Vinn boka "Beklager jeg må være mamma"

Karianne Gamkinns bok "Beklager jeg må være mamma" fikk mye oppmerksomhet i sosiale medier da den ble utgitt. Med god grunn. Boka er velskrevet, lettlest og fengende. Jeg tror de fleste småbarnsforeldre i 2013 vil kunne kjenne seg igjen i mer eller mindre av det Gamkinn skriver om. Da jeg skrev denne bokanmeldelsen, var det mange av dere som ønsket å lese boka. Nå har jeg fått tilsendt et par eksemplarer fra Cappelen Damm som jeg kan få gi videre til dere.

Gamkinns bok ga meg inspirasjon til dette innlegget

Vil du ha boka i posten, kan du legge igjen en kommentar her. Kommenterer du som anonym, trenger jeg mailadressen din eller et hint på facebooksida mi, slik at jeg kan få tak i deg hvis du trekkes ut som vinner:)

Jeg trekker et par vinnere 1.juni.

Dette innlegget er forhåndsskrevet - akkurat nå befinner jeg meg antageligvis på et sted uten nettilgang.

Bønnas 17.mai

Else-Beth!

17.mai er barnas festdag, ikke sant? En dag full av fred, raushet og barneglede? Hvorfor i all verden konfiskerte dere Bønnas vanngevær før dere begynte å gå i barnetoget? Unner du ham ikke litt glede i livet? Ja, greit at han var litt løs på fingeren og sprutet litt løst og fast rundt seg, men det var vann, Else-Beth! 2HO! Var nå det noe å henge seg opp i? Dere lærere oppmuntrer sånne asylsøkerbarn til å gå med afrikanske flagg i barnetoget, mens et usselt plastgevær skal forbys! Snakk om forskjellsbehandling!

Dessuten ble Bønna nektet å plukke opp russekort! Det synes jeg også var rimelig firkantet av dere på en dag som 17.mai! Han samler jo på russekort! Hva skulle han liksom ha gjort når russen slang russekort mot ham? Skulle han bare ha lagt dem ligge?? Han hadde fått et par femhundrelapper av oss slik at han kunne kose seg litt på nasjonaldagen. Så ble han regelrett nektet av assistentlærer Bodil å forlate toget for å stikke innom en kiosk for å kjøpe seg en Krone-is og en Red Bull! Det bryr hun seg liksom om, mens det at multihandicappede Morten siklet ned på Bønnas sko var liksom helt greit?! Ærlig talt! Jobben hennes i går var vel å følge opp de stakkarene som ikke vet hvordan man skal oppføre seg på en slik feiring, ikke å henge etter Bønna som en innpåsliten tiur?

At han senere på dagen ble kjørt hjem av en sur og tverr klassekontakt reagerer vi også på. Hun hilste knapt på oss, og mumlet noe om at man burde ta seg av egne barn. Maken til frekkhet! Akkurat som vi ikke gjør det? Men akkurat i går var han på et skolearrangement, Else-Beth! På skolen! Hvem har ansvaret da? Vi hadde faktisk fri i går - hvis du ikke har fått med deg det, er 17.mai merket med rødt i kalenderen!

Når dere utstyrer barn med poteter, egg og skjeer ber dere faktisk om bråk, Else-Beth. Nei, vi kommer IKKE opp i skolegården for å tørke eggesøl av vinduer. Neste år bør dere koke både egg og poteter slik at de ikke får gjort så mye skade! Bønna utstyrt med en hard Pimpernell kan faktisk være livsfarlig, og dere bør være takknemlige for at det kun var ei frontrute og et par melketenner som ble rammet i går.

Pia

17.mai

Ikke har jeg noen lekre bilder av hjemmebakt Pavlova eller mangoterter.
Ikke har jeg koselige familiebilder der vi alle stråler mot kameraet, og ikke har jeg flotte bilder fra vennefrokost, champagnelunsj eller grillaften.

Jeg kunne ha tatt bilder av gnagsår, wienerpølser fra Finsbråten, slitne unger og to voksne som ligger som slakt i sofaen. Men jeg gadd ikke å dra fram kameraet i dag.

Jeg er glad for at jeg klarte å få på treåringen 17.maiaktige klær, at vi fikk kjørt og henta gutta til riktige tider og at det ikke kom så innmari mye regn.

Og til alle dere som synes korps er dølt og nerdete: Nasjonaldagen hadde ikke blitt helt det samme uten korpsmusikk, eller?

Jeg rakk et par bilder med mobilen i dag tidlig. For å få på treåringen klær, benyttet jeg meg av teknikker jeg vet veldig mye om, men som jeg ikke alltid klarer å holde meg til: Du som voksen bestemmer, vær trygg og rolig, forklar hva du skal gjøre og hvorfor, ikke gi deg, ikke la barnet snakke seg unna, ikke la barnet manipulere deg med sutring og unnagjemming, godsnakk og hold humøret oppe, men ikke dill for mye. Og det funka faktisk!

 

Har du hatt en heidundranes feiring og lagt ut bilder og statuser slik at alle rundt deg sukker av misunnelse og beundring, eller har du hatt en ganske ordinær 17.mai?

Forventningspress

Da jeg dreiv og leita etter et bilde som kunne brukes i mitt forrige FORUT-innlegg, var det Indrani som hele tida dukket opp. Pluss ei dame. La oss kalle henne Maj Britt. Eller Pulverheksa. Maj Britt er ei dame som digger FORUT, og hun har vært med dem på tur. Flere ganger.

I anledning FORUTs barneaksjon var hun nylig i Malawi, og de laget blant annet en musikkvideo til gladlåta "Skoleklokka ringer" - ei irriterende enkel låt som du altfor lett får på hjernen. Altså ei låt som passer glimrende å øve inn hvis du er lærer i småskolen.

Fra Budstikka

Maj Britt har også vært i India. Der hun ble inspirert av lukter, lyder og liv og skrev masse musikk. Som hun senere ble spellemannsnominert for. Nå har FORUT med seg meg. Og en lokal lærer fra Kongsberg som heter Monica.

Og det er her jeg begynner å få prestasjonsangst - hvordan i all verden skal vi klare å toppe Maj Britt? Ikke for å si noe vondt om Monica, men etter å ha sett henne på et par skoleavslutninger, skjønner jeg at hun ikke er det helt store sangtalentet. Så alt faller på meg. Må jeg synge "Skoleklokka ringer" mens Monica klapper rytmen i bakgrunnen? Forventer de noen kule moves - en Bangalore Shake, kanskje? Eller skal jeg dele noe fra bloggen? Det slår neppe an hvis jeg skal stå på en liten krakk ute i slummen og fortelle "I have written about a boy called the Bean. And sometimes I write about breastfeeding and clothes and children and my garden. But we don`t have a garden right now. Only stones! Said the bride!" og så ler jeg høyt og klasker meg på låra og så skal en eller annen sarikledd dame oversette alt dette til hindi. Eller kannada, som jeg har skjønt er et mye brukt språk i Bangalore.

Nei, det får gå som det går. Jeg har øvd inn "Hode, skulder, kne og tå" hvis det kommer krav om sanginnslag. Så kan jeg jo eventuelt trå til med "Per Sjuspring" hvis det skulle knipe.
Maj Britt ruler.

(Vil du også få "Skoleklokka ringer" på hjernen, er det bare å høre på den en gang eller to)



Kjenner du (eller barna dine) til noen av Maj Britts sanger?
Ha en stressfri kveld med eller uten musikk!

Lekre bunadspledd

Hvis jeg skriver en sånn tittel, tenker jeg alltid at nå tror folk jeg vil skrive et eller annet ironisk eller merkelig. Men nå er tittelen sann. Jeg synes disse pleddene er lekre.

Jeg følte at det måtte komme et eller annet bunadsinspirert fra meg i disse tider, og da ble det et innlegg om bunadspledd.

Fra Mandal Veveri

Jeg vet ikke helt om man kan troppe opp i barnetoget inntyllet i et bunadspledd, men sånn som været er nå, burde man hatt et pledd tilgjengelig. Jeg liker farger og synes disse pleddene ser stilige ut, selv om jeg ikke helt klarer å koble "oransje" med "bunad".

Ha en frossen dag med eller uten tepper!

Bønna, fotballtrening og snart 17.mai!

Hei Else-Beth!

Som du helt sikkert vet, har Bønna begynt å spille fotball sammen med de andre i klassen. Vi har fått veldig lite informasjon om denne treningen, det er kun Henriks far som driver og sender oss noen meldinger. Vi hadde satt pris på å få grundige nyhetsbrev, både på mail og i papirform, slik at vi kan følge med på lagets progresjon og resultater.

Når du tar kontakt med de som styrer med fotballen, ber vi deg også om å ta opp følgende punkter:

• Be de som vasker draktene om å bruke Blenda Sensitive. IKKE bruk tøymykner med parfyme eller noe som er kløeframkallende!
• Vi ønsker kun at Bønna skal spille på kunstgress. Skal noen kamper foregå på gammeldags gress, ønsker vi at han står over. Ekte gress kan føre til snue, eksem og grønske på klær og knær. Ikke akkurat det vi ønsker nå rett før 17. mai!
• Bønna vil helst spille spiss. La ham få ta alle cornere. (Han kan lett bli irritabel hvis noen andre får ta corner - da er det like så greit at "Corner er Bønna", om du skjønner hva jeg mener?)
• Vi kan ikke stille på dugnader. Jeg lider av Flink Pike-syndromet, og må bare prioritere bort ganske mye for å ta vare på meg selv.
• Neste helg reiser jeg til Barcelona med gode venninner, og Roar er alene med Bønna. Vi har derfor ikke anledning til å kjøre til cup. Flott om noen kunne ta seg av Bønna før, under og etter cupen.
• Er det mulig å bruke skumgummiball i stedet for disse harde ballene?
• Er det bare vanlige foreldre som står for fotballtreningene, eller hyres det inn profesjonelle fagfolk? Hvis det kun er foreldre, forventer vi vandelsattest, trenerkurs, HIV-test og god kunnskap innen førstehjelp og krisehåndtering.
• Fjern alle steiner i området rundt banen! Forrige trening hadde Bønna blitt dyttet, og da han landet, fikk han tilfeldigvis en stein i høyre hånd. Da han kastet steinen fra seg, traff han uheldigvis treneren i hodet. Bønna fikk skjenn av treneren for dette! Hadde treneren brukt noen minutter på å fjerne steiner og andre løse gjenstander rundt fotballbanen, hadde dette aldri blitt et problem!

Ønsker deg en strålende nasjonaldag, Else-Beth!

Mvh Pia

P.S: Kunne du ha hentet Bønna hos oss før du drar ned til barnetoget? Det blir vanskelig for oss å komme oss opp såpass tidlig - det er jo tross alt en fridag. Bønna har fått lov av oss til å ta med seg et lite vanngevær. Han har lovt at det ikke skal brukes - det er kun en trygghet for ham når dere støter på russen.

Snart India!

Hvert åttende minutt forsvinner et barn i India. Det er så ekkelt å lese at man nesten ikke klarer å ta det inn over seg. Det enkleste er bare å klikke seg videre og late som om man aldri har sett det.

For det er en lett strategi, ikke sant? Å overse, å innbille seg at det nok ikke er så ille som det blir framstilt, å tenke at jeg faktisk har nok med meg sjøl og mine.

Man kan ikke redde verden alene. Man kan ikke ta på seg all verdens sorger og byrder. Det skal man ikke gjøre. Og for noen blir det for vanskelig å tenke på all verdens ondskap og urettferdighet. Men innimellom kan man gjøre det. Man bør tenke. Reflektere.

I disse dager bekymrer mange seg for hva slags vær vi egentlig får på 17.mai. Jeg tenker en del på om bunadsskoa kommer til å gnage, og om treåringen kommer til å nekte å ta på seg bunad, slik hun gjorde forrige helg i konfirmasjon. Og når skal jeg få handla inn mat til den store dagen??

Neste uke skal jeg inn i slummen i Bangalore. Sammen med APSA, som er en av organisasjonene FORUT samarbeider med. Jeg får møte barn som bor på gata eller i simple skur. Når du ikke en gang har et trygt hjem der du kan søke tilflukt og føle deg sikker, er det lettere å bli utsatt for noe kriminelt, noe uønskelig, noe fælt.

Det å ha et tak over hodet er en selvfølge for oss. Vi har da et sted å bo! Det skulle bare mangle! For mange mennesker rundt om i verden, er det ingen selvfølge å ha et eget hjem.

På FORUTs nettsider leser jeg blant annet at "Fokus for slumprosjektet er å få offentlige myndigheter til å anerkjenne slummer slik at beboerne kan få en fast adresse og ikke behøver å leve i frykt for at husene skal bli revet. Fast adresse betyr også en del rettigheter i form av identitetsbevis, enkepensjon, subsidiert ris og andre matvarer." 

Jeg veit at jeg er heldig. Og nå tenker jeg ikke på det at jeg skal på den turen. Men jeg er heldig som bor her i Norge. Det er en selvfølge for meg at vi har en fast adresse, at ungene mine får gå på skole og at vi har så mye mat at vi daglig kaster matrester. Det er ikke hver dag jeg tenker over hvor bra jeg og mine har det. Neste uke kommer jeg garantert til å tenke mye på det.

Kanskje treffer vi denne søte jenta neste uke. Hun heter Indrani, og du kan lese mer om henne her. Indranis foreldre har godkjent at bilder av dattera blir brukt i FORUTs kampanjer. Jeg tenker på hvordan jeg skal håndtere fotografering mens jeg er i India. I bloggen er jeg nøye med å ikke vise bilder av andres barn. Det spiller ingen rolle om barna er nære og norske, eller om de er fjerne og fremmede. Barn skal vises respekt, uansett. Jeg hadde ikke likt hvis noen fremmede hadde kommet, knipset bilder av mine barn, og deretter lagt dem ut på nettet uten vårt samtykke. Hvordan skal jeg gjøre det i India, mon tro? Jeg vil jo gjerne ta bilder av folk.

 

Har du noen tips, ønsker eller råd til meg, nå som jeg straks setter kursen mot India? Jeg kommer ikke til å blogge underveis - jeg vil bruke tida på å oppleve, lære og være mest mulig til stede. Men når jeg kommer hjem, kommer det vel en reiserapport.

Ha en reflektert kveld med eller uten takknemlighet!