søndag 30. august 2015

Auguststatus. Og navnelapper!

//Navnelappene som jeg herved skal gi bort, er da SPONSA//


Ligger jeg kvalt i en haug av bokbindrester og tape? Har det blitt for mye for meg med fire skolebarn med tilhørende ukeplaner, beskjeder om turdager og utflukter og merking av klær? Knakk jeg sammen av jobbstart etter en lang og deilig sommerferie?

Nei da! Er det noe skjønnere enn august og skolestart, sier nå jeg. Så for å feire at livet ruller som aldri før, kjører vi på med en giveaway! For det elsker vi, ikke sant?

Inne hos Mytag kan du enkelt og greit lage deg sånne navnelapper som du klistrer på matbokser og gummistøvler og drikkeflasker. Merkelappene fra Mytag funker som refleks også, så det er bare å merke i vei!

Okei, nå skjønner du kanskje hva som kommer? Ja da! Jeg får gi bort gavekort fra Mytag sånn at du kan fikse deg femti snasne merkelapper som du kjapt får hjem i posten.

"Dette er da utrolig, Pia!" tenker du nå i dyp beundring og takknemlighet. Og da trår jeg til med neste sjokkbeskjed: Det er ikke bare et gavekort jeg gir bort! JEG GIR BORT TI!! (Her måtte jeg bare få kjøre CAPS LOCK. Det er liksom bare i noen sjeldne stunder man kan bruke caps lock, for eksempel når du skriver hatske kommentarer i kommentarfelt på Facebook. Og når du er i ekstase over å gi bort hele ti gavekort.)

Vil du ha navnelapper fra Mytag? Seff, sier du, og skriver et eller annet (ikke noe hatsk!) i kommentarfeltet mitt. Eller skriv noe trivelig inne på bloggens facebook-side. Så plukker jeg ut ti av dere som får en vidunderlig gave.

Og til de av dere som av en eller annen grunn IKKE vil delta på min giveaway eller kanskje du IKKE vinner et gavekort, så fortvil ikke. Ved å bruke koden Friends < 3 (uten mellomrom!) får du 35% rabatt på alt inne hos Mytag. Så kjør på!

Jeg trekker ti heldige navnelappgavekortvinnere på onsdag.

søndag 16. august 2015

Skolestart. Nok en gang.

Ya riba! Nå har jeg faktisk en som straks begynner på videregående skole! En som begynner i niende! En i sjuende! Og ei lita ei i første klasse!
Ikke veit jeg om dere som leste bloggen min for seks år siden fortsatt leser, men mange av dere fikk jo barn sånn på samme tid som meg. Tenk så store de har blitt!

Så til alle som skal følge sine små og håpefulle til sin første skoledag: Lykke til! Dette blir stas! I perioder kommer du til å ha null kontroll og oversikt, men skolebarna greier seg som regel fint. Bare følg med litt og prøv å være positiv og ikke klikk over småting, så er du på god vei mot en ålreit skolehverdag.

Jeg får linke til mitt mest populære blogginnlegg som jeg skreiv for tre år siden, Infoskriv til læreren, og så krysser jeg fingre og tær for at jeg slipper sånne mødre dette skoleåret.
Bilde hentet fra Fia Lotta Jansson, som har designet årets forsider for Personlig almanakk.
 
Du som kaller deg AvMeg får en Personlig almanakk. Send meg en mail:)

torsdag 13. august 2015

Koffert med herlige reiseminner!

Jeg kom over en artikkel som var sånn som jeg nesten kunne ha skrevet på tull. Det var et så veldig flott tips om hvordan du kunne samle barnas ferieminner i en liten, snasen koffert. Er det noe jeg IKKE er interessert i, så er det å arkivere en halvkilo med sand, fire sugerør og halsen til en død struts. Herregud, huset vårt flommer over av sand! Og sugerør! Ikke så mye struts, men du finner mange andre ...interessante... dingser. Pinner. Steiner. Lapper. Tånegler. Og veldig mye hår, faktisk. Jeg gidder ikke å arkivere sånt. Kall meg gjerne evil mom akkurat når det gjelder dette.

Samtidig skal jeg ikke være så tøff i trynet. Jeg hadde en periode der jeg simpelthen ELSKET å spare på brukte billetter. Jeg lagde for eksempel et snasent album første gang jeg var i India for 20 år siden. I India tok jeg massevis av flotte bilder. Men i første halvdel av albumet har jeg da kun limt inn billetter! Hvilken glede har noen av det i ettertid, spør nå jeg? (Og der kom det ikke noe svar, nei...)

Bilder er fine ferieminner. Og greit nok, jeg skal være raus, en billett i ny og ne kan sikkert også være flott å ta vare på. All ære til dem som har ork til å lage flotte feriealbum. Men altså - en koffert med koselige ferieminner? Nei, det kan jeg dessverre ikke fronte.

Hva gjør du med alle ferieminnene i ettertid?Arkiverer alt? Stopper dem ut? Glemmer dem?
"Skilpadde? Perfekt! Den skal med hjem og rett ned i minnekofferten!"
"Epp-epp-epp, vent nå litt, du spiser vel ikke opp alt? Husk at både fiskebein, øyne og et par chips skal med hjem!"
"Disse bananene skal rett ned i ei flaske med formalin. Plukk med deg litt søppel også, så får vi med oss massevis av flotte ferieminner hjem!"

onsdag 12. august 2015

Vil du ha en personlig almanakk?



Jeg har tidligere skrevet om Personlig almanakk. Da får jeg gi bort en kalender til en av dere, pluss at jeg får en til meg sjøl. Og nå gjør jeg det igjen. (Ja da, så sånn sett er dette et #SPONSA innlegg)

Hva en personlig almanakk er, ligger vel i navnet. Du kan sjøl velge hvordan forsiden skal være - du kan velge egne bilder, du kan velge mellom mange farger og mønstre. Du kan bestemme hvordan innmaten skal være, du kan legge inn merkedager og andre ting du må huske på. Du kan til og med legge inn kart, sudoku eller mønstersider til fargelegging. 
Når jeg har bestilt en sånn almanakk tidligere, har jeg alltid valgt et bilde av ungene på forsiden. Men nå ble jeg i ekstase over hva annet jeg kan velge som forside! Hvert år har nemlig Personlig almanakk et sånt designteam som lager noen kule forsider. I år har de huka inn en av mine favoritter - Fia Lotta Jansson! Fia, eller Sofie som hun egentlig heter, skriver med sånne bokstaver som jeg blir så innmari imponert over. Og jeg digger selvfølgelig alle utkastene hennes.
Tradisjonen tro gir jeg da bort en personlig almanakk til en av dere. Legg igjen en kommentar her i bloggen eller på bloggens facebookside, så er du med i trekninga som blir en eller annen gang i løpet av helga. Skal vi si søndag?

Vil du ha mer almanakk-inspirasjon, finner du Personlig almanakk på instagram under navnet @personligalmanakk, du kan følge dem på facebook, ja, til og med på Snapchat finner du dem! Sjekk pers_almanakk.


Konkurransen er avsluttet og vinneren kontaktet!

tirsdag 11. august 2015

Tanzania med små barn?

Jeg var litt skeptisk før vi dro. Jeg tvilte ikke på at denne turen ville bli midt i blinken for mine eldste barn. Men hva med femåringen? Og ikke minst, hva med barna til broren min? Han har tre barn som alle er yngre enn min yngste.
Men alt har gått storveis. (Nå kan jo ikke jeg uttale meg på vegne av min bror - det er nå pes uansett med tre småtasser på lange flyturer og bilreiser. Det er vel egentlig alltid pes med tre små barn....) Den yngste i reisefølget feiret toårsdagen sin under Tanzanias sterke sol, han bada, herja, løp, spilte ball, spiste sand og var i storslag hele tida.
På forhånd tok vi et par vaksiner. Under oppholdet tok vi malariatabletter. Malarone junior funka fint for de minste, noen svelget bare de små tablettene, mens andre fikk dem gjemt i banan eller grøt. Eller så knuste vi tablettene.
En av gutta våre fikk øreverk, men det er dessverre noe som fort kan skje når man bader mye i basseng. Bortsett fra det var vi friske.
Kan jeg anbefale Tanzania som reisemål med barn? Ja, så absolutt! Nå hadde jo visse fordeler - vi er kjent i landet og flere av oss snakker swahili.
Ingen av oss klikker når vi ser en firfisle, ikke frykter vi edderkopper eller kakkerlakker, og støv kan fjernes.
I Tanzania kan du bo flott og dyrt og relativt isolert fra folk. Eller du kan kutte ut turistnykkene og oppleve en varme og gjestfrihet som er sjelden. "Vi bare gikk inn i den landsbyen og så ble vi bare invitert hjem og de ville gi oss mat!" sa tenåringsgutta forbløffa.

Å tusle rundt på egen hånd er ikke noe problem, men et tips er å virke sikker på hvor og hva du skal (selv om du absolutt ikke har peiling), lær deg noen gloser på swahili, smil og hils. Som voksen dame kan du godt unngå shorts og singlet når du tusler rundt blant folk.
Ikke gå rundt med kamera rundt halsen når du beveger deg i landsbyer eller på markeder eller andre steder der mange folk ferdes. Selv mobiltelefonen kan du legge vekk. Du aner ikke hvor mange flotte motiver jeg har sett - fargerike folkemengder, liv og røre på markeder. Skolebarn og fotballungdom. Unge menn med oksekjerrer. Gamle menn på vei hjem fra moskeen. Damer som bærer vann og ved. Venninner som fletter hår og lager mat og passer barn. Men det passer seg ikke å dra fram kameraet. Det har noe med respekt å gjøre, synes jeg.

Sånn. Da har jeg blogga etter beste evne, uten å være krenkende, utleverende eller utagerende. Sånn som jeg ellers blogger, lissom.

søndag 9. august 2015

Zanzibar!

Den siste uka på turen vår, skulle vi tilbringe på Zanzibar. Tanzania er jo en union mellom fastlandet Tanganyika og øygruppa Zanzibar. Zanzibar skiller seg litt ut fra fastlandet. Du får mer sånn 1001-natt-følelse her. Trange smug og gater i hovedstaden Stone Town. Flotte bygg.
Zanzibar er der peppern gror, bokstavlig talt. Alt vokser her, og ungene synes det var gøy å være med på en såkalt Spice Tour.
En frukt med maling inni!

Noen minutter med båt ut fra Stone Town ligger Prison Island. Men det prisonet der er ikke så spennende. Derimot er skilpaddene spennende! Digre slamper! "BØH BØH BØH!" roper noen av dem, men når vi følger lyden, ser vi at akkurat disse bråkete skilpaddene var opptatt av samlivets gleder. "Er det MAMMAEN som løfter PAPPAEN?" undret femåringen på? At faren var øverst var liksom litt merkelig. Og vi gikk bare videre. Men vi fikk tatt mange skilpaddebilder, da.
Ellers er jo strendene på Zanzibar fantastiske. Og sjøen.

Er det rart jeg vil tilbake?


torsdag 6. august 2015

Dar-es-Salaam

Etter ei uke nord i Tanzania, dro vi ned til Dar-es-Salaam, som er den byen vi bodde i for tretti år siden. Dar-es-Salaam er en pesete og masete by for turister, og det er vel ikke det stedet jeg ville anbefalt å besøke hvis du drar til Tanzania for første gang. Men vi liker nå byen. Dar-es-Salaam har flotte strender, varme netter og et yrende folkeliv.

Høydepunktet for oss var å treffe de gamle naboene våre. Sammen var vi ungene gatas skrekk, mens nå var vi blitt voksne, alle sammen. At våre unger kunne treffes og knytte kontakt, var stor stas.
Noe som gjorde inntrykk i Dar-es-Salaam, var trafikken. Jeg synes jo den var vanlig, mens min mann og svoger holdt på å le seg ihjel. For den er så vanvittig at den blir latterlig. En by med hvor mange millioner mennesker? 4 millioner? 6? 8? Og et veinett beregna på en brøkdel. Det var bare kaos. Så noe av ulempen med å være i Dar-es-Salaam er jo at du bruker laaang tid på å forflytte deg fra et sted til et annet. Men det går fint an å gå rundt i nærmiljøet. Jeg tok med meg eldstemann på en sightseeing til fots. Jeg eier jo ikke retningssans, og alt var forandra og det hadde blitt bygd massevis av nye bygg, så jeg hadde jo ikke peil på hvor vi gikk eller hva jeg egentlig skulle vise fram. Men vi fikk nå sett den gamle skolen min.

Her illustrert med et tretti år gammelt bilde av en meget ung Pia som spør læreren om et eller annet. Det som er fascinerende med dette bildet, er leggene. Sjekk DEN brunfargen! Jeg gir meg ende over!
Related Posts with Thumbnails