mandag 2. juli 2018

Supersingelsommer!

Åssen er egentlig sommeren for en middelaldrende singel kvinne?
Oh, baby! Her skal du høre!
Jeg har fulle dager, rett og slett, med masse meningsfulle aktiviteter.

Jeg baker bagels og sylter bær hver morgen, mens jeg ler og slenger hodet kokett bakover og tar massevis av selfies.

Jeg løper mil etter mil oppover bratte bakker, gjerne med sånne traktordekk i tau bak meg. Det synes jeg bare er stas!

Hjemme springer jeg lett og ledig med nypedikyrte føtter over den velstelte, frodiggrønne plenen min. «Der har vi nabolagets pryd!» tenker nok naboene, både om meg og plenen. Jeg luker, planter stauder og ruller meg rundt i krydderhagen.

Morsrollen har jeg aldri taklet bedre. Tenåringsguttene tar seg mer enn gjerne en pause fra Fortnite mens de roper «Mor! Du flotte kvinne! Takk for alt du gjør for oss! Vi unner deg alt godt!» og så rydder de kjapt ut av oppvaskmaskinen og plukker opp håndklær fra badegulvet.

Og beilerne? De står i kø! Frode fra Fredrikstad, Morten fra Måløy, Hassan fra Homs, ja, det er bare å velge og vrake! Det plinges i sjekkeapper, blomsterhavet utenfor inngangsdøra blir større og større, og kjærlighetserklæringer renner inn. Her snakker vi sjekking og hooking på høyt nivå!

Om kvelden står jeg foran speilet og beundrer meg selv, tar bilder av thigh gap og byste, og deler på snap og insta.



Nei da. Ikke helt sannheten, det der. Men jeg har fått manikyr av et par åtteåringer, jeg har vaska klær,  og det er fotball-VM.  Og det er sommer og sol og fri. Det er slettes ikke verst.

Ha en strålende dag, med eller uten negler!

fredag 22. juni 2018

Ferdig med videregående!

I disse dager popper det opp den ene staselige ungdommen etter den andre på sosiale medier. Vi foreldre har visst et veldig behov for å vise fram de flotte ungdommene våre. Men jeg skjønner det jo, det er en enorm stolthet man føler når man har en som har fullført videregående skole, og man får lyst til å rope det ut. Og takket være sosiale medier kan man faktisk rope det ut, uten å bli sett rart på.

Det er rørende å se disse barna man har fulgt i mange år. Finnes det noe vakrere enn 18-19-åringer? De er så flotte alle sammen. Jeg tror ikke at alle av dem veit det sjøl. De tenker at de er for høye eller for lave, for små eller for store, for rare eller ikke bra nok. Men de er flotte. Virkelig.

Sjøl har jeg en flott nittenåring som har spilt seg gjennom en håndfull avslutninger denne uka. Jeg er stolt av alt han har prestert og at han har kommet inn på et studie han har drømt om. Men mest av alt er jeg stolt av at han er akkurat den han er.
Bilde lånt av 3600.no

Gratulerer til alle dere som har en som er ferdig med videregående og skal videre ut i verden! Det er litt rart, ikke sant?

mandag 11. juni 2018

Patetisk mor.

Noen ganger kan det være litt lytt her i heimen, og noen av tenåringene kan ha behov for privacy, som vi sier på godt norsk.

Vel, det skal ikke stå på mora!

Jeg rigger meg til med ipad og store øreklokker, og viser tydelig at jeg trekker meg inn i min egen verden. Jeg skal ikke forstyrre eller være til bry! Jeg sitter rolig med mitt, og enser selvfølgelig ikke hva som skjer rundt meg. Føl dere som hjemme, bare lat som om jeg ikke er til stede, tenker jeg, og skrur opp lyden.

Tenåringen passerer meg med gjestene sine og sender meg oppgitte blikk. Jeg nikker og smiler mildt tilbake. Skrur opp lyden ytterligere, herregud, jeg begynner å bli gammel, jeg har da volumet på maks, men synes det går helt greit. Ingen sprengte trommehinner på denne kvinnen!

Så kommer tenåringen, tar av meg øreklokkene, og skrur ned lyden på ipaden min. «Mamma. Skjerp deg. Du har ikke kobla til øreklokkene»

Ja ja. Jeg skal ha for forsøket.

onsdag 6. juni 2018

Bridgewalking!

*Fortsatt den sponsa turen, i regi av Visit Lillebælt*

Vi skjønte ikke helt hva bridgewalking var, bortsett fra at vi antok at vi skulle gå på ei bru. Stor var gleden da vi ble hjertelig mottatt av hele tre kjekke menn, som skulle være til vår disposisjon. Vi fikk utdelt de flotteste outfits, en slags fengselsaktig onepiece med reimer og belter. Og hjelm.

Så begynte vi å klatre. Oppover selveste Gamle Lillebæltsbro, som binder Fyn og Jylland sammen.

Som de første norske kvinner (ifølge guiden Jesper. Eller var det Jonatan?) skulle vi få bli med under brua for å se hvordan den var konstruert. Og når jeg sier under brua, var det under brua. 30 meter under havoverflaten.

Dansk er jo ikke akkurat verdens enkleste språk å forstå. For eksempel synes jeg at MEST og MINST høres helt likt ut. Og tenk deg at du har klaustrofobi og akkurat er på vei inn i en minimal, trang og bråkete heis som skal føre deg ned i noen celler under brua og under havet. Så sier den joviale Jesper (eller het han Allan?) kjekt: «Nu er I på det MINST trygge stedet i Danmark!». Da fikk vi nesten en synkront panikkanfall, men guiden reddet seg inn ved å gjenta MEST litt mer tydelig.

Vi kom oss trygt ned, fikk foredrag om stålkonstruksjoner og brubygging, og akkurat der må vi innrømme at vi falt litt ut, sånn mentalt. Men vi fikk med oss noe med 2,5 ganger Eiffeltårnet og en som het Thorsen, og så var det opp igjen. 

Og vel der oppe, starta den ekte bridgewalkinga, som faktisk er en stor turistattraksjon der ved Lillebælt. Du må være over 1.40 høy og så må du kunne gå. Ellers passer dette for de fleste, vil jeg tru? Vi hadde en fin tur med fantastisk utsikt, og vi fikk vite litt både om Lillebælt, Fredricia, Carlsberg og andre danske greier. 

Det er ikke mange steder i verden du kan være på Bridgewalking. I tillegg til Lillebælt, kan du gjøre det i Australia og på New Zeeland. Så det er jo enklest å komme seg til Danmark.

Etter vår VIP-guiding, følte vi det litt vanskelig å gi slipp på våre tre nye danske venner. Men vi måtte bare ta farvel.
Helmet is the new black, som de sier på Lillebælt.
Og så syklet vi glade videre.





tirsdag 5. juni 2018

Visit Lillebælt

*Dette innlegget handler om en sponset tur, som man sier på bloggerspråket*

For ei helg! Lillebælt leverte, for å si det sånn!

Jeg får begynne med starten: Jeg fikk en mail fra en fyr, la oss kalle ham Jonas, som inviterte meg med på en unik opplevelse: LillebæltUnplugged. 
«Med denne LillebæltUnplugged-opplevelsen, kommer dere med ned på havets bunn og helt opp på toppen av Den gamle Lillebæltsbros brokonstruksjon, hele 60 meter over Lillebælt. Turen under vann er en unik opplevelse, som offentligheten normalt ikke har adgang til. En liten heis tar dere med ned til bunnen av én av de fire senkekassene som Den gamle Lillebæltsbro hviler på. Dere kommer helt ned i cellene – ca. 30 meter under havets overflate. Etterpå tar dere på Bridgewalking 60 meter over havets overflate. På toppen av Den gamle Lillebæltsbro kiler det i magen når toget kjører over broen og her kan dere nyte den fantastiske utsikten over Lillebælt. Turen avrundes med god mat og dansk kunsthåndverk.
En enestående opplevelse som du vil lenge vil leve høyt på ...»

Skrev Jonas. Og akkurat som deg, skummet jeg bare gjennom. Men jeg fikk med meg at det hadde noe med reise til Danmark og gratis mat å gjøre, og svarte: Yes! Bring it onSå fryktelig mange enestående opplevelser har jeg ikke i hverdagen, så dette blir topp, tenkte jeg. Nå var det dessverre ikke Jonas som ville ha meg med sånn privat. Dette var et opplegg i regi av Visit Lillebælt – Middelfart, Fredericia og Colorline. Så jeg tok med med søstera mi. Og vi hadde det kjempegøy.
Vi dro av gårde med hurtigbåten Color Line fra Larvik til Hirtshals, og så var det hurtigbilen min nedover Danmark, og ca tre timer etter at vi først kjørte våre slitne dekk inn på dansk jord, var vi fremme i Middelfart.

Det er egentlig litt artig det der, å reise av gårde til noe du egentlig ikke har noe forhold til, noe du ikke helt skjønner hva er. Du kan risikere å bli skuffa. Eller du blir positivt overraska. 

Søstrene sisters likte å leke ekte vloggere på turen, og vi har kost oss med posing og snapchatfiltere. Noen av dere fikk kanskje med dere det?


Vi har sykla, vi har hoppa i solnedgang, vi har spist utsøkt mat, vi har ledd. Vi har vært høyt oppe på ei bru med tre kjekke menn (eget innlegg kommer) og vi har vært på keramikkmuseum. Vi reiser gjerne tilbake!

Vi kjører rett og slett bildeshow.

Vi bodde på FænøSund Ferie, som var et digert anlegg med flott beliggenhet rett ved sjøen. 
Vi følte oss som dronninger da vi fikk en lekker treretters middag der om kvelden. 
Jeg vil gjerne få tone ned det sykkelgreiene. Ja, vi sykla. Og ja, vi sykla sikkert mer enn en kilometer. Men vi sykla ikke langt. Ikke mye. Ikke fort. Men området er jo virkelig tilrettelagt for syklister, så selv kløner som oss kan klare seg. Rolige, fine sykkelstier. Ganske så flatt.

Lunsj på Kitzchen ble satt stor pris på.

I tillegg til å være elendige syklister, er vi også elendige kartlesere. Men vi kom oss stolte fram i tide til det som ble lørdagens store høydepunkt, nemlig Bridgewalking. 

Vi var i tillegg innom idylliske Clay Keramikmuseum

Der vi fikk en flott omvisning av hyggelige Henny, vi ble fristet av alt du kunne kjøpe i butikken, og vi fant fred i rolige omgivelser.




 Om kvelden var det på tide med nok et treretters gourmetmåltid, denne gangen på idylliske Restaurant Fænøsund.

Har du besøkt dette området?


torsdag 31. mai 2018

Sykkelkvinnen!

Jeg skal til Lillebælt! I Danmark! Roper jeg ekstatisk ut.
-Hvor i helvete er Lillebælt?! roper du tilbake, mer irritert.

Det aner jeg faktisk ikke. Men det er vel neri der, som vi sier. I Danmark et sted. Danmark er da ikke så stort?

Sammen med søstra mi reiser jeg ei helg til Danmark. Vi får hotell og restaurantbesøk, i tillegg til reisa med Color Line, alt arrangert og sponset av Visit Lillebælt.

Vi skal på noe som danskene kaller Bridgewalking, og det vil jeg tro er å gå på ei bru. Vi skal også senkes ned 30 meter under havets overflate for å se hvordan denne brua ble konstruert. Akkurat det der med havsenking, som jeg antar skjer inne i en mørk, liten boks, er noe jeg ikke har fortalt min klaustrofobiske søster. Men hun får vær så god stille opp!


Vi skal innom flere aktiviteter når vi er i (på?) Lillebælt, og vi får låne sykler slik at vi kommer oss rundt.

Og her kommer vi til kjernen av dette blogginnlegget: Da jeg fortalte om min vidunderlige reise til Lillebælt, ble jeg hele tiden avbrutt. Av akkurat det samme spørsmålet.

«Til helga skal jeg til Danmark! Se hva jeg skal!» sier jeg entusiastisk og viser noen bilder.
- Eh, kan du egentlig sykle? sier en sønn skeptisk.
"Eh, ja!? Men se, jeg skal opp på den brua og så får jeg gratis mat og..."
- Mamma, seriøst?  Når sykla du sist? Har du sykla etter at jeg ble født? Vær ærlig!

Og jeg føler at min Lillebælt-entusiasme ikke blir delt.

Så ringer faren min. «Æ hører at du ska tel Danmark med søstra di? Og så skal dokker sykle? Men kan du det?» ler han lissom på telefonen.
- Eh, ja! Men vi skal jo ikke sykle så mye, da, sier jeg og prøver å snakke om noe annet.

Men nå begynner jeg å tvile. Kan jeg sykle? Vil Lillebælt-programmet ta knekken på meg? I programmet står det at vi skal sykle i ca 15 minutter fra den brua til hotellet, men tenk om vi bruker en time? Går vi glipp av mye av programmet fordi jeg sykler for sakte?

Har Visit Lillebælt egentlig vært grundige med researchen sin? Ser de for seg at jeg lett og ledig vil sykle rundt på en ukjent del av Danmark, løpe opp på ei bru, og deretter sykle glad videre til neste aktivitet? Med en skrikende, klaustrofobisk søster på sykkelen ved siden av?

Tiden vil vise.

onsdag 30. mai 2018

Nå kan du gjette. Del 2

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde fått en spennende henvendelse, og ba dere gjette hva det gjaldt.

Svaret er.....
.
.
.
.
.
3! Noe reisegreier!

Nå må dere gjette videre! Hva slags reise er det snakk om? Igjen, ti alternativer, kun et alternativ er riktig.

1. Sammen med Forut reiser jeg til et barnehjem i Botswana!

2. Jeg skal teste ut tre store fornøyelsesparker her i Norge! Sommarland i Bø, Tusenfryd og Dyreparken! Here we come!

3. Jeg skal til fjells! Ei hel uke på luksushytte i fjellheimen!

4. Legoland! I fire hele dager! Vi skal bo på Legoland Hotell som ligger rett ved siden av parken. Digg når man blir sliten, da er det bare å stikke inn på det luksuriøse rommet, slappe av litt, og så kaste seg utfor i tømmerrenna eller ta berg-og-dalbanen Polar Xplorer, som faktisk feirer fem års jubileum i år.

5. Ving inviterer meg med til Karpathos! Sommerferien er i boks!

6. Jeg skal på Download festival i Derby! Få møte min favoritt Ozzy Osborne, bo på flott hotell, gå på spa. Wonderful!

7. Jeg skal teste ut Gruvespa på Grand hotell på Kongsberg, både før og under jazzfestivalen. Jeg og barna får fri inngang i to hele uker.

8. Jeg drar til Lillebælt i Danmark! Der skal det bli bridgewalking og clay museum, som det heter på godt dansk. Og så skal jeg sykle gjennom en park.

9. I samarbeid med Lofoten rorbuer drar jeg og ei venninne til Svolvær! Vi skal bo i ei flott rorbu, vi skal på ørnesafari og forhåpentligvis fisker vi en ekte lofottorsk!

10. NSB inviterer oss med på det som må være deres flotteste rute, nemlig Bergensbanen. Det blir flere stopp underveis, blant annet på Flåm og Voss.

Ka du trur? Et av punktene her er faktisk sant, resten er bare oppspinn fra min side.

Related Posts with Thumbnails