The King & I - Scrappehuset

Tove Tyll er en fargerik, leken scrapper, som har laget sin egen papirkolleksjon. Og de kule arkene har man sjanse til å vinne hvis man blir med på denne utfordringa inne på ScrappeHuset!

Utfordringa går ut på å scrappe en freestyle LO med masse farger, bruke masse håndskrift, ikke bruke fargene svart/brun, OG du skal inspireres av ordet "regnbue". Kjempe-spennende, tenkte jeg! Og satte i gang. Leste inne på ScrappeHuset at cluet for freestyle var "free your mind". Men fant vel ut etterhvert at min "mind" er "free" nok som den er - jeg burde heller klare å begrense meg litt....

Jeg tok utgangspunkt i bildet, som jeg følte hadde noe "regnbueaktig" over seg. Men et såpass fargerikt bilde burde kanskje ha blitt scrappa med litt roligere farger rundt...? Anyway, morsomt hadde jeg det da jeg holdt på, og jeg fikk brukt masse rester jeg hadde liggende.

Bildet er fra Madame Tussauds i London, der Edvard så et bilde av helten ELVIS. Og bildet var laget av godteri!

Det er faktisk far i huset som har tatt bildet - de to var på en guttetur i høst.

scRapp #5 - Scrappemania

Her er mitt bidrag til scRappen inne på Scrappemania - denne gangen var det en kul LO av Nora som skulle liftes.

Ark fra Scenic Route og American Crafts, journaling-korta er fra Michelle Clement, tann-klistremerker er fra Red Velvet Art, og "knappene" er fra Kimmieprout. Bildet er av Edvard som viser meg veldig nøye at han har ei løs tann...

Langhelg

Etter ei helg på hytta med veldig mye av dette

en god del av dette

og litt av dette

føles det godt å kunne avslutte med dette

Om barn. Og rot.

Vi har et stort hus. Og ungene våre roter ikke mer enn andre barn, tror jeg...

Men på en eller annen måte har de klart å invadere hver kvadratdesimeter av huset vårt. Hvor jeg enn snur meg, ser jeg mengder av pinner, sverd og mynter. Når jeg våkner om morran, har jeg alltid et barn på den ene siden, en Pokemon-figur på den andre siden (en ekte Pokemon-figur,altså, det er ikke det jeg kaller mannen min), og et legohelikopter under puta.

Det kan være skinnende reint på kjøkkenet, mens jeg 10 minutter seinere finner puffet ris, tusjer og gameboy-spill under kjøkkenbordet.

Altså - det er helt greit at de tar seg til rette - det er like mye deres hjem. Men må de strø om seg meg ting OVERALT??

Jeg har laget en Topp 5-liste over ting jeg finner hyppigst her i huset:
(i tilfeldig rekkefølge)

1) Lego. Vi har vannvittig mye lego. Dere som ikke har så mye erfaring med moderne lego, tenker kanskje at lego bare er noen klosser. Men nå finnes det lego-sverd, lego-kister, lego-diamanter, lego-tryllestaver, lego-aper og lego-blekkspruter. Og en masse lego-dingser, som er vanskelig å beskrive. Men de tilhører nok lego bionicle.

2) Lapper. Små papirlapper med skriblerier på. Det hadde vært ok hvis det hadde vært kjærlige hilsner til meg, sånn à la "TIL VÆRDNS BESTE MAMA". Men, nei, det er lapper med koder, passord, tall, navn på fotballspillere eller rett og slett noen kryss eller noen kruseduller.

Tar vi plasten av en post-it blokk her, varer den ikke lenge, for å si det sånn. Det er nesten så jeg er frista til å søke om gladmeldingen i Se&Hør. Men jeg har ikke så særlig lyst til å stille opp i en glad-reportasje, iført badetøy, i en haug med post-it lapper, mens vi utbasonerer vår glede over å bli sponsa med et års forbruk av post-it lapper.


3) Sokker. Jeg finner sokker overalt - under senga, i sengetøyet og i microbølgeovnen. Enkelt-sokker. Ikke par. Og det fører jo til at jeg må investere i enda flere sokker. Ungene vrenger sokkene av seg i tide og utide. Og det er greit nok. Men må dere slenge dem fra dere - i hver sin retning? Kunne dere ikke ha paret dem først?

4) Bøker. Jeg er glad for at de er glade i bøker. Så det er ikke det jeg klager på. Men de har en tendens til å dra med seg et lass på ca 10 bøker i senga hver kveld, for så å skyve dem unna når de er ferdig lest. Med det resultat at det hoper seg opp bøker overalt.Tenk om de hadde klart å legge bøkene pent i bunker? Eller til og med sette/legge dem inn i en eller annen bokhylle? Det er ikke bare i senga vi finner bokansamlinger - samme fenomen finnes på badet, på kjøkkenet og i stua.

5) Kort. Og da mener jeg ikke spillkort, selv om det dukker opp en spar knekt i ny og ne. Kort finner jeg overalt - Pokemon-kort, Bakugan-kort, Gormiti-kort, Star Wars-kort, fotballkort, Ben 10-kort, basketkort, hjemmelagde kort og - i det siste - russekort.

Prøver jeg å fjerne (les : kaste) et kort, så kan du banne på at det er akkurat det kortet som blir ekstra mye savna. Fordi det har så mye styrke i angrep. Eller fordi det har 2 gullstjerner og lava-krefter. Eller noe sånt.
Sverd kom nesten inn på denne lista. Men vi er over den verste Sabeltann-perioden, og antall sverd i huset har nok gått kraftig ned i det siste.

Hjemme hos meg? - en film om scrapping

Noen ganger har jeg det sånn hjemme. Flere som kjenner seg igjen?



Drømmen er vel dette!

Her kan du også lage dine "egne" filmsnutter. Have fun!

Danse med Frikar

I kveld danser Frikar på scenen i MGP sammen med Alexander Rybak. For et par uker siden danset sønnen min sammen med Sigbjørn Rua, en lokal helt, som er en av danserene i Frikar.

Sigbjørn Rua var på Madsebakken skole for å lære 2.klassingene hallingdans.

Edvard til høyre på bildet. Han mangler litt på spensten, men tar igjen på iver og danseglede.

Bildet er hentet fra Laagendalsposten.

Lykke til i kveld, Frikar! Og ikke minst Alexander - det er vel han det til syvende og sist står på...

Et pinnedyrs tragiske endelikt?

Jeg er fortsatt i ekstase over at jeg tidligere i dag klarte å ta et bilde på mobilen, og så sende det direkte hit til bloggen!! (Ja,ja,ja - bare le, alle dere teknogenier der ute - for meg var dette stort!)

Og det gjør meg glad at noen har vært inne og lest og kommentert her i bloggen - tusen takk til dere!

Så over til noe mer dystert.

Like etter jul, fikk Brage fire små pinnedyr. De har til nå levd livets glade dager i buret sitt. De får litt sitronmelisse og en dusj vann daglig, og Brage har slengt oppi et par legoklosser de kan forlyste seg med. Pinnedyr er nemlig veldig interessert i lego, særlig star wars lego. (Kilde:Brage, 6 år)

De har hatt et forholdsvis godt liv til nå - håper jeg.

De siste dagene har jeg lagt merke til at det ene pinnedyret har liggi helt stille. På ryggen. Aner ikke noe om kroppstemperatur eller - stivhet.

Til slutt måtte jeg bare innse at pinnedyret hadde vandret heden/left the building/ sovnet stille inn.

Jeg viste Brage at det ene pinnedyret var dødt, og ba ham om å ta det ut av buret. Han ville ikke ta i et dødt pinnedyr, og jeg vil ikke ta i verken døde eller levende pinnedyr. Så vi hentet en gaffel for å fiske dyret opp. (Nei, vi spiddet det ikke!!)

Mens vi strever med å få pinnedyret opp av buret på en verdig måte,begynner det å røre på seg! (Kanskje det hjalp å få rullet det rundt slik at det fikk stå på beina?...)

Dyret virker litt slapt, og har litt vissen sitronmelisse over hodet, men Brage er optimist og sier "Se, så sulten han er!"

Vi får nå se hvordan dette går. Jeg drar ikke til noen veterinær med et pinnedyr. Så dypt stikker ikke min pinnedyrkjærlighet.

På bandøvelse

The music boys har øvelse på kulturskolen,og jeg tester ut om jeg klarer å legge ut noe på bloggen direkte fra mobilen min.

Ikke akkurat hverdagskost

Scrappemania har en utfordring om å bruke ordet akkurat i tittelen. Og akkurat det ordet er et veldig anvendelig ord!

Jeg har brukt fargerike ark fra Scenic Route, og fått plass til en snakkeboble som jeg klippet ut fra et 3ndypapir ark som jeg brukte i mitt forrige prosjekt.

Blekkspruten og hjertet er fra Michelle Clement.

Jeg beundrer de som klarer å få til stramme, enkle oppsett. Jeg prøver på dette noen ganger sjøl, men jeg MÅ liksom sette noe litt skjevt, klusse litt, lime på en liten papirbit her eller der. Men det er vel det som gjør det til akkurat min scrappstil. Akkurat i dette tilfellet synes jeg sjøl at jeg har klart å holde det rimelig stramt og rett,da...

Motivet her er et bursdagskort som Edvard skrev til storebroren sin. Jeg hadde ingen aning om hva han skulle skrive, regna vel med et kort "grattis, hilsn edvard". Da jeg så hva han hadde skrevet, synes jeg jo det var enestående. At han bruker ord og uttrykk som "vi er heldige som har en fantastisk bror som deg" - ja, det smelter et mammahjerte (selv om jeg mistenker ham sterkt for å ikke legge så mye mening i de ordene.....)

Luftig svev

På Scrappehuset har de en utfordring som går ut på å lage en freestyle-LO med ark fra 3ndy Papir. Og det måtte jeg prøve meg på!

Det er sjelden jeg bruker ark kun fra èn produsent, men det har jeg gjort her.

Anonymitet

En av grunnene til at jeg lenge har vært skeptisk til å legge ut personlig informasjon på nettet, er ønsket om å være anonym. Men etterhvert så tøyer man grenser, og tør å utlevere seg sjøl mer og mer.
Da jeg begynte med scrapping, ble jeg medlem av et nettforum (mitt første!), nemlig scrapping.no. Jeg brukte et nick som var totalt forskjellig fra mitt egentlige navn, jeg la ikke ut noen som helst informasjon om meg selv eller familien min. Men etterhvert så tør man mer og mer, og oppdager at det ikke er så farlig.
I en blogg må du jo utlevere deg sjøl, men til hvilken grad velger du jo sjøl. Og jeg har ikke akkurat intensjoner om å legge ut personnummer, kontonummer, helseopplysninger eller fyllebilder.

Dessuten innser man jo at interessen for akkurat DIN blogg ikke trenger å være så veldig stor - jeg har fått meg enn sånn som registrerer antall treff på bloggen min, og det er et tall som ikke er skyhøyt, for å si det sånn. Så enn så lenge føler jeg meg trygg på det jeg skriver her.

Skulle det mot formodning være noen som er innom og leser det jeg skriver, får jeg jo bare si "hei" og "ha en fin dag!"

Nyttige ting til babyen?

Siden det kun er 3 måneder igjen til termin, har jeg begynt å tråle blant annet finn.no etter saker og ting vi trenger til babyen kommer. Og det er egentlig ikke så mye. Men du verden så mye som har kommet på markedet de siste åra! For eksempel, det er ikke bare bare å finne et bilsete til baby. Du må lære deg alt om isofix, easyfix, maxi cosi og izi. Jeg tror jeg har bestemt meg for en maxi cosi cabriofix med easyfix base. For et navn, sier jeg bare... Men det skal være et bra sete. Så da får det heller være at man føler seg latterlig når man må uttale det navnet i butikken.

Jeg skulle egentlig ikke latterliggjøre bilseter, det er bare navnet som er latterlig, selve produktet er jo en nødvendighet. Og det virker jo veldig lettvint å bare kunne klikke fast et sete på en base som er festet i bilen.

Noe jeg vil latterligjøre, derimot, er dette som jeg fant på finn. Jeg mener, SERIØST! Hvem kjøper noe sånt? Jeg sjikanerer gjerne både bleiedispensere og babycall, men dette tok kaka. Men er det noen som har kjøpt en sånn hjelm, og virkelig finner glede i den, så la gjerne høre fra deg...

Finn en feil... (Og, nei, det er ikke ørene på hjelmen jeg reagerer på...)

Mye å lære...

Jeg er storfornøyd med at jeg faktisk har klart å ordne meg en egen blogg! Men når jeg begynner å se på hvordan andres blogger er bygget opp, daler "fornøydheten". Innser at webdesign ikke akkurat er min sterke side. Men, jeg får fortsette å lete meg fram, prøve ut forskjellige ting, og satse på at denne bloggen kan bli seende ok ut etterhvert.

Kaster meg i det...

Altså dette med blogg...
"Alle andre" har jo blogg. Så jeg får prøve meg, jeg og.