søndag 21. juni 2015

Bikini eller badedrakt i sommer?

Jeg fikk en forespørsel fra et firma om jeg ville teste ut noen klesplagg. Jeg klikket meg inn på nettsida, og tenkte "Såpass! Ja ja. Jeg har jo en del eldre lesere da..."

Men akkurat de klesplagga de ville ha meg til å teste ut, var badetøyet. Og det så faktisk veldig ålreit ut. Jeg er jo i en alder der sånne onesize bikinier de legger ved som sommergave i Det Nye ikke akkurat er så kledelig. Sånne bikinitruser du knyter sammen på sidene. Og liten bikinitopp med tynne stropper. Nå heller jeg mer mot bikini som dekker. Sånne med litt stor truse, om du skjønner. Og litt kraftig bikinioverdel med solide stropper. Og noen ganger er det faktisk ålreit med badedrakt også.

Inne hos Klingel beskrev de badedraktene med fraser som "kledelig fasong" og "detaljer som skjuler små problemområder" og sånne fraser merker jeg at jeg lar med påvirke av.
Hvilken bikini/badedrakt er din favoritt? Jeg liker den i midten!

Jeg har mottatt kledelig badedrakt og snasen bikini fra Klingel, og de satt riktig så flott. Jeg stiller dessverre (eller heldigvis..) IKKE som bikinimodell på sosiale medier, så vondt vil jeg ikke mine lesere. Men særlig badedrakta var faktisk så ålreit at jeg kanskje tør å legge ut et diskret bilde en gang i sommerferien når jeg har fått nydelig brun hud, solbleket hår og sterke, faste underarmer.

Jeg veit at det finnes mange damer som kvier seg for å gå lettkledd på stranda. Husk at det er flere som ikke akkurat elsker å gå bikinikledd. Men jeg elsker å bade og jeg liker å sole meg. Da er en bikini det rette klesplagget. Jeg liker veldig godt sånne enkle forklaringer på hvordan få bikinikroppen: 1) Ha en kropp. 2) Ta på deg en bikini. Det trenger ikke å være verre enn det.

Hvis du tar en titt på badetøyet inne hos Klingel, vil jeg tippe at du klarer å finne noe som du vil kle og som du vil føle deg vel i.

Ha en herlig sommer, med eller uten bikini!

 //SPONSA badedrakt.//

søndag 14. juni 2015

Interiørdetaljer. Bak fasaden

Jeg tror noe av det som skremmer folk når det gjelder flytting og salg/kjøp av bolig, er ryddinga. Sjauinga. Peset. Men vi elsker jo sånt. Juni er jo allerede rimelig hektisk med alle avslutningene. (Og her snakker vi ikke bare de vanlige skoleavslutninger, men også sånt som kornett-avslutning, fotballavslutning og ikke minst ulve-avsluting.)
Så hvorfor ikke spe på med stajling og visning av hus midt oppi det hele? Litt krydder i hverdagen, lissom?

Vi har rydda og sjaua og stajla til den store gullmedaljen. Jeg knabba planter på jobb som jeg plasserte random rundt i huset. Jeg lånte sengetepper. Og jeg handla sykt mange sånne Ta 3. betal for 2!-buketter på Mester Grønn.

Og jeg var faktisk veldig fornøyd da fotografen kom. Det var virkelig ryddig. Ta gjerne en titt på bildene her og bli imponert.

Da femåringen kom hjem etter at fotografen akkurat hadde dratt, sa hun "Åj! Her går det jo ikke an å leke!" Og det har hun rett i. Et hus renska for det meste ser stilig ut. Men særlig barnevennlig blir det jo ikke.

Femåringen ble mest imponert over at vi plutselig har fått en kontorkrok i huset. Under permer, ark og rot dukket nemlig et skrivebord opp.

Sånn så det ut da fotografen var her:

Og sånn så det ut tre minutter etter at femåringen hadde kommet hjem:
Her snakker vi viktige #interiordetails som skje, nøkler og klump med plastilina. Med nennsom hånd har femåringen raskt og sikkert pyntet skrivebordet. Og hun synes straks at det så bedre og mer hjemmekoselig ut.
 
En ting er at husets yngste bevisst la fram litt dekor. Noe annet er de større barna som tydeligvis ubevisst "dekorerer" rommene sine. Det er nesten skremmende at et rom som kan se slik ut:

blir seende slik ut neste morgen:
Det kan se ut som om noen har kasta klær og saker rundt i rommet i et heftig sinneanfall - det er da ikke tilfelle. Dette er fra rommet til en rolig, grei gutt som akkurat har stått opp. Så til dere med små barn som tror rotet gir seg etter hvert: eh, nei, det gjør det ikke.

Jeg skjønner ikke hvordan de får det til. Eller, jeg skjønner jo det, da, jeg er jo ikke stokk dum. Det er jo bare å kaste noen favner med klær på gulvet, så blir det seende slik ut. Men hvorfor gjør de det? Hvorfor denne konstante kles-droppinga? MÅ man tenke "Nå skal jeg bare finne meg ei rein t-skjorte, og... ÅJ SANN, der slenger jeg visst en genser, tre joggebukser, en shorts og sju sokker utover gulvet! Pluss en neve skrivebøker." ?

Hvordan ser soverommene ut hjemme hos dere? Strigla og på stell, eller mer kaos?

(Og sorry for at jeg regelrett spammer instagram med de verste interiørhasjtagger jeg kan finne - jeg prøver bare å markedsføre den visninga som snart is coming up!)

lørdag 13. juni 2015

Ungdomsopprør?

"Jeg har bestemt meg for å bli en rebell og gjøre opprør!", sier en sønn som har blitt sendt ned i butikken for å kjøpe femten rundstykker.

"Javel?", sier jeg.

"Jepp. Jeg kjøpte bare fjorten rundstykker!......men det var fordi jeg ikke fikk plass til flere i posen..."

Ungdommen nå til dags...

fredag 12. juni 2015

Selge huset? WTF?!

I dag ble huset vårt lagt ut på Finn. Og for å roe ned alle rykter og opptøyer og nerver : Vi skal IKKE skilles. Vi har IKKE klikka. Vi har IKKE havna i trøbbel så vi må tvangsselge huset.

Hvorfor i all verden selger dere, da?

Vel, vi har noe vi har lyst til å gjøre. Men ting er ikke helt i boks. Vi må først se hvor mye vi kan få for huset vårt før vi går videre. Så bare chill, hjelp oss med å spre ryktet om #kongsbergskulestekåk, og stol på at dere skal bli oppdatert når vi vet noe mer. Vi tar et steg av gangen. Får vi ikke solgt huset til en bra pris, stopper vi nå og lar ting være som det er. Det er ikke sånn at vi MÅ selge. Men etter mye tenking og prating har vi lyst til å prøve.

Som sagt, det er ikke noe drama, vi svikter hverken jobb eller Kongsberg.
Og til deg som er nysgjerrig og vil se det snasne huset vårt, kan du klikke deg inn hit for å se boligannonsen. Eller kanskje du rett og slett kommer på visning neste uke?

 (Jepp, det er lov å gi seg ende over når dere ser DET strigla og ryddige huset....)

tirsdag 9. juni 2015

#YOLO!

Vi finner liksom ikke helt roen. Vi liker å ha ting på gang. Vi tør å ta utfordringer.

Nå skal vi gjøre noe som sikkert mange synes er galskap. Og det er det kanskje? Men vi lar oss inspirere av ordtak som "Carpe diem!", "Det er bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke har gjort", Pippis "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare!", klissete "Follow your dreams!" og ikke minst NIKEs "Just do it!"

Nå skal vi gjøre et av følgende (tror vi...): 

1. Vi selger vårt kule nye hus for å bygge et enda kulere, nyere hus!
2. Jeg sier opp jobben og starter som freelancer! Freelancer hva da? Tja, skribent?
Blogger?
3. Vi skal bli fosterforeldre!
4. Vi tar med ungene og reiser jorda rundt! Et helt år!
5. Vi selger vårt kule nye hus for å kjøpe et idyllisk småbruk!
6. Vi selger vårt kule nye hus for å kjøpe oss noe ikke fullt så kult og nytt! Men da får vi heller ikke så mye i lån...
7. Vi selger vårt kule nye hus, sier opp jobber og flytter vestover!
8. Jeg OG mannen sier opp jobbene våre for å starte vårt eget, lille firma! Hva vi skal drive med, får du nok vite etterhvert..
9. Vi selger vårt store kule nye hus og kjøper noe mindre. Like kult og nytt. Men mindre.
10. Mannen har fått jobb i Singapore, så vi trår til og flytter dit. Flytter hjem til Norge om noen år...
#yolo-bildet fra Hege som henger på vårt kjøkken, passet veldig godt som illustrasjon her...

Kun et av disse punktene er riktig, de ni andre er oppspinn.
Hvilket punkt tror du er rett?

Vi er ikke helt i mål, altså, så det er ikke sikkert at det blir noen endring i hverdagen vår. Men vi har tatt et steg... Dere blir selvfølgelig oppdatert når (eller hvis..)vi tar neste steg!

Mvh sommerfugler-i-magen-Pia

tirsdag 2. juni 2015

Ditt beste skjønnhetstips?

På en herlig biltur med mannen som sjåfør og fire strålende positive, stille og rolige (forsøk på ironi, det der..) barn i baksetene, prøver jeg å zoome ut alt, drar ned solskjermen og blir sittende og stirre på meg sjøl i speilet. Jeg ser antydning til rynker, jeg ser pigmentflekker, jeg ser poser under øynene og jeg ser en regulerbar dobbelthake. Alt det der takler jeg. Men det jeg legger mest merke til, er området mellom nese og overleppe. Når sola skinner inn og treffer ansiktet mitt, ser jeg det tydelig, det som gutta mine hetser meg for. En bart. Ikke bare lyse, lette og sjarmerende hår. Det er jaggu meg et par mørke, stive der også. Jeg blir kvalm. (Mest fordi jeg glemmer å følge med på veien fordi jeg stirrer sånn i speilet. Men litt på grunn av de håra)

Det er en lettelse å komme hjem, løpe ut av bilen, la de andre ta seg av sko og drikkeflasker og jakker og søppel, fyke inn på badet og finne fram pinsetten.

Jeg ser sånne yngre bloggere reklamerer voldsomt for krøllstaver. Sminke, selvfølgelig. Diverse kremer, eller serum, som vi kanskje sier nå til dags. Hair extensions. Og sånne ruller med små spiker som du skal massere ansiktet ditt med.

Jeg slår et slag for den gode, gamle pinsetten.
Denne flotte komposisjonen har jeg tenkt til å kalle for "Pinsett på eikeparkett
(Eller har vi ask?? Herregud, jeg husker ikke!)

Hvilket skjønnhetsredskap er du avhengig av?

søndag 31. mai 2015

Alkohol? Eller marihuana?

Jeg sitter og prater med de eldste gutta om alkohol. Jeg ser jo helst at de venter så lenge som mulig før de begynner med den slags, men jeg gidder ikke å ha noen strenge regler eller dustete avtaler der alkoholforbud er temaet. Drømmen er jo at de sjøl skal skjønne at det er tullete og unødvendig å ruse seg.

"Hvorfor har du ikke begynt å drikke, a? " spør jeg eldstemann. "Er det fordi du ikke helt ser poenget med å drikke, eller er det at du frykter hva jeg kommer til å si, eller..?" 

Og her håper jeg jo at han skal svare noe sånt klokt og forstandig som "Alkohol og ungdomsskoleelever hører ikke sammen!" eller "Jeg har det kjempegøy på fester uten å drikke!"

Men det svarer han ikke. "Det er vel en kombinasjon..." sier han, og jeg nikker og tenker at "Greit, han synes det er tull med alkohol samtidig som han litt frykter min reaksjon...det er greit!"

"Jeg er redd for hva du vil si....og hva pappa vil si..."

Flott! Det var den kombinasjonen. Og så flott at den eneste grunnen til at han unngår å drikke, er frykten for foreldra sine. Da har vi jo virkelig lagt opp til et godt og tillitsfullt foreldre- og barn-forhold!

"Nei, da, jeg har ikke så lyst til å drikke alkohol nå", fortsetter han når han ser mitt ansiktsuttrykk. Og mor blir ganske glad.

"Men jeg kunne gjerne tenkt meg å prøve marihuana!"

Flott! Vi har virkelig klart å nå frem med rusmiddelsnakk her i familien.

Til de av mine lesere som nå er rystet over at en sekstenåring sier han vil prøve marihuana, så må jeg få opplyse om at ungene mine har samme sans for ironi som mora...

Det å ha ungdomsskoleelever er en spennende tid på mange måter. Jeg vil tippe at i årene som kommer, er det en del ting som prøves ut. Du kan ikke kontrollere en ungdom. Du kan prøve, men du som forelder vil aldri klare å ha full oversikt over hva en ungdom foretar seg til enhver tid. Vi foreldre prøver å være gode forbilder, vi viser interesse, vi stiller krav. Så krysser vi fingre for at ungdommene klarer å ta gode valg.
Related Posts with Thumbnails