tirsdag 14. juni 2016

Årets musthaves for oss over førti!

Som så mange damer midt i førtiåra, finner jo også jeg stor inspirasjon hos Norges mest populære bloggere. Særlig når det gjelder fashion og outfits og sånn. "Å, gud, den MÅ jeg bare ha, ass!" roper jeg titt og ofte. "Fy flate, helt SYYYKE extensions, ass!" roper jeg også.

Inne hos selveste fotballfrue fant jeg et flott innlegg om årets fineste badetøy. Og der var det jo masse snasent som jeg tror ville sitte som støpt på meg. Må jeg plukke ut en favoritt, blir det nok denne hekla badedrakta. Jeg ville uten tvil blitt strandens dronning med noe slik. Jeg er litt usikker på hvor brystene mine ville ha havnet i denne drakta, og så er jeg bittelitt skeptisk til den snøringa nede ved hoftene. Vil den synes lissom, eller vil hyssingen bare forsvinne inn i et av mine mange hudlag?

Denne badedrakta kunne jeg jo eventuelt hatt på meg på neste joggetur? Finnes den i cerise eller lime, mon tro?

Og så ville jeg hatt denne iskremen kjørt langt inn i kjeften. Men det var visst en flytemadrass.

Inspirasjonen er hentet fra frua, mens bildene er fra Nelly. Og jeg har det faktisk ikke sånn at du klikker deg inn og så tjener jeg på det. Så bare ta det med ro. Og før du går i harnisk over at jeg sjikanerer fotballfrua, så får du lese innlegget en gang til og tenke på hvem som kommer verst ut her.

Ha en heit kveld, med eller uten badedrakt!

mandag 6. juni 2016

Mamma til store barn

"Huff, jeg gruer meg til ungene mine blir større! Sånn som livet med store barn beskrives, må det jo være slitsomt, deprimerende og frustrerende!"

Ikke gru deg! Det er flott med store barn! Plutselig blir de normale mennesker. Du slipper å bysse rundt med en hostende smårolling om natta, du slipper å begynne dagen i femtida og du slipper å engste deg for at de skal rulle ned trappa.

De kler på seg sjøl, de smører seg mat sjøl, og de kan stikke ned i butikken og kjøpe melk og brød. Innen emnet personlig hygiene tar de alt ansvar. Du trenger ikke engang å komme med påminnelser som "Har du tørka deg godt nok?"

De kommer seg på skolen på egen hånd, de sitter med lekser og de sørger for å stille i tide på treninger og øvelser.

Når jeg ser foreldre som triller rundt med et illskrikende barn i butikker eller som går og bysser en liten baby, kjenner jeg faktisk intet hig eller lengten. Det er helt greit at den perioden er forbi.

Jeg kjenner meg mer og mer igjen i ungene mine. Det er morsomt å diskutere med dem, det er morsomt å høre på dem og jeg ser mer og mer så fine og flotte de er. Flotte egenskaper trår fram, og jeg er stolt som en hane (eller høne?) når en sønn stiller tidlig på skolen for å hjelpe til med å sette fram stoler før en forestilling, når jeg overhører en sønn som prøver å backe opp en kompis eller når jeg er på elevkveld og ser de andre elevene i klassen tyr til sønnen min for å få hjelp eller støtte.

Jadda, til tider provoserer de meg enormt. Ofte ser rommene deres ut som bostedet til en mentalt syk person. Noen ganger virker det som om de driter i alt jeg sier og mener, og innimellom har jeg bare lyst til å brøle "Nå får dere faenimeg skjerpe dere!" Ofte føler jeg meg som en utilstrekkelig tenåringsmamma som gjør det meste feil.

Men mest av alt er det bra å ha store barn.

torsdag 12. mai 2016

Konfirmasjon nummer to!

Jeg føler meg som en dreven kvinne som nå har gjennomført hele to konfirmasjoner.
Jeg fant heldigvis gode konfirmasjonstips i min egen blogg. Popcorn og quiz ble en høydare, også denne gangen.
 
Nytt av året var da nydelige og fargerike velkomstdrinker, raust utdelt av vår vesle vertinne, aka lillesøster på seks år. Hun slo også til med egendesignede lodd, og premier hadde hun friskt plukket med seg hjemme.
Sånn derre blondetylltull på midten av bordet skulle jeg i hvert fall ikke ha. Men jeg, svake menneske, klarer ikke å motstå når kvinne i interiørbutikk med betydelig konfirmasjonserfaring sier at slikt blir nydelig på et bord. Ok, sier jeg, og drar kortet.
Ikke skulle jeg ha roser heller. Men det var nå det de hadde på salg på Plantasjen.
 
Jeg elsker jo sitater. Konfirmanten fikk dette trykket med kloke ord fra Hobbiten. (Altså, det er ei bok. Ikke en butikk)
 
Konfirmanten med fettere utgjorde det man skulle tro ville være et dream team under quizen. Men selv om alle spørsmål dreide seg om nettopp konfirmanten, klarte de ikke å dra i havn seieren. Det er kanskje naturlig at tanter og onkler husker bedre hvilken ukedag konfirmanten ble født på, hva han veide da han ble født og hva han alltid måtte ha i hånda da han skulle sove?
Det er bra med barn som er godt skårne for tungebåndet og ikke kvier seg for å trå til med noen visdomsord.
Konfirmanten var strålende fornøyd med dagen, mora kom seg gjennom dagen med feber og uten stemme, og så tror jeg at gjester ikke er så forferdelig interesserte i å se et firesifra antall bilder av hovedpersonen. Bare som et lite tips til de av dere som fortsatt småsvette saumfarer PC-er og harddisker etter barnebilder. Dere har sikkert nok! Det blir en bra dag!  Det er seriøst ikke de pynta barneskoa eller serviettbrettinga folk kommer til å ha i fokus. Og det er vel bra? Det er vel en smånervøs og stolt niendeklassing vi skal vie oppmerksomhet?
Konfirmanten, lillesøster og kusine


 Har du konfirmasjon på gang? Hvis ja, lykke til!

torsdag 28. april 2016

Parfymefri hverdag? Test deg selv!

//Sponset innlegg. Det betyr ikke at jeg får noen penger. Men jeg får noen produkter fra Neutral. Og som firebarnsmor så trenger jeg vaskemidler. Så jeg tar i mot//

"Ja, ja, ho skriver vel ikke mange innlegga før ho kommer med et eller annet sånt sponsa innlegg, vil jeg tru!" tenkte nok en eller annen litt bitter bloggleser.

Du har så rett, du bitre kvinne! Her kommer det! Et rett og slett nydelig innlegg som skal handle om...hold deg fast...TADAA! Vaskemidler! Så du trenger ikke å bli oppgitt, for dette er ingen pushing av hair extensions eller høyhæla pumps, og dette innlegget inneholder ingen skjulte budskap eller manipulerte løgner.

Over til saken: Norges astma- og allergiforbund og Neutral setter fokus på all den skjulte parfymen vi utsetter oss selv for i hverdagen. Går du inn på parfymefrihverdag.no, kan du ta en snasen liten test hvis du vil, for å sjekke ut hvor mye parfyme du egentlig bruker i det daglige.

"Daaa!" roper mann, 48. "Jeg bruker ikke parfyme!" Nei vel? Parfyme skjuler seg i såpe og oppvaskmidler og deodoranter også. Blant annet. Så stikk inn og ta den testen, du. I stedet for å ta de vanlige "Hvilke av regnbuens farger er du og dine venner?" , "Hvem er din åndsfrende blant vennene dine?" eller "Hva er din mentale alder?".

Og du, hvis du tar testen, hvor mange prosent fikk du?

onsdag 27. april 2016

Skrap. Og møkkaland?

Mens jeg sto ute og skrapet bilruta en morgen seint i april, jeg gjentar, seint i april! snart mai! snart sommer! så for tankene mine til hvor grusomt vi har det her i landet. Her står jeg altså opp, gjør meg klar til å dra på jobb, på en dag som så absolutt burde være snøfri, og så blir jeg stående i mange minutter for å skrape bilen!

Jeg kjente på følelser som hat, aggresjon og sterk avsky. Dritt-Norge! hadde jeg lyst til å rope ut. Møkkaland! Men så begynte jeg å tenke på han derre Trump og sånne flyktninger som flyter i land og jordskjelv og bombinger, og da fant jeg ut at jeg kanskje kunne holde kjeft.

Men forvent ikke at jeg roper hurra hvis det snør på 17.mai.

Ha en gledens dag med eller uten frost!

mandag 25. april 2016

Rar rytme. Og takk

Noen ganger prøver vi jo å følge opp ungene med lekser. I hvert fall hun som går i første.

"Det står på ukeplanen at du skal øve på å lese leseleksa med rytme!" sier far, og demonstrerer med høy og tydelig røst.

"Å, ja, du mener med sånn sur og rar stemme?" repliserer seksåringen.

Jepp. Dere veit. Fra unger og fulle folk.

Ha en rytmisk kveld, med eller uten stemme!

Og så må jeg få takke for gledelig respons på mitt lille come-back. At folk uoppfordra liker og deler innlegg tar jeg som en stor kompliment. Så takk. Hadde jeg hatt en såkalt rosablogg, hadde jeg også fulgt opp med "Jeg er så glad i dere!", "Dere betyr så mye for meg, kjære lesere!" eller "Vil dere at jeg skal dele en oppskrift på hjemmelaget musli?". Men et sted får grensa gå.

søndag 24. april 2016

Løpeglede! Eller galskap?

Det kryr av dem på sosiale medier. "Hææærlig med en frisk løpetur nå! Hjertehjertehjerte!" eller "Ny pers! Brukte kun fjorten minutter på Molde rundt!". Og folk går bananas og kommenterer "Du er bare SYYYKT flink, altså, søteste du!" og "WOW! Spreka! Glad i deg!" og jeg får lyst til å klubbe noen i hodet med en kraftig kloss.

Jeg er jo innerst inne litt misunnelig. Tenk å få lyst til å løpe! Tenk å finne glede i å pese seg gjennom kilometer etter kilometer! Tenk at noen orker å løpe i flere timer og deretter antageligvis bake et speltbrød eller male porselen! Jeg fatter det ikke.

Jeg har prøvd å tilkalle en slik lyst, men den er godt gjemt. Og det er så mange hindre i veien. Jeg må ha riktig outfit, jeg må klare å laste ned Spotify på mobilen og jeg må få lånt meg øretelefoner.

Men så, en dag: Alt klaffet. Jeg hadde outfit. Jeg hadde spilleliste klar. Og jeg kjente higet etter å løpe. Og jeg bare GO GO GO! Og jeg gikk, og jeg løp (i hvert fall noen skritt) og jeg pustet og jeg peste og jeg hørte på musikk og jeg begynte å sjangle og jeg fikk hold. Da hadde jeg lyst til å snu. Men jeg hadde faktisk ikke kommet lenger enn til starten av turløypa. Jeg sto stille i ti minutter for å hente meg inn igjen, jeg klarte å puste normalt, og så sjanglet jeg videre. Helt opp til en topp! Var jeg stolt? Jada! Var jeg sliten? Jada! Var det en nydelig opplevelse? Neida! Men jeg hadde nå vært i aktivitet.
Da jeg kom dit løypa starta, var jeg allerede utmatta.

Ned fra toppen gikk det ikke så verst. Jeg hadde hele løypa for meg sjøl, og kunne stønne så mye jeg orket. Helt til en kvinne prikket meg på skuldra og lurte på om det gikk bra med meg. Jeg rev av meg øretelefonene og tenkte hvor i helvete kom hun fra, men så så jeg at hun hadde sånn ekte løpeoutfit og skjønte at hun sikkert var sånn gal som løp av glede og da sa jeg bare "Ja da, jeg bare gikk og nynnet litt til musikken" og hun bare "Eh, ok" og så løp hun videre. Syke, syke kvinne, tenkte jeg, og så skrudde jeg opp lyden på musikken og hoppet lett og glad på skolevei. Eller jeg gikk sånn sjanglende nedover en sti, da. Men det høres lissom så koselig ut med den skoleveien.

Og du? Tar deg ofte en maraton etter arbeidstid lissom? Fryder deg gjennom en time i hardt tempo på mølla? Svømmer gjennom fossefall mens du deretter parterer en hel hval?

Ja ja. Det er godt vi er forskjellige.
Related Posts with Thumbnails