mandag 2. mars 2015

På Segway i Barcelona!

Jeg skjønte vel fort at arkitektur, katedraler og fontener ikke helt var guttas hovedinteresser. Jeg er heller ikke så hypp på katedraler og fontener. Arkitektur er greit nok. Men jeg måtte finne noe som ville fenge.

Jeg bruker ofte Tripadvisor når vi skal ut og reise. Jeg vet at man må ta alt man finner på nettet med ei klype salt, men noen omtaler er mer troverdige enn andre. På Tripadvisor kan du lese andres omtaler om blant annet hoteller, restauranter og severdigheter. Du finner også tips om hvilke aktiviteter som kan være ålreit på det stedet du besøker.

Segway måtte være tingen! Valget mitt falt på Barcelona Segway Glides, drevet av en engasjert kar som heter Edgar.

Gutta akka og stønna over
a) at vi skulle avgårde MED guide!
b) at vi skulle på sightseeing i TRE TIMER!
c) at JEG, selveste MAMMA, skulle være med!

Guide og tre timer synes jeg hørtes fornuftig ut, men de hadde kanskje rett med dette med MEG pluss Segway? En uheldig kombinasjon? "Mamma, kan du egentlig holde balansen?"," Mamma, du kommer til å velte hele tida!" og "Mamma, vi orker ikke å bære deg når du brekker begge armene og blør fra et stort kutt i panna!" fikk jeg høre på vei til segwaymøtestedet. Men jeg lot meg ikke psyke ned - alle husker vel bananbåtkvinnen? Segway måtte da være peanøtter i forhold til bananbåt?

Segway VAR enkelt! Kjempelett! Det var bare å stå, lissom. Lene seg litt forover eller bakover. Ikke noe balansering eller vingling i det hele tatt.

Jeg synes jeg takla det veldig fint, og fikk lyst til å råkjøre forbi mitt avkom mens jeg viste finger`n og brølte "EAT THIS, you SOBs!!Men det ville jo ikke vært særlig pent av meg. Dessuten var det ikke lett å råkjøre med Segway.

De tre timene fløy. Vi fikk se mye av Barcelona som vi garantert ikke hadde sett hadde vi tuslet rundt på egen hånd. Edgar fortalte og forklarte, og gutta virket faktisk interesserte.

I følge gutta ble jeg forelska i Edgar, siden vi snakka sammen OG at jeg smilte til ham. Dette betyr vel bare at gutta mine sjelden ser at jeg både snakker OG smiler.

Uansett, Segway i Barcelona kan absolutt anbefales.

Har du prøvd deg på Segway?




søndag 1. mars 2015

Kjolen!

I bloggen min tar jeg jo ofte opp viktige og aktuelle saker. Jeg tipper at mange dropper å følge med på nyhetene fordi de føler de får det de trenger via en blogg. 

Helgas mest fengende sak har selvfølgelig vært denne kjolen. Lokalsamfunn splittes, vennegjenger bryter ut i full krangel, og familiemedlemmer er frustrerte. Det er rart at så mange lar seg engasjere av en småharry kjole i den lekre fargekombinasjonen hvit og gull. Ja, for det er det jeg ser. Kjolen er hvit. Med sånne gullfarga blonder. Men så er det andre som ser blått og svart! 

Jeg kommer ikke til å få sove i natt.
Hva ser du? En kjole i hvit og gull? Eller er den svart og blå? 

(Tenk deg når vi skal begynne å diskutere skoa! Eller frisyren! Her kan det jo være utallige muligheter!)

Barcelona!

Jeg og de to eldste gutta har vært noen dager i Barcelona. Målet var jo at vi skulle ha skikkelig kvalitetstid, vi tre. Gutta skulle ikke få noen mulighet til å sperre seg inn på soverommet, heller ingen mulighet til å sitte med ipad og øreklokker mens man hiver i seg havregryn med melk. Mor skulle være oppmerksom og vennlig og raus hele tida. Og det ville sikkert føre til sprudlende og glade gutter som viste takknemlighet og ikke minst morskjærlighet. Nå ble det vel ikke helt sånn.

Men når jeg nå, noen dager etter hjemkomst, setter meg ned og ser på bilder og tenker på turen, husker jeg egentlig mest at vi har hatt en fin tur.

Jeg synes det er latterlig når tjueåringer med en unge på under året skal komme med sine beste mammatips. Like latterlig blir det vel at jeg skal komme med mine beste Barcelona-tips etter å ha tilbragt tre dager i byen. Men noen erfaringer kan jeg jo få dele.

Bosted: Når man er flere enn to, og når ingen av oss har så lyst til å dele seng, er leilighet et godt tips. Vi leide leilighet via Aspasios, og er veldig fornøyde. Vi fikk leilighet med to soverom, bad, stue/kjøkken. Gratis wifi. Veldig sentral beliggenhet.

Rett rundt hjørnet fra der vi bodde, var det et par flotte bygninger. Sånne som tar seg godt ut på instagram. Utafor Casa Batllo var det alltid lang kø, så vi nøyde oss med å beundre husets eksteriør.

Utafor Casa Mila, derimot, var det lite kø, så vi (les jeg) bestemte oss for å ta turen inn.

Jeg skjønte vel fort at gutta var særdeles lite interessert i spansk arkitektur, men de ble nå med. Det var ikke så mye spennende inne i huset, men taket skulle være spektakulært. Det var kø foran heisen, men vi som er så sporty valgte heller trappene. Et sted mellom 6.og 7.etasje merket jeg at jeg absolutt ikke er så sporty, men jeg måtte fint holde tempoet siden jeg gikk foran. Da vi nærma oss 8.etasje begynte jeg å sjangle, og jeg fikk stønnet fram at "Hvis vi ikke er oppe snart, kommer jeg til å kollapse!" Gutta fniser og sier "Herregud, mamma, skjerp deg!" Det var bare å snuble seg videre med åpen munn og tung pust, Så var vi plutselig oppe, på et nydelig tak med flott arkitektur.
Jeg ble uvel av å gå der oppe, både fordi det var lave gjerder, veldig langt ned og reisefølget mitt spurte konstant om vi ikke snart kunne gå hjem til leiligheten. Vi tok en kjapp runde på taket, tok noen bilder, og hastet ned. Der de samme folka fortsatt sto i kø og ventet på heisen.

Ellers så tuslet vi rundt i byen, og jeg skjønner at Barcelona er en by vi må reise tilbake til.
Vi var innom Papabubble, en godteributikk der de lager drops. Veldig vellykka! Men turens mest vellykka høydepunkt får bli presentert i eget innlegg litt seinere.

Har du vært i Barcelona? Hva et ditt beste Barcelona-tips?


lørdag 28. februar 2015

Vil bli no? Og skolevalg

Mannen og jeg snakker ofte  (okei, ofte og ofte, Fru Blom, vi snakker vel ikke så ofte, men når vi snakker, så snakker vi noen ganger ) om ungene. Og framtida. Åssen blir de? Hva blir de? Vi er kanskje naive, men vi ser liksom ikke for oss at noen av dem ender opp med hvit trøye, sittende i et hjørne mens de klasker seg selv i hodet med for eksempel Aftenposten Junior og utroper gutturale skrik. Sånn skikkelig bloggskadd, liksom. Ødelagt av den tøffe og harde oppveksten som nesten utelukkende har pågått offentlig på nettet.

Nei, vi ser mer for oss fornuftige og oppegående voksne. Kanskje en av dem blir lærer? Eller musiker? En tipper vi blir ingeniør. Kommer de til å videreutvikle talentene de allerede har, eller kommer vi til å oppdage helt andre sider? Får de kjærester? Barn? Hvor kommer de til å bosette seg?

Det viktigste for oss er at de blir voksne som opplever mening med livet. At de får brukt de ressursene og talentene og evnene de har. At de får en fin gjeng rundt seg, som for eksempel venner, familie, kollegaer.

I disse dager har jeg tenkt ekstra mye på dette med framtida. Vårt eldste barn er snart ferdig med grunnskolen, og han søker nå på videregående skole. Det med videregående skole har forandra seg veldig fra da jeg gikk der. Nå har ungdommen massevis av flotte og spennende muligheter. Du kan velge naturbruk eller elektro, musikk eller idrett, medier og kommunikasjon eller design og håndverk.  Det finnes mange veier å gå fram mot det som blir det endelige målet. Og man får tid og veiledning til å finne ut hva som egentlig er målet. For det er jo ikke så lett å vite hva du vil bli når du er 16 år. 

Vår 16-åring vet vel ikke helt hva han skal bli når han blir voksen, men han vet hva han vil gjøre de kommende tre årene. Og jeg håper og tror at han får tre flotte, spennende år på videregående skole.

Lurer du på noe om videregående opplæring, kan du ta en titt på siden vilbli.no

søndag 8. februar 2015

Ha en fin dag!

Hjertet mitt blør for de barnehageansatte. Okei, det blør vel ikke. Men jeg hadde så lyst til å få brukt den klisjeen. Nå skal jeg skrive om imøtekommenhet i barnehagen.

I tillegg til å oppdra noen dusin mer eller mindre uregjerlige småunger, har barnehageansatte i tillegg enda flere dusin uregjerlige foreldre å forholde seg til. Men overfor oss foreldre, er de barnehageansatte verdens mest imøtekommende og høflige. Der er det smil og "Ha en fin dag!" uansett hvor sure og vrange vi foreldre er. De himler ikke med øynene når ungen min blir drama queen og ikke vil gå inn på avdelingen. De sukker ikke oppgitt når jeg har glemt å levere lista over når hun skal ha ferie. De bare smiler og ønsker meg en fin dag.

Det må da klø i stemmebåndene etter å få gitt diverse foreldre en liten formaning? Jeg tenker ikke på de foreldrene som ikke klarer å parkere på barnehagens parkeringsplass, men i stedet kjører helt fram til porten og lar bilen stå på tomgang mens de haster inn med en unge eller to. Og samtidig sperrer hele inngangen med bilen sin. Eller de som aldri får med seg at de må si fra hvis barnet skal bli hentet av noen andre, at barnet ikke kommer neste uke eller at barnet har spydd hele natta. Eller de som ikke skjønner at barnet må ha med seg votter eller lue når det er vinter. Eller de som bare står og smiler når de ser sitt eget barn kaste vilt rundt seg med snø og småstein. 

Nei, jeg tenker på de foreldrene som ALDRI får med seg at man skal ta med parkdressene hjem hver fredag! For da skal garderoben nemlig vaskes!  Og det er ikke så lett å få vaska garderoben når den er sprengt av Reima-dresser og Lindex-regntøy, rosa cherrox og grønne støvler, turkise votter og en buff.

Jeg har fått det med meg. (Selv om det noen ganger glipper...) Det der med at vi skal tømme grovgarderoben hver fredag. Det har blitt nevnt på foreldremøter. Vi har fått mailer. Vi har fått lapper. Det har stått oppslag på dørene. På tavla. 
Det har vært formuleringer som 
"Det hadde vært fint om alle husket å ta med seg tøy hjem før helgen!"
"Vi ber om at dere tar med barnets tøy når dere henter på fredag!" 
"Husk å tømme garderoben før dere går!
"Vær vennlig å ta med parkdresser og lignende hjem før helgen slik at vi får vasket" 
"Det er vanskelig å få gjort skikkelig rent i garderoben når den er full. Det hadde vært flott om dere tar med dere barnets tøy hjem før helgen!"
"Vi vil igjen få minne dere om å tømme grovgarderoben hver fredag!"
Du må være rimelig tungnem hvis du ikke får med deg budskapet. 

Hadde jeg jobba i barnehagen, hadde jeg til slutt kasta parkdressen etter deg med et egetkomponert skriv der det skulle ha stått noe sånt som "KAN DU FOR FAEN IKKE KLARE Å TA MED DEG DEN BEDRITNE (bokstavlig talt - det hadde du også oppdaga om du hadde giddi å ta en titt) PARKDRESSEN! ER DET SÅ JÆVLA VANSKELIG?!?! Og når jeg har din oppmerksomhet: Kan du ikke ta med deg den gamle solkremen som står i hylla til ungen din også? Jeg veit at du er sykt overbeskyttende, men, tro meg, det er minimale sjanser for å bli solbrent på Kongsberg midtvinters. Dessuten kan du fjerne den bodyen i str 80. Den vil ikke bli brukt som skiftetøy for femåringen din. Just saying."

Og så hadde jeg smilt og sagt "Ha en fin dag!" med mild innestemme.

tirsdag 3. februar 2015

Den ultimate kjærlighetsgaven!

Yes!
Mannen har kommet hjem, og jeg var veldig spent på hva han hadde kjøpt med seg hjem. Han pleier å kjøpe med ei flaske vin eller sjokolade eller lignende når han ute på sånne vanlige jobbreiser. Men nå som han hadde reist så langt?

Han visste selvfølgelig hva slags slit og stress jeg hadde stått overfor mens han var borte. Jeg er faktisk ganske flink til å skrive smådramatiske meldinger som "Selvfølgelig måtte det komme EN METER SNØ akkurat når du reiser bort! ULSLITT av snømåking!" eller "I natt har det forbaska batteriet til røykvarsleren gitt lyd fra seg jevnlig, sånn irriterende småpiping. JEG ER TRØTT!" eller den klassiske "Krangling med gutta nå igjen, alt jeg sier og gjør blir jo tatt i verste mening, JEG ER LEI!!"

Så mannen må jo ha forstått at jeg har hatt det tøft i perioder.

Jeg har fablet om hva slags godsaker han skulle kjøpe med hjem til sin elskede, tapre og vidunderlige hustru. Helt sikkert vin fra en eller annen vingård. Sør-Afrika er jo kjent for sin vinproduksjon. Kanskje en kul kurv? Jeg har googla hva man kan handle i Sør-Afrika, og det var ikke få kurver som poppet opp. Kanskje et spesielt smykke? Kremer og parfymer fra tax-free-en?
Forhåpningene var store.

Så får jeg en pose biltong.
Av kudu.
Takk skal du ha.
Kudu biltong! Akkurat det jeg ønska meg! En hver kvinnes drøm, dette her!

Jeg har begynt å planlegge en valentinsgave til min elskede.
Ei pakke svisker. Fra Eldorado.
Som jeg skal pakke inn i avispapir.

onsdag 28. januar 2015

Realitetsorientering?

Mannen min er mye ute og reiser. Han er ofte på sånne kjedelige steder, og da er jeg mest opptatt av å styre skuta så godt jeg kan her hjemme. (Til mine mindre kvikke lesere: Det med skuta er et slags ordbilde. Jeg styrer ikke ei skute, sånn på ekte. Vi bor langt fra sjøen. Jeg har aldri tatt noe båtførerbevis. Æsj, bare glem det.)

Når han nå blir sendt ut i embeds medfør til mer eksotiske steder, våkner min interesse for hans jobbreiseturer. Åssen ser det ut der han er? Hva gjør han? Åssen er været? Min nysgjerrighet er stor, men mannen er like laidback som vanlig. Jeg tvang ham til å dele et par bilder på instagram, men bortsett fra det, forholder han seg svært taus.

Jeg hinter via sms at han må legge ut flere bilder. Og får dette svaret:
Og her lurer jeg på om mannen faktisk er på vei til å bli mentalt forstyrra. "Veldig likt hjemme"??! Cape Town versus Kongsberg?? I januar? Hvor er likheten?

Han tok dette bildet rett utafor døra:
 Og jeg tok dette:
 Hva i all verden er likt? Kan du si meg det? Vegetasjonen? Fargene? Fravær av folk?

Så tar han også og sender meg et bilde av rommet, og nå kan dere jo bare gjette hva som er hans rom. Og hvilket bilde som er tatt her hjemme. Bildene er jo prikk like.
Not.
Selv om skikkelsen i senga minner veldig om femåringen både når det gjelder sovestilling og plassering, kan jeg opplyse om at det du ser er en IKEA-hund. Som heter Pelikan.

Veldig likt hjemme, egentlig?  Yeah, right!
Hadde forresten tenkt til å ta et kjapt bilde av meg sjøl rett etter at jeg var ferdig med å vaske opp og rett før jeg dro på foreldremøte. Men jeg tok like så godt bare og lånte et bilde fra nettet. For det er jo så og si helt likt. Liten vits i å ta bilde når det er så lite som skiller.
Related Posts with Thumbnails