søndag 15. mars 2015

Ny sekk, trappeuhell. Og påske?

Hei Else-Beth!

Bønna har fått seg en ny sekk fra Louis Vuitton og vi vil gjerne informere om at den ikke tåler fukt og at den er verdt 10 000 kroner. Kunne du skrevet litt om dette på ukeplanen, slik at de andre vet at det er en verdifull sekk og at de oppfordres til å vise sekken respekt? Kunne dette vært et tema på et foreldremøte, kanskje? Det er greit at ikke alle foreldre ønsker å verdsette barna sine slik vi gjør, men det forbauser meg virkelig hvordan visse foreldre utstyrer barna. Moren til Kimm-Marius sendte med gymtøy i en plastpose fra Rema, og jeg vil påstå at det nærmer seg omsorgssvikt når foreldre lar barna gå i joggebukser fra Cubus, midt på lyse dagen!

Det er ønskelig at du tar med deg sekken inn på lærerværelset i storefri slik at den står trygt, og at du møter Bønna om morgenen og låser opp døra til klasserommet slik at han kan sette sekken inn. Kanskje det kunne vært en oppgave for barneveileder Ole-Harald - å komme hver morgen og hente sekken hjemme hos oss? Gi oss beskjed nå i kveld hvis det hadde vært mulig!

Jeg synes også at dere overdriver denne hendelsen med rullestolen som ble dyttet ned trappa. Når multihandicappede Morten plasserer seg rett ved trappa, ber han vel om bråk. Dere overdriver når dere sier at han ble dyttet - Bønna snublet og kom så vidt borti rullestolen. Hva med å skaffe seg en rullestol med litt bedre bremser, spør nå jeg. Tenk så traumatisk det var for Bønna å se Morten humpe raskere og raskere ned mot melkekjøleskapet. Enda godt at barneveileder Ole-Harald sto nederst i trappa og tok støyten. Jeg tenker med gru på hva som kunne ha skjedd hvis ikke Ole-Harald så tappert hadde kastet seg mot rullestolen for å ta den i mot. Hadde rullestolen truffet det åpne kjøleskapet, ville antageligvis utallige melkekartonger sprukket, og lukten av laktose ville lagt seg som et klamt teppe over hele skolen. For Bønna ville dette ha blitt uutholdelig, og han ville slitt med hodepine og magesmerter i ukesvis.

Ønsker deg en strålende uke, Else-Beth!

Mvh Pia

P.S: Når er det egentlig påske i år? Kan ikke se at vi har fått noe info fra skolen om dette.

lørdag 14. mars 2015

Halv pris på Reima-klær!

Jeg bare må. Denne typen innlegg er ofte sånn som mange tror er gjennomsponsa. Men man kan faktisk tipse om noe uten at man får noe igjen for det.

Jeg liker klær fra Reima. Ulempen er jo at de ofte er så himla dyre. Men hvis vi snakker halv pris? Inne i reimashop er det massevis av gode tilbud. Det er jo en butikk med et enormt utvalg, så du får være forberedt på å bla og lete en god stund. Men det er mye fint der. Bare til info.
Alt dette er til halv pris!

Bare sånn for å ha mitt på det reine: For et år siden skrev jeg et Reima-innlegg med sponsa klær. Dette innlegget er ikke sponsa. Jeg har ikke blitt bedt om å skrive dette. Jeg har ingen sånne adlinks der jeg tjener noe på at dere klikker dere inn. Jeg ville bare tipse.

fredag 13. mars 2015

Bil på hjernen

Det har åpna seg en stor bilverden for meg, en verden jeg ikke har vært så opptatt av tidligere.
Men nå skulle du ha hørt meg! : "Jøss, er Peugeot 107 så liten!", "Hmmm, den c3-en var jo veldig snasen, da", "Hva med Skoda?" og "KIA? Interessant!". Ja, jeg har faktisk begynt å legge merke til hva slags biler andre folk kjører, jeg leser biltester og jeg begynner nesten å melde meg på sånne prøvekjøringer. (Men klarer å holde meg unna, altså. Jeg er jo så lettlurt. Drar jeg først på prøvekjøring, ender jeg opp med panoramaglasstak, skinnkledd ratt, tåkelys og cruisekontroll. I tillegg til selve bilen og et lån på et par hundre tusen)

Mannen i huset sitter og googler kontrabass og bil, og ender opp i bloggen Pias verden, så det er det jo ikke så mye hjelp i. Uansett er jeg ikke på utkikk etter en bil som kan romme en kontrabass. Jeg vil romme meg sjøl, pluss noen unger i ny og ne. Jeg stiller ikke store krava.

Citroen C3 ligger fortsatt høyt oppe på ønskelista mi, selv om jeg er skeptisk til den store frontruta. Eller Zenith-frontruta, som vi også sier, som faktisk er en boble av lys og et mesterstykke av avansert teknologi. Hva skjer ved den uunngåelige steinsprutsprekken? Det kan vel ikke være bare bare å skifte ei Zenith-rute?

Honda Jazz ser jeg flere av dere anbefaler, og den er fortsatt på ønskelista mi. Ellers kan vel koreanske biler være bra? KIA, for eksempel, har sju års garanti. Det må da være et pluss? Jeg liker sånn reklame som lover mye for pengene.
Jeg ser at Citroen har en ny modell som heter Cactus, og sjekk det interøret, a!
Men jeg kan ikke kjøpe bil kun på grunn av snasent interiør.

Jeg vil ha en grei, solid bil som ikke gir meg trøbbel. Og som er trygg å kjøre om vinteren.

Ikke en stor bil. Vi har sjuseter som kan romme kontrabass og sånn (Og hvordan vi veldig spontant kjøpte den bilen, kan du lese mer om her)

Så har du biltips, just bring them on!

onsdag 11. mars 2015

Tips til bursdager

Jeg har arrangert en god del barnebursdager. Og jeg har hørt om enda flere. Mange foreldre gruer seg til å ha bursdager. Det er jo ganske ille. Bursdager skal jo være gøy! (Okei, bursdager blir ganske slitsomt for dem som arrangerer den. Men gjestene skal ha det gøy! Det samme gjelder bursdagsbarnet.)

Man må tåle litt i bursdagsselskaper. Barn er ulike, barn blir gira av å være sammen i bursdager, barn kan rope og hoie når de har det gøy.

Det du IKKE skal akseptere i barnebursdager, er for eksempel
  • spruting av brus eller saft
  • spytting av kaker utover bord, gulv eller medmennesker
  • neddraging av bukser og etterfølgende rumpevising
  • vill brøling
  • slag, spark eller ukvemsord
  • kasting av leker, porselen eller pølser
Jeg skjønner bursdager er en dag man som foreldre IKKE har lyst til å være kjip eller streng eller si nei. Men klarer du ikke å stoppe ungene når de begynner å ta av, blir det faktisk ikke en ålreit opplevelse for noen.

Mitt beste bursdagstips er å være i forkant. Følg med og grip inn når du ser at det begynner å ta av. Du trenger ikke å være sur eller sint, men si klart fra at sånn skal man ikke gjøre.

Et annet tips er å drøye serveringa! Har ungene fått kjørt i seg pølser, kaker, gele og is i løpet av det første kvarteret, sliter du.

Finn på noe før de setter seg til bords. Det kan være flasketuten, lete etter halve bilder (og den andre halvdelen ligger på spisebordet, og når du har funnet to halvdeler som passer sammen, har du også funnet plassen din ved bordet) eller lag bursdagspenger som du seinere må bruke for å "kjøpe" pølser.

Etter pølsespisinga (eller taco eller sushi eller pizza eller hva du nå serverer), går dere fra bordet og finner på noe. Musikkstopp, quiz eller oppgaver. En oppgave kan være at dere deler inn i lag som må innom diverse poster - en "kjenne på"-post der de skal gjenkjenne 5 ting som ligger skjult under et teppe eller inne i en pose, en "smake på"-post der de skal gjenkjenne 5 smaker som for eksempel mel, sukker, melis, salt og vaniljesukker. En "lytte"- post der de får høre 5 lyder du har tatt opp på mobilen eller ipaden din, som for eksempel trekke ned på do-lyd, åpne ei flaske brus-lyd, barne-TV-lyd.

Så er det ny matrunde med kaker. For å drøye kakeseansen (og få de mest utålmodige til å holde ut uten å klikke), kan du fortelle gåter eller be barna fortelle om noen rampestreker de har gjort i barnehagen eller på skolen.

Tradisjonen tro avsluttes de fleste bursdager med enda mere søtt. Man må ikke slenge til alle gjester en overdådig og eksklusiv godtepose. Med mindre barn har vi hatt fisking av smågodt - på klesklypa får de en liten fisk eller seigmann eller noe helt annet som en cherrox eller bleie. Og man må få fiske mange ganger.

Er barna litt større (og gjestene flere), har vi hatt rebusløp, skattejakt eller gjemsel. Til slutt drar man fram premien eller en eller annen finner skatten, som kan være en boks full av godter. Som alle får forsyne seg av.

Synes du barnebursdager er et mareritt, eller kommer du deg greit gjennom?

mandag 9. mars 2015

Ny bil?

Noen ganger må man bare innse at ting går mot en slutt.

En gang for lenge siden, rett etter milleniumsskiftet, hadde vi en sprek, spenstig og strålende bil. Bilen, som etter hvert bare ble min, har vi fortsatt. Den er ikke så sprek og spenstig lenger, og den stråler absolutt ikke. Nå har den bulker og riper og en god del løse deler som er festet med gaffateip. Skyvedørene på sidene tør vi ikke lenger å åpne, i frykt for at vi plutselig står der med ei diger bildør i armene. Se derfor for dere en liten femåring som helt naturlig klatrer inn i bagasjerommet, slenger seg lett og ledig over i baksetet og monterer seg fast i bilsetet, mens mor står og vokter på parkeringsplassen utafor barnehagen i frykt for å bli ferska.

Bilen er sånn som gutta nå stønner over hvis jeg sier at vi kjører den til fotballkamp eller trening. "MÅ vi ta den bilen?" himler de, og jeg kjører bilen bare på trass. De skal jaggu ikke være flaue over en bil! Seriøst! Selv kollegaer har kommet med små stikk, men jeg tror de skjønner at det ikke er noen vits. Jeg er oppriktig fornøyd med bilen.

Bilen, en Citroen Berlingo, er romslig - dere aner ikke hvor mange vogner og esker, kofferter og handleposer som har vært innom. Nå tar bilen lett en kontrabass og et par pauker- hvilke andre biler kan skryte av det, lissom?

Bilen har ikke opplevd så mange motorvarmere, beskyttende ulltepper eller skånsomme maskinvasker. Men den har vært trofast. Den har starta hver bidige morgen, uansett vær eller temperatur. Den har fått oss dit vi skulle. Den har ikke plutselig bestemt seg for å stoppe midt i ei rundkjøring eller i et sterkt trafikkert kryss. Greit, eksosanlegget har ramla av et par ganger. Jeg har bare kjørt videre, kommet meg hjem, og fått høre fra mannen "Herrgud, du må jo stoppe når du hører den skranglinga!" Men, nei, i en sånn situasjon ønsker jeg bare å komme meg vekk fra alle medtrafikanter og å komme meg hjem til en kjærlig mann som kan binde opp eksosanlegget med tau sånn at vi får kjørt bilen til verksted.

Mannen har de siste årene hintet om at nå er det nok ikke lenge før bilen må skiftes ut. Faren min har spurt minst et par ganger årlig de siste ti åra "Skal dokker ikkje snart bytt ut den bilen?"
På avstand ser da bilen riktig så flott ålreit ut!

Nå har den vært på EU-kontroll, og lista over hva som bør gjøres med bilen, ble lang. Veldig lang. Da må man begynne å forberede seg på å ta farvel.

Og nå venter dere nok at jeg skal avslutte sånn tåredryppende "JEG NEKTER Å SI FARVEL!" mens jeg viser et bilde der jeg har lenka meg fast på panseret (hvis det er mulig?)

Nei da, jeg har allerede begynt å se på nye biler.

Jeg liker små og søte biler. Kanskje litt sånne runde. Når jeg sier det til mannen, ser han oppgitt på meg og sier "Seriøst? Er DET kriteriene dine?"
Eh, ja? Jeg skjønner ikke noe av 1,4 og hestekrefter og diesel og sånn. Altså, jeg skjønner det litt, men spiller sånt noen rolle, lissom?

Her har jeg funnet noen favoritter. Som du ser, titter jeg mest i et litt lavere prissjikt, om du skjønner.
Honda Jazz liker jeg aller mest på grunn av det kule navnet! Og så finnes den i oransje! 
Citroen er jo en bil nesten alle hater, men jeg har alltid vært fornøyd med Citroen, jeg. Citroen C3 er liten og søt. 
Hyundai i20 ser jeg også dukker opp når jeg søker på biler billigere enn 100 000 på finn. 
Ikke minst dukker det opp en snasen liten sak som heter Toyota Aygo. Den skal visst appellere til ungdommen, så da føler jeg at jeg er midt i målgruppa. Mannen mener at den bilen er den som hjemmehjelpen kjører rundt i. Vi kan da ikke snakke om samme bil?

Har du noen erfaring med de bilene jeg har plukka ut? Eller har du et annet biltips til meg? En bil som starter til tross for at den må stå ute i kulda er et stort pluss. Gjerne med et stabilt eksosanlegg. Varme i setene hadde jo vært flott! Og radio!

tirsdag 3. mars 2015

Hva er det viktigste i barnehagen?

Når foreldre skal nevne det som er det aller viktigste ved valg av barnehage, oppgir de forskjellige kriterier. Noen er opptatt av barnehagens beliggenhet, mens andre er opptatt av opplegget barnehagen kan tilby. Kanskje er det viktig at barnehagebygget er nytt? Eller er åpningstidene viktig for deg?

Jeg har alltid vært litt skeptisk når ungene mine har begynt i barnehage. Hver gang. Skeptisk til alle barnehager. Store barnehager, små barnehager. Nye eller gamle. Og de ansatte. Er de virkelig skikket til å ta seg av barn? Og så går det bra, hver gang. Fordi jeg ser at de ansatte tar seg av barnet mitt. De viser at de bryr seg.

Regjeringa har som mål å sikre høy kvalitet i alle barnehager. Jepp, fancy og flott det. Jeg vil at barnet mitt skal bli sett. Og ivaretatt.

Hvis jeg må nevne det aller viktigste kriteriet, velger jeg folka. Det betyr ikke at jeg synes det er stas med et gammelt bygg fullt av muggsopp eller avføringssprut. Drømmen er ikke en asfaltert uteplass med kun ei huske og en tokvadratmeters kattepissluktende sandkasse. Og det er jo ikke optimalt hvis barnehagebarna sitter inne på det samme, trekkfulle rommet dag ut og dag inn mens en barnehageassistent brummer Bæ bæ lille lam og klapper i hendene.

Men jeg må si at jeg driter i om barnehagen har egen yogainstruktør eller om de tilbyr pantomime og fluebinding for de aller minste. Jeg bryr meg ikke om det er dårlig med pattegriser og kongekrabber på lunsjbordet. Og de ansatte trenger ikke å føle at de bør tilby meg fotmassasje når jeg henter barnet mitt.

Jeg er kritisk til fri flyt, gigabarnehager og kaos. Jeg er kritisk til kutt og underbemanning.
En Fafo-rapport viser at barnehagebarn stadig får mindre voksenkontakt. Akkurat det samme som skjer i skolen. De voksne bruker mer og mer tid på rapportskriving, møter, planlegging og praktisk arbeid. Det blir mindre tid igjen sammen med barna.

For meg er det viktigste at de ansatte viser engasjement og oppriktighet, omsorg og kunnskap. At barnet mitt blir sett.

Er du fornøyd med barnehagen til dine barn?

mandag 2. mars 2015

På Segway i Barcelona!

Jeg skjønte vel fort at arkitektur, katedraler og fontener ikke helt var guttas hovedinteresser. Jeg er heller ikke så hypp på katedraler og fontener. Arkitektur er greit nok. Men jeg måtte finne noe som ville fenge.

Jeg bruker ofte Tripadvisor når vi skal ut og reise. Jeg vet at man må ta alt man finner på nettet med ei klype salt, men noen omtaler er mer troverdige enn andre. På Tripadvisor kan du lese andres omtaler om blant annet hoteller, restauranter og severdigheter. Du finner også tips om hvilke aktiviteter som kan være ålreit på det stedet du besøker.

Segway måtte være tingen! Valget mitt falt på Barcelona Segway Glides, drevet av en engasjert kar som heter Edgar.

Gutta akka og stønna over
a) at vi skulle avgårde MED guide!
b) at vi skulle på sightseeing i TRE TIMER!
c) at JEG, selveste MAMMA, skulle være med!

Guide og tre timer synes jeg hørtes fornuftig ut, men de hadde kanskje rett med dette med MEG pluss Segway? En uheldig kombinasjon? "Mamma, kan du egentlig holde balansen?"," Mamma, du kommer til å velte hele tida!" og "Mamma, vi orker ikke å bære deg når du brekker begge armene og blør fra et stort kutt i panna!" fikk jeg høre på vei til segwaymøtestedet. Men jeg lot meg ikke psyke ned - alle husker vel bananbåtkvinnen? Segway måtte da være peanøtter i forhold til bananbåt?

Segway VAR enkelt! Kjempelett! Det var bare å stå, lissom. Lene seg litt forover eller bakover. Ikke noe balansering eller vingling i det hele tatt.

Jeg synes jeg takla det veldig fint, og fikk lyst til å råkjøre forbi mitt avkom mens jeg viste finger`n og brølte "EAT THIS, you SOBs!!Men det ville jo ikke vært særlig pent av meg. Dessuten var det ikke lett å råkjøre med Segway.

De tre timene fløy. Vi fikk se mye av Barcelona som vi garantert ikke hadde sett hadde vi tuslet rundt på egen hånd. Edgar fortalte og forklarte, og gutta virket faktisk interesserte.

I følge gutta ble jeg forelska i Edgar, siden vi snakka sammen OG at jeg smilte til ham. Dette betyr vel bare at gutta mine sjelden ser at jeg både snakker OG smiler.

Uansett, Segway i Barcelona kan absolutt anbefales.

Har du prøvd deg på Segway?




Related Posts with Thumbnails