søndag 1. desember 2019

Vil du ha en kalender?

#annonse

For meg som elsker å delta på sånne julekalendere på sosiale medier, er det en fryd å få være den som faktisk får gi bort noe.

Hva gir jeg bort? Jo, vi snakker om den gode, gamle Personlige almanakken! Du vet, den der hvor du enkelt kan gå inn og boltre deg i oppsett og farger og bilder.

Noe nytt i år som jeg virkelig falt for, er at du kan legge inn dine egne reisesider, der du kan planlegge, holde oversikt og notere ned minner.

Det første bildet er forsida på min nye veggkalender. De to andre bildene har jeg rappa fra personligalmanakks nettsider.

Gå inn hit for å se hvor enkelt du kan lage din egne, personlige almanakk eller veggkalender.

Fredag 6.desember trekker jeg en heldig vinner av et gavekort fra personligalmanakk.com.

søndag 17. november 2019

Thigh gap


«Pia! Hvorfor kan du ikke legge ut bilder av ditt thigh gap

Jo, nå skal du høre her. Jeg må bare sette meg godt til rette. Sånn.

Vel, for det første er det jo ikke sikkert jeg HAR thigh gap, dette vidunderlige mellomrommet mellom..eh..øvre del av låra? Kanskje mine lår sitter godt og tett sammen, lissom.

For det andre: hvis jeg nå hadde hatt thigh gap, hvorfor i all verden skulle jeg tatt bilde av det? Jeg spør seriøst. Hvorfor? Og hvordan?

Skal jeg stå med mobilen siktet inn mot skrittet? Skal jeg ta bildet av meg selv i et speil? Skal jeg få en av ungene mine til å ta et bilde av meg nedentil? Altså, jeg sliter nok med å fotografere meg oventil. Jeg er ingen linselus. Hvordan vil folk reagere hvis jeg slenger til dem mobilen og ber dem ta et bilde av meg: «Nei, sikt lenger ned! Lenger ned! Drit i ansiktet, få med skrittet, lissom!» 

Nei, sorry. Dette ser jeg ingen fordeler ved. Verken ved å HA thigh gap, eller ved å TA bilde av thigh gappen. 

Dere (unge) jenter (som vel egentlig ikke leser denne bloggen. Men jeg spør nå allikevel): Er det noe dere higer etter, dette med å ha thigh gap? Hvorfor? Og hvorfor tar dere bilder av det?

Mvh middelaldrende kvinne med lubne lår.

søndag 8. september 2019

Mine hverdager


Jeg tenkte at det ville vært sykt interessant for dere å få et innblikk i en snasen og singel kvinnes hverdagsliv.

Jeg står opp i femtiden, mediterer, smører meg inn med olivenolje og kamilleekstrakt, og så er det noen kilometer på tredemølla mens jeg hører på podcasts om mindfullness og miljøvern. 

Så baker jeg scones og vannbakkels, moser noen plommer, og filer neglene. 
Barna vekkes, frokost inntas, vi setter oss i hestesko og synger sammen, og så vandrer de alle glade og lette på skuleveg. Du vet, sånn et steg hit og et steg dit.

Jeg jogger ned på jobb, og utfører arbeidet på min vanlige, lystige måte. Så jogger jeg hjem, slenger en nøttestek i ovnen, og gyver løs på lett husarbeid, som boning av gulv og vask av gardiner. Kanskje jeg rekker en runde med kantklipperen også.

Jeg tar imot barna med åpne armer, og de forteller meg gladelig alle detaljer fra skoledagen. Latteren sitter løst, og det er tydelig at de setter stor pris på meg. Vi koser oss med middag, tente kandelabre og dype samtaler.

Ettermiddagstimene går med til yoga, retrosøm og kurs i livsmestring. 

Så løper jeg en times tid med et par traktordekk rundt halsen, før jeg kommer hjem og lager min egen kefir. Kropp og ansikt smøres inn med hårfjerningsmiddel og selvbruningskrem, og så stuper jeg til sengs.

Og sånn går nu dagan.

(Og til dere som tror på alt dette, kan jeg opplyse om at det vel ikke er en eneste detalj her som er sann. Bortsett fra det med kantklipperen. Og at jeg stuper til sengs.)




fredag 6. september 2019

Endelig helg!

Jeg var så godt i gang, og så ble det stille.

Det var ikke noe annet som skjedde enn hverdagen. For den kommer BÆNG! In your face! og det er bare å henge med på jobb og klesvask og bursdagsinvitasjoner og fotballtreninger og middagsinnkjøp. Mailer som kommer og busser som går. Avtaler som glipper og penger du aldri får. (Fritt etter Di Derre, det siste her;)

Når man føler at man har tusen ting på tapetet, sier det seg sjøl at man ikke rekker over alt. Og da må noe vike. Jeg synes jeg har blitt flinkere akkurat på det området - å la oppgaver ligge, å ta noen snarveier, å akseptere at jeg ikke får med meg absolutt alt.

Jeg setter faktisk pris på de hektiske og heseblesende hverdagene. Men jeg trenger virkelig de rolige og planløse helgene.

Så er det dette med å skrive uten å være så privat, men jeg kan vel få si at livet er bra og at alt det der om at «ting ordner seg!» som folk sier som trøst, faktisk er helt sant.

Ha en strålende helg!



torsdag 15. august 2019

Manglende respons?

Takk for de rosende kommentarene etter forrige innlegg. Det var jo noe sånt jeg var ute etter. Jeg ER faktisk veldig stolt av den turen. A small step for sikkert mange av dere. A giant leap for meg, som vi sier.

Det gjør liksom noe med hodet og humøret ditt når du fikser noe som er litt slitsomt, noe som du ikke har prøvd før, og noe du ikke hadde trodd du skulle greie. Og så klarer du det helt fint.

Fordi jeg var så vanvittig stolt, sendte jeg jo noen skrytebilder til mine nærmeste. Responsen ble vel som forventa fra noen av dem. Men greit. Sånn er det å ha tenåringssønner. De strør vel ikke om seg med komplimenter, det skal de ha. Men jeg er nå glad i dem.

Skjermdump fra chat med en sønn.

tirsdag 13. august 2019

Villmarkskvinnen!

I sommer sendte jeg en snap av at jeg var på telttur. Og fikk svar fra noen venninner om at «Den så vi ikke komme!» Nei, den så heller ikke jeg komme. Til mitt forsvar var det snakk om kun EI natt i telt, jeg var godt mentalt forberedt, jeg hadde med meg boller, cola zero og et eksklusivt liggeunderlag. Så det gikk helt fint.

Grunnen til teltinga var at jeg skulle opp på Kjeragbolten. Jeg har i hele mitt voksne liv drømt om å komme meg opp på et sånt sted der man kan ta de nydeligste bilder. Og nå var tida inne. Neste år blir jeg femti, lissom. Da er det vel over og ut. Så Kjeragbolten måtte bestiges nå.

Greit. Telt for å være i nærheten av der stien til Kjeragbolten starta.  Vi satt opp teltet, vi sov litt (sykt mange hypre sauer med bjeller i området. Veldig irriterende!), vi våkna, vi begynte å gå oppover den bratte stien mot Kjeragbolten.
Sykt stolt kvinne!

Det var veldig bratt. Jeg pusta sånn astmaaktig med svært åpen munn. Turkameraten min, en meget sprek mann som jeg kanskje bør introdusere her en eller annen gang, gikk med lette skritt foran meg. Han pusta sikkert normalt gjennom nesa. Han smilte og hadde the time of his life, mens jeg holdt på å kollapse. Bak oss gikk et ungt, tysk par. Jeg tenkte at jeg bare fikk resignere, og stoppet opp for å slippe dem forbi meg.  Da fikk jeg en åpenbaring. Det unge, tyske paret pusta også tungt! De hadde også åpne munner! De var slitne! Dermed gikk jeg på. Og etter et par timer var vi ved den berømmelige bolten, og da gikk jeg brått fra den dypeste utmattelse til en sånn mer gira gledesrus.

Jeg hoppet lett og elegant ut på bolten, fikk tatt de mest vidunderlige bildene et menneske kan tenke seg, og så var det å komme seg nedover igjen.

Og alle var enige om at det hadde vært en bra tur.

Har du vært oppi der?


søndag 11. august 2019

Siste krav til ungdomsskolen

Til lærerne på ungdomsstrinnet!

Jeg vet at Bønna er ferdig med 10. klasse, men siden videregående ikke har startet ennå, er vel Bønna strengt tatt deres ansvar fortsatt. Grunnen til at jeg skriver, er at vi ønsker at klassebildet for 10.klasse skal tas på nytt. Bønna kom meget uheldig ut på bildet, han har ikke det strålende, åpne blikket vi er vant til å se ham med. Dessuten kan man få inntrykk av at han viser fingeren. Vi hadde ikke blitt informert om skolefotograferingen på forhånd, og vi hadde dermed ikke rukket å handle inn et nytt outfit til ham. Før fotografering synes vi også han burde fått tid til å renske hud og bryn i en salong. Klarer dere ikke å få samlet inn resten av klassen på kort varsel, får dere fotografere Bønna og få ham inn på bildet på en eller annen måte. Vi ønsker ham sentralt i bildet. Dere har vel en del planleggingsdager foran dere, og så enormt mye tid kan dere vel ikke bruke på å låse opp klasseromsdøra, finne fram kritt og bøker? Jeg tror at hvis dere setter alle lærerne i sving, vil dere klare å skape en stilfull ramme rundt fotograferingen.

Vi ser nå at Bønna ikke har høyt nok snitt til å komme inn på den linja han vil på videregående. Det hadde vært fint om dere oppjusterte Bønnas karakterer slik at dere ikke legger framtida hans i grus. Evt kan dere be videregående justere ned snittet.

Jeg må også få si at jeg er meget skuffet over den manglende oppfølgingen Bønna fikk på ungdomstrinnet. Hver gang jeg påpekte åpenlyse problemer som gjorde skolehverdagen vanskelig for Bønna, ble vi som foreldre kalt inn til diverse møter og samtaler. Det var da ikke VI som hadde problemer?! Det var sønnen vår! På DERES skole! Jeg synes det er uhørt at dere forventer at foreldre skal bruke dyrebar tid på ting som kun angår skolehverdagen.  Når vi da ikke stilte på disse møtene, valgte dere å sette ned vår sønns karakterer og dermed har dere indirekte knust hans drømmer om å bli eiendomsmegler i Monte Carlo.

At jeg bestilte en flott treetasjes sjokoladekake med ganasche til 10.klasses avslutning, og sponset festen med heliumsballonger i gull og krom, ble rett og slett oversett. «De som legger inn en ekstra innsats nå i 10., blir som regel belønnet!» mener jeg at en av lærerne uttalte. Vel, det viste seg kun å være ord. Ikke har jeg mottatt noe takkekort fra rektor, og ikke ble Bønna belønnet med bedre karakterer.

Jeg må si jeg er glad for at Bønna straks er ute av grunnskolens grusomme grep, en skole som kun har hatt et mål for øye, nemlig å forpeste vår hverdag. Gi ham nå den verdige fotograferingen han fortjener, slik at han i det minste får ett positivt minne fra ungdomsskolen. (Kjenner jeg dere rett, vil dere nok sette dere på bakbeina, nok en gang...)


Mvh Pia

P.S: Om få år, når dere lærere er på desperat jakt etter en luksuriøs villa i Monaco med infinity pool og privat strand, er det kanskje Bønna dere vil møte på. Og han gir dere neppe noe avslag på prisen, og da kan dere angre på hvordan dere har behandlet ham i alle disse årene.
Related Posts with Thumbnails