søndag 10. september 2017

Mat, mat, mat

Livet med tre tenåringsgutter merkes blant annet på matbudsjettet. 
«Hei gutter, jeg kjøpte akkurat to kilo nektariner!…åj, de var alt borte, ja..."
"Boys! Jeg har bakt herlige boller, vil dere smak....GLEFS!" Det var vel utopi å tro at et par boller kunne ligge igjen. 

Bananer tar man gjerne en tre, fire i samme slengen. Smøre seg ei skive? Hvorfor ikke seks, når man først er i gang? Og kjør på med alt vi har av pålegg og lag de diggeste ostesmørbrøda en gutt kan tenke seg. 

Hvor er kjøttdeigen som jeg hadde tenkt til å bruke til middag i dag? Den som jeg skulle fø alle på? Å, ja, den ble visst brukt til en enkel, liten lunsj til en av gutta. Hva med grandisen, som skulle ligge som en backup i fryseren til en ekstra hektisk ettermiddag? Den ble fortært en sen kveld som et lite kveldsmåltid. Hvor er rosinene? Yoghurten? Eplene? 

Potetgullposen som skulle finnes fram til helga er tom, det samme gjelder en kjekspakke. Eller, de passer på å la en liten smule ligge igjen, sånn at de skal slippe å kaste emballasjen. For sånt er sikkert sykt slitsomt. Bedre å la det ligge sånn at noen andre kan kaste posen.

Lider dere av matsvinn?

onsdag 6. september 2017

Boktips i sårbarhetens tid

Plutselig fikk jeg tid og lyst til å lese. Og jeg har hulka meg gjennom diverse bøker. Jeg tror at jeg hadde en slags innebygget kjærlighet-, smerte- og håp-radar da jeg tok et raid på biblioteket før sommerferien. Det var voldsomt så mange bøker av og for middelaldrende kvinner i livskrise jeg klarte å raske med meg. Nå var ikke alt jeg fant akkurat gull. Men jeg må få anbefale Sissel Grans bok "Det er slutt" . Der ble det mye hulking, hiksting og en del snørr, men også gjenkjennelse og trøst. Fraser som at man skiller seg for å redde sitt døende selv var jo svulstige ord som traff meg midt i hjerterota. Og jeg hiksta enda mer.

Etter andre mer eller mindre fengende bøker, endte jeg opp i slutten av ferien med Elizabeth Gilberts "Evig din", oppfølgeren til "Spis elsk lev". Her fikk jeg trua på at livet kan endre seg til det bedre, og at man til og med kan treffe sin sjelevenn, etter en skilsmisse.  Ja, jeg ble ganske så optimistisk, helt til jeg googla Elizabeth Gilbert og fant ut at hun var skilt på nytt. Nå hadde hun riktignok funnet den store lykken enda en gang, med sin beste venninne. Som var døende av kreft. Det var lissom ikke den happy endinga jeg var ute etter.

Men altså, Sissel Gran, folkens! Både for dere som skal skilles og dere som absolutt ikke skal det.

Ha en lesende kveld, med eller uten samlivsbrudd!

søndag 3. september 2017

Oppstarter

Nå er det i gang igjen. Og nå burde jeg være så rutinert at jeg setter på bokbind med den ene hånda mens jeg henger opp timeplaner med den andre. Jeg burde elegant ha kuttet opp sommerfuglformet polarbrød og skrevet GLAD I DEG med ruccola og spekeskinke. Men du bør lissom ha to armer når du holder på med det hersens bokbindet. Og ruccola egner seg dårlig til skriftforming. 

Jeg husker ikke om jeg allerede har bestilt både skolemelk og skolefrukt. Sitteunderlag og termoser har jeg kontroll på, mens forkle til mat og helse ikke er å oppdrive. Noen av ungene har sykler som fortsatt virker.  Og som en gledens overraskelse har jeg blitt plukka ut til å motta en ferdigsmurt matpakke fra Mills som skal dukke opp for første gang i morgen.  Åtteåringen gleder seg til matpakkene fra Nils skal dukke opp i postkassa, og jeg er takknemlig for hvert minste minutt jeg kan spare inn.

Det er hektisk med alle sånne oppstarter. Men ting går seg til. Det roer seg snart, før vi er i gang med førjulsstyret. Eller blir det bare en sånn glidende overgang, fra skolestart og bæng rett på adventskalender og julemarsipan? Ja, ja, bring it on! 

Har du fått satt på bokbind på alle bøker, navna alle matbokser, flasker og klær og har du ullundertøyet liggende klart? 

mandag 21. august 2017

#ondmor

Ungene mine har det med å overdrive, synes jeg. Smøre litt tjukt på, lissom. (Og hvor har de det fra??)

Nuvel, et av høydepunktene i sommer var at vi var et sted der vi skulle ta en heis. Nei, ikke sånn latmannstur en etasje opp, det var mange etasjer! Jeg er en utålmodig sjel, og vel inne i heisen, trykker jeg på den knappen sånn at dørene skal gå sammen. Jeg gidder ikke å vente de fem ekstra sekundene på at dørene skal lukkes av seg selv. Uheldigvis var det en person som slang seg litt sånn inn i siste sekund, og ble nesten klemt i døra. Det beklager jeg. Personen var dessuten kortvokst. Det hadde ikke noe med saken å gjøre. Men gutta mine har fått det til at jeg nå HATER kortvokste, og at jeg med VILJE prøvde å mose en kortvokst person i heisdøra. De har en OND mor som får mord i blikket når hun får kortvokste i sitt synsfelt, og hun gjør alt hun kan for å lemleste.

Dette er en grov overdrivelse, og jeg håper at de av dere som får høre den hjerteskjærende historien om at jeg kastet meg over dørknappen og prøvde bevisst å skade den kortvokste, skjønner at dette er usant. Jeg ønsker også at hashtags som #midgetkiller fjernes. Jeg synes dette er krenkende, for flere parter. 

Takk. 

mandag 14. august 2017

Skolestart nok en gang


Til skolens lærere.

Nå nærmer det seg skolestart, og i den forbindelse har jeg en del spørsmål:
Når får vi tilsendt tilstrekkelig informasjon om skolestart? Når er det juleferie? Og hvilken klasse skal Bønna opp i?

Vi har også et lite problem her hjemme. Vi finner nemlig ikke Bønnas skolesekk. Jeg antar at den står på skolen. Det er en merkesekk som kostet oss en del tusen, så vi ber om at dere kommer opp til oss med sekken innen skolestart. Sekken kan eventuelt befinne seg utenfor en eller annen butikk på senteret, kanskje et par av dere kunne tatt turen for å lete? Dere har vel en tre-fire planleggingsdager der dere stort sett drikker kaffe og finner fram et sett med skolebøker, så å avsette litt tid på å finne Bønnas skolesekk er faktisk ikke mye forlangt.

Vi fikk heller ikke noen karakterutskrift før sommeren. Vi regner med at dere tok til fornuft og ga Bønna de karakterene han virkelig fortjente, men det hadde vært koselig med en pent utformet utskrift slik at jeg kan legge den ut på facebook. Ikke noe gir like mange likes som toppkarakterer, vet du! Eller jo, jeg la ut et bilde av et glass rosevin, noen scampi og en bukett liljer, mens jeg fikk fanget inn solnedgangen på Kreta. Der fikk jeg mange likes. Men ingen, jeg gjentar INGEN av likesene var fra dere lærere! Og tro meg, jeg fører statistikk. Dere burde lære av vår kjære lærer fra barnetrinnet, Else-Beth. Etter en opprivende samtale på rektors kontor der jeg knakk sammen av skuffelse over at ingen svarte på mine venneforespørsler, har den elskelige Else-Beth trofast trykket liker på alle mine innlegg. Hun forsto dette med at veien til elevenes hjerter går via foreldrene. Her har dere på ungdomsskolen noe å lære!


Vi vil også få informere om at dette skoleåret blir et litt spesielt skoleår for Bønna. Han skal nemlig konfirmeres, og dette kommer naturlig nok til å prege hans skolehverdag. Det hadde vært fint om dere kunne opplyst hele lærerstaben om dette, slik at dere kan se gjennom fingrene hvis Bønna noen ganger kommer litt for sent, virker uopplagt eller trøtt, eller ikke har gjort lekser. Det ligger gode grunner bak, for å si det sånn! Dere kan jo også notere dere dagen, jeg ville satt pris på noen hyggelige innspill fra skolens side på Bønnas store dag. Kanskje Bønnas kontaktlærer ønsker å komme for å lese et dikt eller lignende? Jeg tar kontakt med dere neste uke til et oppstartsmøte, det kan være greit at vi kan stå sammen om dette og skape en flott og minneverdig høytidsdag for Bønna.

Mvh Pia

P.S: Bønna sliter med døgnrytmen, og kommer nok ikke til å møte før etter lunsj de første par-tre ukene, håper dette er greit.


søndag 13. august 2017

Her snakker vi fruktfat!

I vår var jeg i en konfirmasjon vestpå. Og blant alle herligheter på kakebordet, falt jeg pladask for en vannmelon. En finurlig utskåret vannmelon. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så betatt av en vannmelon. Ikke er det min yndlingsfrukt, ei heller er jeg interessert i fruktdekor.


Men den vannmelonen var så flott og snasen og helt uforglemmelig. Jeg drømmer fortsatt om den. Må stadig sjekke vannmelonbildene og mimre.
Bare sjekk! Jeg begynner nesten å grine bare av synet! Jeg hadde lyst til å røske til meg vannmelonen og stikke av. Men måtte nøye meg med en håndfull druer.

Derfor må jeg skryte av ei dame som ifølge søstra mi er norgesmester i fruktutskjæring. Nå vet jeg ikke om fruktutskjæring er en stor gren, sånn nasjonalt, eller om det er mest i Haugalandstraktene dette foregår. Men sjekk Galaged på facebook og få vann både i munn og øyne over synet av de vannmelonene. (Jeg er seriøs nå, altså, det er vannmeloner jeg snakker om, jeg prøver ikke å narre dere inn på en eller annen småfrekk facebookside)

Mvh Pia, vannmelonbetatt

lørdag 12. august 2017

På vann og brød

Jeg har flytta inn i noe jeg er veldig fornøyd med. Men det er selvfølgelig adskillig mindre enn der jeg har bodd før.

Attenåringen synes at hans nye rom er som ei lita fengselscelle, sånn interiørmessig sett. Og jeg kan jo forstå hva han mener. Det var lissom ei seng, et skap, et vindu og noen sterile vegger. Ikke plass til stol, pult eller kommode. Men, som dere alle vet, så lærer nød en naken kvinne å spinne. Ikke var det plass til en hyggelig TV-krok med fargerike puter på rommet hans. Og som dere vet, er jeg litt interiørretardert. Jeg fikk heller spinne videre på celle-temaet.  
Som en hyggelig innflytningsgest, satte jeg fram litt tørt brød og vann. Tror faktisk han satte pris på den elegante fengsels-touchen. Jeg fikk faktisk lyst til å sette gitter foran vinduet også. Og installere et lite overvåkingskamera.

Edit: Nå har han faktisk klart å få det riktig så hjemmekoselig, helt uten en mors innspill. Alt han eier ligger nå slengt rundt på gulvet, og han kan vasse seg fram til senga. Hva skal man med klesskap når man har noen kvadratmeter med gulv, spør nå jeg



Related Posts with Thumbnails