Men han godeste Ingvar visste nok hva han gjorde. Selvfølgelig ble jeg begeistra. Det jeg har sett av organisasjonen Forut, har imponert meg. (Bortsett fra nettsida da. Den er ikke kjempefancy. Men hva kan man forvente av en gjeng fra Gjøvik, lissom?)
Hyperingvar helt til venstre, så følger to meget driftige og dyktige damer, og resten er en gjeng jenter som gikk på datakurs.
Forut virker som en solid, nøktern og stødig organisasjon. Seriøse. Engasjerte. De er ikke så flinke til å fremheve seg sjøl. Det burde de kanskje. For de legger ned masse arbeid som fortjener å bli sett.
I India møtte vi sympatiske, gode voksne. Engasjerte, stolte og bevisste. Trygge og solide. Det var veldig godt å se.
Prosjektene som drives, går på å hjelpe de aller svakeste. Ikke sånn "Her har du en tier til lunsj." Mer sånn "Du er verdt noe som menneske, vi skal støtte deg slik at du etter hvert kan stå på egne bein, få deg en utdanning, få deg en jobb, komme deg ut av elendigheten".Jeg blir faktisk rørt når jeg tenker på dagene i India. Det var fine, intense, gode, vonde dager. Som absolutt ga meg tro på en bedre fremtid for veldig mange.
Av en eller annen grunn ble vi damene veldig begeistra for denne gode mannen...
P.S: Ingvar - hvis dere skulle trenge en livlig blogger i førtiåra til nok en studietur, for eksempel til Malawi eller Nepal, så veit du åssen du får tak i meg;)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)

.jpg)







.jpg)

.jpg)