tirsdag 22. mai 2018

Konfirmasjon nummer 3!

Tre strake konfirmasjoner! Nå kan jeg virkelig slå meg selv på brystet og skryte av all min konfirmasjonserfaring.

Jeg trenger ikke å komme med gode konfirmasjonsråd, det er bare å google konfirmasjon og pias verden, så får du alt servert på et fat.

Også denne gangen fulgte vi mine egne tips og råd, og nok en gang klarte vi å gjennomføre en fin fest.

En liten tvist denne gangen, var at vi hadde festen dagen før seremonien. Spenstig? Ja da! Og absolutt helt greit, på mange måter. Da kan du få et lokale som helt sikkert er utleid på de faste konfirmasjonsdagene. Pluss at det var veldig behagelig å ha seremoni, og deretter dra hjem og spise rester i uformelle og rolige omgivelser. Skjønner at dette ikke funker for alle, men det er absolutt noe som går an.

Quiz ble en slager også i år, og akkurat som i de to første konfirmasjonene våre, var det ikke konfirmantens lag som gikk av med seieren. For konfirmanten ante ikke hvilken ukedag han ble født på, han visste ikke hvor mye han veide som baby og ikke husket han at hans drøm som fireåring var å bli gammel, sitte i rullestol og skyte med bazooka.

Da er det vel bare å kjøre bildeshow. Fra en kul konfirmasjon i et ganske spesielt lokale....
Den staselige hovedpersonen i farfars flotte bunad.

Gaming på gammelt vis

Staute storebrødre holder tale
Jeg er jo en sucker for sånne snasne kaker
Lillesøster og kusine regjerte i baren
Helt siden jeg så et slikt fruktfat i fjor, har jeg kjent et hig etter å bestille. Og nå var tiden inne! Verdens flotteste melon fra Galaged kitchen.

Litt mer gaming.










mandag 21. mai 2018

Bønnas konfirmasjon. Og dugnad.

Kjære dere!

Nå har vi endelig begynt å komme til hektene igjen etter Bønnas konfirmasjon! Det ble en minneverdig og fantastisk dag for oss alle, men det er klart at en slik dag tapper oss for krefter.

Jeg må si jeg ble litt skuffet da jeg fikk oversikt over gavebordene. Ikke en eneste hilsen fra skolen? Ikke så mye som en skarve tusenlapp inni et nydelig, hjemmelaget kort? Dette synes jeg er rimelig spesielt. Jeg trodde først at det måtte være en feil, at dere kanskje ikke hadde klart å levere gaven til festlokalet, siden vi tross alt feiret på Ibiza. Men etter en liten ringerunde, forsto jeg at ingen av årets konfirmanter hadde mottatt noe fra dere. Jeg er ikke redd for å si fra, og jeg håper virkelig at dere drøfter dette på neste personalmøte. Det finnes vel knapt en viktigere dag i et menneskes liv enn konfirmasjonen, og så velger dere som skole å overse dette helt. Jeg blir tom for ord, når jeg ser hvor ufølsom og hjerterå den norske skolen har blitt.

Jeg lurer på om det blir sendt ut en liste med oversikt over hva de ulike konfirmantene fikk på dagen sin? Det hadde vært interessant å se hvordan Bønna ligger an i kullet sitt. Jeg vil tippe at han på denne lista troner øverst. Han fikk nærmere en halv million bare i kontanter, i tillegg til en segway, sølvtøy, en kasse årgangsvin og tilskudd til russebuss.

Når det gjelder den litt frekke, ufine mailen jeg fikk ang dropping av dugnad på 17.mai, vil jeg først og fremt vise til dette med konfirmasjonen. Det var en påkjenning, og dere kan da ikke forvente at vi kun to uker senere skal stille på et skolearrangement? Forventer dere for eksempel at en som nettopp har vært gjennom en traumatisk bilulykke skal smøre et flott frokostfat med smørbrød som hun deretter skal levere grytidlig på nasjonaldagen? Hvordan skal hun komme seg til dugnaden, uten bil, uten bein? Hva hvis en person lider av MS, eller har brukket halsen? Trenger da denne personen ytterligere belastninger? Hva hvis en person våkner opp på selveste 17.mai med kraftig elveblest i ansiktet, og at det sprer seg innover i munnen og i åndedrettsorganene? Skal man da møte frisk og opplagt på dugnad? Tenkte meg det, nei! Min oppriktige mening er at dugnadspresset har gått alt for langt!

Selv hadde jeg hatt ansvar for en stor konfirmasjon kun to uker i forveien. Greit at vi hadde outsourcet mye, som for eksempel matlaging, pynting av bord, sangskriving og laging av fotobok, men mye ansvar falt på meg. Outfits. Hår. Deling på sosiale medier. At klassekontakten da kontakter meg, nesten grettent, fordi jeg ikke kom på dugnad og ei heller hadde sagt fra...vel, det sier mer om henne enn om meg. (Hørte forresten av sønnen hennes konfirmerte seg i dress fra Cubus. Og at han ikke fikk mer enn latterlige 32 000 i gave! Der har vi vel grunnen til grettenheten, tenker jeg. Misunnelsen lenge leve!)

Mvh Pia

P.S: For å unngå ytterligere sure mailer, sier jeg herved fra at ingen av oss kan kjøre på klassens skolearrangement neste uke. Jeg skal legge nye negler, mens Roar skal i femtiårslag i helgen og blir neppe kjørbar de neste dagene.

søndag 20. mai 2018

Livet. Og bloggen.

Jeg har flere ganger stirret på bloggen min med det samme blikket en tenåring sender en full oppvaskmaskin. Hva er dette, lissom? Hvordan funker dette? Settes den på automatisk og hvordan tar man ut innholdet? Eller funker det bare å stirre, så ordner det seg sjøl?
Nå ville ikke ta ut noe innhold fra bloggen, jeg ville rett og slett inn! Det er da min blogg! Men jeg har ikke skjønt åssen i huleste jeg skulle komme meg inn. Sånn går det, når man lar visse ferdigheter ligge brakk. Alt går i dvale.

Men har jeg bestemt meg for noe, klarer jeg det, og etter utallige trykkinger og koder kom jeg inn i det aller helligste.

«Hva har skjedd, da, Pia, det siste året?» lurer du nok spent på. Njæ, ikke stort, svarer jeg kjekt. Har skilt meg, flytta, på en måte oppretta et lite reisebyrå, arrangert en konfirmasjon, barbert en katt....du veit, det vanlige.

Og du, da?








søndag 29. oktober 2017

Let’s talk about kreft!

Jeg synes jeg slo til med en litt lystig tittel der, men så sa det stopp. Kreft er ikke så kult.

Noe som er kult, er at Hege Holen Paulsrud, for femte året på rad, har laget et superfint bilde som hun selger. Og absolutt alle pengene hun får inn, går til kreftforskning.


Så før du går ut og nyter den siste søndagen i oktober, kan du bestille et sånt bilde, enten til deg sjøl eller til en god venn. Du støtter en god sak, pluss du får starta julegavehandelen. En vinn-vinn-situasjon.

Ha en strålende søndag!

tirsdag 26. september 2017

Mye er som før

I mitt nye hjem, som jeg deler med fire barn og to katter, tenkte jeg å satse på en litt sånn trivelig og hjemmekoselig stil. På mitt lille kjøkken skulle jeg ha urter, sånn at når jeg lager mat, kunne jeg bare røske tak i litt basilikum eller knipe av litt koriander. Drysse det lett over den nydelige maten. Og alt ville blitt idyll.

Lissom at det funker. Alt visner. 
Ja ja, hvor ofte lager jeg egentlig mat med fersk basilikum? Det kan vel telles på en finger.

Men urtene står der fortsatt, klorer seg fast i vinduskarmen. Kanskje en dag vil de friskne til? Eller så går de døden AKA matavfallsposen i møte. 
 Grønne fingre har jeg aldri hatt. Den nydelige, lille hageflekken utafor er også min!


Ka du trur? Stay or go? 


søndag 24. september 2017

Holy chia-t!

Toppbloggere fråtser i sånne lukrative sponsoravtaler. Trenger de en snasen jacuzzi på verandaen? Coming up! Trenger de hjelp til å pusse opp huset? Ja, da, det fikses! Trenger de en luksusferie, en ny garderobe eller outfits til hele familien? Sånt er ikke et problem hvis du er en toppblogger!

Er du mer en bunnblogger, eller en litt sånn vanlig, liten blogger, renner det ikke inn med gode deals. Altså, noe renner inn i ny og ne, men mye er jo bare tull eller skit. Det er liksom grenser for hva man skal gidde å ta imot for siden å skulle rose det opp i skyene. «Denne syngende smokken kan jeg virkelig anbefale!» eller « Liker du å spille poker på nettet? Vel, jeg vet om den ultimate nettsiden for DEG!» er fraser som lissom ikke passer i bloggen min akkurat nå.



Men så fikk jeg forespørsel om noe matgreier. Bring it on, skrek jeg, selv om jeg ikke helt skjønte hva slags produkt det var snakk om. Chia et eller annet. Har aldri hørt det ordet.

Men nå har varene kommet. Vi snakker Chia Humara, som er det ultimate mellommåltidet, faktisk! Det står videre at Chia Humara er en naturlig kilde til protein, omega-3 og fiber, og det er 100% naturlig. Og slikt sluker jeg rått. 

Dette nydelige, lille mellommåltidet, eller drikken, kan du kjøpe på Deli De Luca. Eller så spanderer jeg ei flaske Chia Humara hvis du kommer på besøk. 


søndag 10. september 2017

Mat, mat, mat

Livet med tre tenåringsgutter merkes blant annet på matbudsjettet. 
«Hei gutter, jeg kjøpte akkurat to kilo nektariner!…åj, de var alt borte, ja..."
"Boys! Jeg har bakt herlige boller, vil dere smak....GLEFS!" Det var vel utopi å tro at et par boller kunne ligge igjen. 

Bananer tar man gjerne en tre, fire i samme slengen. Smøre seg ei skive? Hvorfor ikke seks, når man først er i gang? Og kjør på med alt vi har av pålegg og lag de diggeste ostesmørbrøda en gutt kan tenke seg. 

Hvor er kjøttdeigen som jeg hadde tenkt til å bruke til middag i dag? Den som jeg skulle fø alle på? Å, ja, den ble visst brukt til en enkel, liten lunsj til en av gutta. Hva med grandisen, som skulle ligge som en backup i fryseren til en ekstra hektisk ettermiddag? Den ble fortært en sen kveld som et lite kveldsmåltid. Hvor er rosinene? Yoghurten? Eplene? 

Potetgullposen som skulle finnes fram til helga er tom, det samme gjelder en kjekspakke. Eller, de passer på å la en liten smule ligge igjen, sånn at de skal slippe å kaste emballasjen. For sånt er sikkert sykt slitsomt. Bedre å la det ligge sånn at noen andre kan kaste posen.

Lider dere av matsvinn?
Related Posts with Thumbnails