`m in the mood for...17.mai

Av alle ting. Jeg har laget nok en 17.mai-side. Nå står ikke verden til påske.

Inne på Scrappemania har de en utfordring der vi skal bruke ordet GLAD, og det har jeg gjort her. Bildet er fra 17.mai i fjor, og det var IKKE en gledens dag, det kan jeg love deg. Kaldere 17.mai kan du leite lenge etter.

Henrik Rybak

Her går det i 17.mai-rop. Godt at de begynner å sige inn, nesten en måned for seint. Brage går rundt og synger/roper for full hals: "Heia Henrik Rybak! Se hva du har stelt i stand! H-U-R-R-A - Hurra,hurra, hurra!". Jeg føler jeg må gripe inn, føler at 17.mai-rimet er litt på ville veier. "Er du sikker på at det er Henrik Rybak?"
"Henrik Einstein, se hva du har stelt i stand....".
Ja, ja, han har fått med seg Henrik, i det minste...

Sneak peak

I dag har vi hatt fått se vårt nye familiemedlem. Sånn delvis, ihvertfall. Jeg synes at du smilte da du hørte en av brødrene spørre om vi kunne sjekke om du hadde skjegg.

Uvirkelig, fascinerende og fantastisk. Vi gleder oss veldig til å møte deg på ordentlig om ca 10 uker!!

Bildene er tatt her.

17.mai 2009

Jeg måtte bare tvinge meg til å lage et eller annet fra 17.mai. Av en eller annen mystisk grunn blir jeg ikke så inspirert av korpsbilder, bilder av norske flagg, og rotete bilder av mine oppstilte barn med store folkemengder i bakgrunnen.....

Her har jeg blitt inspirert av to meget dyktige scrappere, nemlig Sydney og Ellen. De er begge to mestere i enkle, rene, flotte oppsett, og de tar flotte bilder. Ta en titt i bloggene deres hvis du ikke allerede har gjort det!

Jeg har prøvd å gjøre det enkelt her. Bildene oppmuntrer heller ikke til noen sprell. Det blå arket fra KI har jeg en gang sett har blitt brukt som ei ramme, og det ville jeg også prøve meg på. I tillegg har jeg brukt blomster og Paper frill fra Doodlebug. Primablingen skulle sitte midt i blomstene, men den ene har glidd ut under scanningen ser jeg. Pytt sann!