søndag 23. november 2014

Myke pakker til jul?

Polarn O Pyret forbereder jul. Inne i nettbutikken har de gjort det enkelt å finne passende julegaver. Klikker du deg inn hit, ser du at klær og tilbehør er sortert etter størrelse og pris. Er du ute etter en gave for under hundre kroner til en toåring, eller noe for rundt to hundre kroner til en tiåring, finner du hjelp inne på julegavetips-siden.

Jeg synes det er fint at man kan kjøpe noe nyttig til jul. Myke pakker trenger ikke å bety kjedelige pakker.
Tips: Hvis du sjekker pysjamasene, finner du faktisk pysjer i voksenstørrelse også!

Jeg finner alltid mange favoritter inne hos Polarn O Pyret. Kanskje du har lyst til å plukke ut din favoritt? Fortell meg hvilket plagg du vil ha til barnet ditt, og jeg trekker ut en av dere som får ønsket sitt oppfylt.

Jeg trekker en heldig vinner 1.desember, enten fra kommentarer her i bloggen eller på bloggens facebook-side.

//Sponset innlegg i samarbeid med Polarn O Pyret

lørdag 22. november 2014

Smultringer!

I år som i fjor ble vi invitert hjem til Åshild, vidunderlige Åshild som steller og styrer og fikser og ordner.
Anledningen var smultringbakst, og det gir en kvinne som meg en enorm lykkefølelse å få legge ut bilder av 304 smultringer på sosiale medier og late som om det er meg som står bak.
Jeg hadde både musefletter og forkle, så ingen kan si at jeg ikke tok kjøkkenhygienen på alvor. Den observante leser legger sikkert merke til at jeg har på meg den samme genseren som jeg hadde på meg i fjor da vi bakte smultringer. Jeg har bare en genser.

Jeg sto jo på en måte bak. Men veldig langt bak, om du skjønner. Ikke hadde jeg laget deigen, ikke kjevla jeg, ikke stakk jeg ut noen ting, og ikke rydda jeg. Men jeg tok opptil flere smultringer både ned i og opp av gryta. Jeg bytta tørkepapir slik at de nyfødte smultringene skulle få et godt og tørt underlag. Og jeg foretok stikkprøver ved å smake slik at vi hele tiden kunne vite at kvaliteten var på topp.
Hvis du legger merke til noen av de "smultringene" bakerst til høyre - de er mer mitt verk.

Har du blitt ferdig med smultringbaksten før jul, da? Har du lagt mer enn 100 smultringer i fryseren i dag?

Tenkte meg det, nei. Eller ja.

fredag 21. november 2014

Ammepoliti?

Hvert år dukker det opp en eller annen ammedebatt. Det er fint at amming diskuteres, og det er fint at folk mener mye om amming.

Når det gjelder ernæring for babyer, anbefaler Verdens Helseorganisasjon amming. Hvis du mener at de bare driver med propaganda, kan du sjekke hva Helsedirektoratet mener.

Vi som skriver positivt om amming, gjør jo ikke dette fordi det bare er noe tilfeldig vi tar ut av lufta, eller fordi vi sjøl synes amming er så vidunderlig at vi vil prakke amming på absolutt alle andre. Amming er et pes, det. I hvert fall i begynnelsen. Det kan gjøre forbaska vondt, og du blir sittende der, time etter time, med ungen pålogga. Ikke får du sove særlig lenge om natta heller. Når man da faktisk velger å amme, er det jo fordi man tror amming er bra for babyen. Og så lenge Staten anbefaler amming, tror jeg at det er det beste. Jeg tror ikke at de finner på sånt for å være ekle.
Staten kommer jo med så mange råd. Man bør ikke røyke. Ikke drikke for mye alkohol. Trene. Spise sunn mat. Så blir det jo opp til deg sjøl hvilke råd du makter å følge.

Når jeg skriver i bloggen at det er sunt å spise fisk, gjør jeg jo ikke det for å gi andre dårlig samvittighet? Folk som ikke liker fisk, trenger ikke å rope ut om det enorme fiskepresset, om fiskepolitiet og om fanatiske fiskespisere.

Når det gjelder middag, er det jo mye enklere å slenge inn en Grandiosa i ovnen. Og kanskje hadde jeg slengt inn en Grandiosa i ovnen mye oftere hadde det ikke vært for at Staten hadde overbevist meg om at fisk er sunnere enn ferdigpizza.

Akkurat som at Staten har overbevist meg om at det er lurt å følge vaksinasjonsprogrammet for unger. Jeg synes jo ikke det er så kult med den stikkinga og sånn. Men jeg gjør det nå fordi jeg vil gjøre det beste. Ikke røyker jeg heller. Og jeg får litt dårlig samvittighet hvis jeg spiser mye sjokolade. Fordi jeg har blitt innprenta visse råd. Og de som kommer med disse rådene, må jo få fortsette med det sjøl om noen blir støtt! Jeg må tåle å høre at jeg burde trene en time hver dag. Så får jeg sjøl stå for de valgene jeg gjør. Hvis jeg tenker at det ikke er så nøye med den treninga når jeg ellers er sunn og frisk, ja, så er vel det greit? Jeg gidder vel ikke å skrive rasende innlegg om at treningspresset har gått så alt for langt. Ikke begynner jeg å bestride at trening er bedre enn for eksempel å sitte på ræva og blogge. Det ER jo bedre å trene!

Dere som er ferdig med babystadiet og av en eller annen grunn ikke ammet, trenger jo ikke å lese dette om amming. Gjort er gjort. Du har ikke gjort noe galt fordi du ikke har ammet. Det er rimelig mye mer en amming som er bra for barn. Veldig mye mer. Så hvis ungen din ikke har fått så mye som en dråpe morsmelk, har du sikkert erfart at det gikk helt fint.

Men man må få lov til å uttale seg positivt om amming uten at folk blir rasende og brøler ut om det enorme ammepresset. Har du droppa amming på grunn av blødende bryster eller barn med åpne ganer eller sykdom eller av en eller annen vektig grunn, er vel det helt greit? Det er vel ingen som hetser deg eller spytter etter deg på helsestasjonen?

Men de som synes amming er litt pes og har litt lyst til å gi opp, har man jo lyst til å heie videre. Eller de som tror at babyen ikke får i seg det hun trenger fordi de har så tynn og dårlig melk. Eller de som vil sove ei hel natt. Det er de vi vil nå ut til! De må få høre at livet med baby ER annerledes enn livet uten! Du FÅR mindre søvn! Det ER slitsomt! Og morsmelk er ikke tjukk fløte. Morsmelk ser mer ut som...eh..tynn morsmelk. Og babyen hyler kanskje tjue minutter etter forrige amming, og så sannelig glefser hun i seg mer pupp, og det er også helt vanlig! Det er ikke alle som kan amme så sjeldent som hver tredje eller fjerde time. Mest av alt unner jeg deg, slitne, nybakte mor, en form for hjelp. Du burde få slappe av i fred hjemme sammen med babyen, og så burde noen andre tatt seg av alt annet.

Hvis du tenker at du ikke gidder mer amming etter to uker fordi du føler deg bundet til den sultne ungen hele tida og du har mer lyst til å dra på heisatur til Paris med venninner - ja, så gjør du vel bare det. Men da må du også tåle å høre at for eksempel helsesøster mener at du burde holdt ut litt lenger.

Synes dere jeg bare kommer med ammepress og krenkelser, kan jeg anbefale å lese lege Kari Løvendahls artikkel. Hun vet hva hun skriver om.

onsdag 19. november 2014

Skinnende tenner? Og refleksbruk

"Ta på deg refleksvest når du skal ut og sykle!" formaner jeg.

"Jeg trenger ikke! Jeg har så skinnende tenner!" svarer femtenåringen og forsvinner ut i høstmørket.

Jeg klarer ikke å tvangspåføre dem reflekser. De yngste gjør som jeg sier, men jo eldre de blir, jo mer egenrådige blir de.

Akkurat det med refleksbruk tror jeg ikke de helt skjønner viktigheten av. Ungdommer er uovervinnelige, ikke sant? Ikke noe skjer med dem! De har full kontroll!
SKRIK 44 cm
Refleks fra seeme.no

Som mor og ikke minst som bilist nå i høstmørket, må jeg få slå et slag for refleksen. Det er ikke lett å se deg der du tusler med din svarte jakke og mørke bukser. For ikke å snakke om når du suser i vill fart nedover bakker på din mørke sykkel. Det hjelper ikke at du gliser aldri så mye. Du synes ikke! Seriøst! Jeg har ikke sjans til å se deg når jeg kommer kjørende!

Bruk refleks!

Ha en fortsatt trygg kveld, med eller uten tenner!

tirsdag 18. november 2014

Tenåringer i huset?

Med tenåringsbarn befinner du deg plutselig i et skeivt forhold der du har alt å miste. Du gir og gir. Du kjører, du handler, du vasker klær og du rydder. Du tilbyr deg å kjøpe nye sko, du minner dem på avtaler og du kommer med ros og komplimenter.

(Dette med at jeg kommer med ros og komplimenter er i følge meg selv. Spør du de største gutta mine, er jeg mest masete, slitsom, plagsom, negativ og misfornøyd.)

Selv om du føler du yter mye, får du ytterst lite tilbake.

Det er kanskje det som er noe av det vanskeligste med å ha store barn.

Når du har små barn, venner du deg lett til fraser som "Du er helt nydelig!", "Du er min beste venn!" og "Mamma, du er som en rose! Med deg vil jeg gjerne kose!". Og du innbiller deg naivt at sånn kommer forholdet barn-forelder til å forbli. (Eller husker du kanskje hvordan du selv var som tenåring?...)

Jeg smiler litt inni meg når jeg ser foreldre med små barn stønne over hvor irriterte og lei de blir av disse små. Greit at førskolebarn har sine luner og nykker, men de er jo skjønne! Kosete! Hør på alt det søte de lirer av seg! Se på alt det fine de gjør! De gir deg en stein eller en klussetegning når du henter i barnehagen, og du tenker "Herregud, for noe træl!" og kaster det med en gang ungen ikke ser. Men barnet ditt gir deg steinen fordi hun ønsker å gi deg noe. Og det hun har akkurat der og da, er en liten stein. Hadde hun hatt en diamant, ville hun ha gitt den til deg. Mamma. Eller pappa. De viktigste i hele verden. Nå mener jeg ikke at man skal juble og ta til tårene for hver lille kongle eller pinne barnet ditt donerer deg. Men en gang i mellom er det kanskje fint å sette seg ned og fortelle barnet at du setter stor pris på de små gavene du får. At du blir glad fordi hun velger å gi de små dingsene til deg. Gir du førskolebarnet ditt en oppriktig takk, vil du se at hun blir stolt og glad.

Før du vet ordet av det, har du barn som stønner irritert når du vekker dem om morran, ungdom som himler med øynene når du prøver å spørre om skolehverdagen og tenåringer som freser "Slapp av litt, a!" mens de vrir seg bort fra et forsøk på klemming.

Tenåringer kan være vrange. Oppfører jeg meg like vrangt, blir alt bare verre. Jeg må bite i meg irritasjon, og jeg må prøve å overse det som ikke er så ille. Trår jeg feil en gang, får jeg høre det lenge. Kommenterer jeg at kanskje ungdomsskoleguttene burde lese litt før prøver, blir det til at jeg ALLTID er misfornøyd, at jeg klager på ALLE karakterer og at jeg ikke synes NOE de gjør er bra.

Skulle jeg bli sint en gang og frese over at det ser bomba ut nede i gangen og ber en av gutta om å rydde, er det sykt urettferdig at jeg BARE blir sint på ham, og ALDRI på broren.

Hadde en venn eller en kjæreste behandlet meg som tenåringene til tider behandler oss foreldre, hadde forholdet vært over for lengst.

Men det rare er at jeg vil gjøre alt for gutta mine. Jeg digger dem, liker dem og elsker dem. Uansett hvor lite jeg til tider får tilbake. Og de gangene jeg får noe tilbake, som for eksempel en betroelse, et takk eller et ekte smil, smelter jeg og tenker at jeg er kjempeheldig som har dem.

mandag 17. november 2014

Julekortfotograferingslykke!

Julekortfotografering henger alltid over meg. Og i november er det på høy tid å sette i gang.
Etter rimelig mange år som mor, VEIT jeg jo at en sånn foto-shoot aldri blir hyggelig eller vellykka. Men dum som et brød som jeg jo er, gir jeg meg aldri.

"NÅ tar vi bilder, dere!" roper jeg blidt og frenetisk en formiddag når noen akkurat har stått opp mens andre er på vei ut.
"Dette blir kjempebra!!" fortsetter jeg når jeg hører noen begynner å stønne.
"Legg dere ned her! Jepp, akkurat her. Og så smiler dere bedårende og litt sånn juleaktig!"

Særlig at det skjer. Særlig at kidsa gidder å samarbeide. Og særlig at de bildene oser mye jul.
Men vi har fått tatt noen bilder. Det er det som teller. Jeg driter i juleoutfits, nisseluer og en lubben liten julebukk som rekvisita. Jeg gidder ikke å rigge i stand sleder og reinsdyr, tvinge på ungene tjukke Marius-gensere og stappe hendene deres fulle av serinakaker og lutefisk. Jeg er bare ute etter et bilde, et eneste bilde der alle fire ser presentable ut.

Fikk jeg det? Ja da! Coming up in a christmas card near you!

Stresser du med julekortfotografering?

søndag 16. november 2014

Vinn gavekort fra Tre Hjerter

I disse kommende førjulsuker skal jeg gjøre mitt for å glede andre. Nei, jeg tenker ikke at jeg skal gå rundt og utføre hyggelige, små gjerninger her i heimen, ei heller skal jeg overraske kollegaer med et strålende smil og en bamseklem hver morgen.  Men jeg skal gi bort noe til dere lesere!
"Ull, bambus, tyll eller lin?
Med klær fra Tre Hjerter blir du innmari fin!"
Slagord laget av meg, en søndags formiddag i november.

Butikken Tre Hjerter spanderer et gavekort på en av dere. Hele tusen kroner kan du handle for, og da har du juleantrekk til kiden klar. Eller kanskje du vil bruke summen på julegaver? Inne i butikken finner du utrolig mye lekkert barnetøy. Både til små og store barn. Gutter og jenter. Hater du klær, kan du plukke ut sengetøy, sko, drikkeflasker, matbokser. Eller et smykke kanskje? Reflekser ser jeg også at de har!
"Leopardmønster, hettegenser eller kule sko?
Jula kan berre komme no!"
Dette slagordet har jeg også laget!

For å få bli med på trekninga, må du gå inn i butikken Tre Hjerter og plukke ut ditt favorittplagg. Eller din favorittrefleks. Favorittsengetøy. Samma hva, bare det er din Tre Hjerter-favoritt!

Skriv eller link til favoritten din her i kommentarfeltet. Her nytter det ikke med "Åh, den derre kjolen i midten var fin!" Litt mer konkret, takk.

Tre Hjerter ønsker også at dere følger butikken på Facebook, og det burde da være greit? Kjekt å få beskjed om fri frakt og spesielle tilbud? Tre Hjerter på Facebook finner du her.

Den som vinner gavekortet på tusen kroner, får beskjed om det søndag 30. november.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tre Hjerter.
Related Posts with Thumbnails