søndag 20. januar 2019

Bønna, strøm og snitt

Til lærerne på ungdomstrinnet.

I dag kom Bønna hjem og fortalte en rystende historie. Han hadde smuglet inn en skrutrekker i klasserommet, og i friminuttet stakk han skrutrekkeren inn i stikkontakten, og dermed fikk han støt. Og jeg må bare spørre: Hva tenker dere med og på, dere som jobber på ungdomsskolen? Hvorfor lar dere en uskyldig elev bli utsatt for fare på denne måten? Er dere klar over hvor farlig det egentlig er å bli gjennomrislet av strøm når man er i puberteten?  Jeg tror vi alle skal være glade for at det faktisk gikk så bra som det gikk, og at Bønna fortsatt er blant oss. Neste gang er det ikke sikkert det vil gå like bra, og jeg krever at dere ser på rutinene ved bruk av skrutrekkere i skoletiden.

Meldingen som tikket inn her i ettermiddag om punktering av flere bildekk på lærerparkeringa, synes jeg også var direkte ufin. Dere visste at Bønna hadde med skrutrekker på skolen, og dere insinuerer at hærverket har blitt utført med et skrutrekkerlignende verktøy. Prøver dere virkelig å legge skylden på en stakkars gutt som bare minutter før nesten ble sprøstekt av å få en enorm mengde volt gjennom kroppen? Jeg kjenner mitt eget barn, og vet at han aldri ville ha brukt skrutrekkeren til noe så dumt som å ødelegge bildekk. Det er vel rimelig mange elever som vandrer rundt med både kniver og knuste flasker på skolen? Har dere tenkt på at det kan være en bitter lærervikar som kan stå bak ugjerningene? En sliten kunst og håndverkslærer med sløv saks og tapetkniv kan også gjøre mye skade. Rett søkelyset mot andre, ikke mot min uskyldige sønn som har gjennomgått så mye.

Jeg krever også at dere ser på de latterlige varslene vi stadig får om nedsatt karakter i orden og oppførsel. Bønna er snill som et lam, og dessuten meget konfliktsky, og skulle han havne i trøbbel, er det kun fordi han ønsker være en god venn.  Hvis de andre i klassen ber ham om å knuse ei rute eller tenne på en skog, er det vanskelig for Bønna å si nei. En viss raushet bør dere vel ha, dere som jobber med ungdom. Å knuse en ipad ved å kaste den hardt inn i veggen, å true med skoleskyting eller mobbe klassens tjukkas er faktisk sånn som gutter i den alderen gjør en gang i blant, og dere trenger virkelig ikke å ta sånn på vei!

Mvh Pia

P.S: Kunne dere tatt en ny gjennomgang av Bønnas karakterer og justere dem opp? Målet hans er et snitt på 5, og det er vel strengt tatt skolens ansvar å løfte ham opp dit.

søndag 12. august 2018

Toleranseruss?

Til lærerne på 10.trinn.

Dere har vel fortsatt ferie noen uker til, men vi er godt i gang med å planlegge Bønnas siste år på grunnskolen. Når sant skal sies, fant vi først ut i forrige måned at Bønna faktisk har et år igjen. Jeg gikk ut fra at man var ferdig etter 9.klasse, slik det var for meg. Så her har skolen forbedringspotensiale. God informasjon er viktig! Det er ikke alle som er såpass ressurssterke som oss, vi fant ut av dette selv. Men dere vil nok oppleve at en del elever møter direkte opp på gymnaset nå i neste uke. 

Nuvel. Jeg skriver ikke dette i bitterhet, jeg skriver i glede. For nå går det opp for meg så mye spennende som ligger for Bønnas føtter! Vi har lenge tenkt på Bønnas russetid, men nå er det endelig på tide å sette i gang på alvor! Vi har i løpet av sommerferien prøvd å få kontakt med de foreldrene vi kunne tenke oss å samarbeide med ang russebuss, men vi har fått liten respons, og ønsker at skolen tar denne ballen videre. Kunne dere sette opp en liste med potensielle kandidater? Vi ser etter det vanlige, de populære elevene der foreldre er rause med merkeklær, spillkonsoller og annet, samtidig som vi vil fylle opp med noen av de upopulære slik at vi vet at finansiering og annet ikke blir noe problem. Kan dere også få tak i noen sånne kakebokser og doruller som vi kan selge? Vi ønsker jo at Bønna skal lære om økonomi oppi dette eventyret.

Bønna forteller at dere straks skal på en såkalt toleransereise. Er reisemålet allerede bestemt? Jeg vil gjerne foreslå en uke til Ibiza eller Kos, som en slags første russetur. Det blir jo absolutt en toleransereise, siden alle på trinnet får være med. Det vil føles trygt og godt for oss foreldre at lærere er med på denne russedebuten. Elevene vil få tid sammen til å finne ut av hvem som bør ha hvilke roller på russebussen, hvem som bør holde seg til vanlig, liten russebil og hvem som faktisk bør bli gåruss. Jeg legger infoen ut på trinnets facebookside, og skriver at dette er bestemt i samråd med skolen. Regner med dere setter pris på et såpass bra initiativ. Vi har fått nok av hint om at vi har vært for passive i alle foregående skoleår, så nå håper jeg dere bli fornøyde.

Mvh Pia

søndag 5. august 2018

Dølt

Dere som har fulgt bloggen ei stund, har vel fått med dere min svakhet for sånne posters eller prints. Eller bilder, heter det vel på norsk.

Nu vel, en stor favoritt er Dølt Interiør.  Der finner du humoristiske bilder, dype bilder og rørende bilder.


Jeg skal ikke si annet en at jeg får gi bort et bilde til en av dere! Gå inn til Dølt Interiør, finn din favoritt, og fortell meg hvilket bilde du gjerne vil ha hvis du blir trukket ut som den heldige vinneren!

fredag 3. august 2018

Til mine lesere

Dere er bra folk.

Jeg har alltid vært, og er nok fortsatt, småflau over denne bloggen. Kaller jeg det ei nettside, er det litt mindre flaut.

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er flau, fordi jeg føler at jeg alltid har fulgt magefølelsen med skrivinga mi. Samtidig veit vi vel alle hvorfor man føler seg flau. Blogging, lissom? En blogger? Det er jo pinlig.

Men så ser jeg på dere lesere. Dere er bra folk. Dere er oppegående, reflekterte, rause, kloke, morsomme. Og da blir jeg ikke fullt så flau over denne bloggen.

«Eh, lissom at du aner hvem som er leserne dine!» Eh, vel, lissom så aner jeg litt. Jeg ser hvem som trykker liker på facebook, jeg ser hvem som kommenterer, hva som kommenteres, hva som deles. Jeg føler det er ekte. Ikke tilgjort. Ikke sånn «Tnåå, verdens skjønneste DU, du har verdens nydeligste negler og dermed er du også en sykt god mor. P.S: Kan du skrive litt om hvordan du kommer deg ut av sengen og hvilket skonummer du bruker? » (Dette var da ingen reell kommentar. Det var bare et slags eksempel fra meg).

Noen av dere har jeg fått god kontakt med. Noen av dere støtter meg, roser meg, trøster meg, backer meg. Dere er bra folk!

Så er det sikkert noen som kun leser litt sånn snokete i smug, kanskje litt for å himle med øynene og tenke «Herregud, for et patetisk og oppmerksomhetssykt menneske!». Men dere er tause. Dere sprer ikke noe vrøvl og dere driver ikke med netthets. Ikke som jeg har fått med meg, i hvert fall.

Jeg får med meg de bra folka. Og derfor er jeg bittelitt stolt av denne bloggen. På grunn av dere.

Litt av grunnen til dette tårevåte innlegget kom av kommentarene i en sånn giveaway. Og det er egentlig litt rart, for der kom det ingen rørende kommentarer. Bare helt vanlige «Ja takk!». Men jeg ser navna, og det er navn jeg har sett så mange ganger før. Det er Hilder og Lener og Heger og Anner, som da har lagt igjen utallige kommentarer i årenes løp, og jeg ser dere og jeg veit at dere er der. Og jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle. Men jeg gir dere et takk.

tirsdag 31. juli 2018

Vil du ha en Personlig almanakk?

#annonse

Et av sommerens høydepunkter, kommer akkurat nå:

Jeg gir bort en personlig almanakk til en av dere! Hæ?! Får det blitt bedre, spør nå jeg.

Du skjønner greia, du kan gå inn på Personlig almanakk og designe din helt unike almanakk.

For meg holder det helt fint med de standardvalgene inne på siden, sånn at du velger forsidebilde, farger på sidene. fører inn bursdager, velger en snasen farge på strikken, osv. Sjekker du #personligalmanakk og #pasquad18 på instagram, ser du folk som designer de lekreste almanakker, og kanskje kan du stjele noen ideer?










Uansett, hvis du vil vinne et gavekort sånn at du kan lage din helt egen personlig almanakk, legger du bare igjen en kommentar her. Eller på bloggens facebookside.
Og jeg trekker en vinner om et par dager.

søndag 29. juli 2018

Escape room

Jeg har vært en tur i Kroatia, og hva var da mer naturlig enn å besøke et Escape room?
Broren min snakka varmt om sånne rom, der du da blir sperra inne i et rom og må løse diverse koder og oppgaver for å komme deg ut. Gutta mine tente umiddelbart, jeg måtte jo late som om jeg tente umiddelbart, og så dro vi. Siden jeg ikke skjønte noen ting av det broren min forklarte, trøsta jeg meg med at jeg sikkert kom til å skjønne noe når jeg kom inn i det rommet.

Det skjedde ikke. Jeg skjønte ingenting.

«Der er det periodiske systemet! og «Trekk fra fødselsdatoen til Da Vinci!» og «Legg sammen de talla under lyset på kartet!» ropte broren min, ungdommene var helt med, og jeg tenkte på om jeg kunne gå ned i solfaktor.

Jeg la merke til masse klær som hang på veggen. «Kanskje vi skal kle oss ut!!» skrek jeg ut med dobbelt så stor innlevelse som de andre når de ropte om de hersens kodene. Og broren min, den omtenksomme, empatiske fyren, som egentlig burde sagt «Eh, vi har rimelig mange koder å knekke, og du vil vi skal bruke tid på å kle oss ut?», sa faktisk «Eh, ja, det kan vi jo gjøre!»

Han visste nok at det var helt meningsløst, men for meg var det lissom en mulighet til å skinne. Kanskje når vi fikk på oss de klærne, så ville rommet bli flombelyst og en rekke koder ville åpenbare seg? Kanskje skuffene ville sprette opp hvis jeg tok en hatt på hodet? Kanskje vi ville høre en dyp, behagelig stemme si over høyttaleranlegget: «Dere har heldigvis med dere en vis kvinne som akkurat nå har løst et avansert oppdrag og satt ny rekord! Hun vil bli belønnet med fotmassasje ved utgangen.»

Men ingenting skjedde, de andre fortsatte med å løse den ene koden etter den andre, og jeg tusla rundt i mitt kostyme. Tok litt på vegger og stirra på en skuff. Prøvde å late som om jeg var en del av gjengen. Plutselig kom vi inn i et nytt rom, de andre fortsatte med kodeløsinga si, så fant de en hellig gral som vi måtte løpe ut med, og vips var opplevelsen over.

Ja ja, da har jeg fått blitt med på det også. Kan skryte av det etter ferien. Har vært i escape room, lissom. Og du?

fredag 27. juli 2018

Norway cup-bekymringer

Hva tenker du på? spør en av mine beste venner, nemlig facebook. Jo da, kan jeg svare, jeg tenker på Norway cup. Og hvilket helvete det er for en mor å sette seg inn i ulike baner og oppsett og kampsteder og tider. Og så må jeg huske på å sende med plaster. Drikkeflaske. Solkrem? Og alt sånn overnattingsgreier, men det får de ta ansvar for sjøl.
Jeg anser meg som rimelig oppegående, men sånne oppsett er faktisk ikke så lett å finne ut av. (Argh! Plutselig slår det meg, som en vedkubbe i magen: kanskje jeg ikke er rimelig oppegående? Herregud! Nå har jeg fått nok en ting å bekymre meg for. )

Livet ass.
Må også finne et passende outfit, tror jeg går for dette. Men jeg skjønner ikke helt det med den flaska. Pink, lissom? Er jeg fargeblind, eller er det en slags kode jeg ikke fatter? Eller er det rett og slett det jeg kunne fastslå for ca 1 minutt siden? #ikkedenskarpesteiskuffen.
I tillegg til dette oufittet, tar jeg også med meg en fotball som jeg skal kalle Wilson. I stedet for en liten fotballaktig hund, lissom.
Bilde lånt fra washingtonapparel.us

Skal du på Norway cup? Ses vi på bane 2LA9? 8 VA11? Eller kanskje rett og slett på 21EK7?
Koder ass.
Related Posts with Thumbnails