Til og for FORUT

Da ivrige Ingvar fra Forut tok kontakt med meg og inviterte meg med til India, var det viktig for begge parter at dette ikke skulle være et kjøpt og betalt oppdrag. Jeg sto helt fritt til å skrive og si hva jeg ville. Ja, jeg måtte faktisk ikke skrive noe i det hele tatt. Det var opp til meg.

Men han godeste Ingvar visste nok hva han gjorde. Selvfølgelig ble jeg begeistra. Det jeg har sett av organisasjonen Forut, har imponert meg. (Bortsett fra nettsida da. Den er ikke kjempefancy. Men hva kan man forvente av en gjeng fra Gjøvik, lissom?)

Hyperingvar helt til venstre, så følger to meget driftige og dyktige damer, og resten er en gjeng jenter som gikk på datakurs.

 

Forut virker som en solid, nøktern og stødig organisasjon. Seriøse. Engasjerte. De er ikke så flinke til å fremheve seg sjøl. Det burde de kanskje. For de legger ned masse arbeid som fortjener å bli sett.

I India møtte vi sympatiske, gode voksne. Engasjerte, stolte og bevisste. Trygge og solide. Det var veldig godt å se.
Prosjektene som drives, går på å hjelpe de aller svakeste. Ikke sånn "Her har du en tier til lunsj." Mer sånn "Du er verdt noe som menneske, vi skal støtte deg slik at du etter hvert kan stå på egne bein, få deg en utdanning, få deg en jobb, komme deg ut av elendigheten".

Jeg blir faktisk rørt når jeg tenker på dagene i India. Det var fine, intense, gode, vonde dager. Som absolutt ga meg tro på en bedre fremtid for veldig mange.

Av en eller annen grunn ble vi damene veldig begeistra for denne gode mannen...

 

Akkurat som Forut, er heller ikke jeg så god til å skrike og tigge om oppmerksomhet. Men på Foruts vegne vil jeg veldig gjerne få tipse om at man kan bli Forut-fadder, der pengene går til Foruts prosjekter. Og så vil jeg tipse dere som jobber i barnehage og på skoler om noe som heter Barneaksjonen og Skoleløpet, som er flotte opplegg der barna lærer mye om barn i andre land, samtidig som de er med på å hjelpe dem som trenger det mest.

P.S: Ingvar - hvis dere skulle trenge en livlig blogger i førtiåra til nok en studietur, for eksempel til Malawi eller Nepal, så veit du åssen du får tak i meg;)

Aktivitetsskifter

Har løpesykkelen vært en suksess, lurer noen på? Tjaaa....Jeg kan vel ikke akkurat si at hun suser uredd bortover i voldsom fart.  Men ivrig, det er hun! Som sin mor er hun veldig gira en liten stund. Så fyker hun videre til neste post.

Neste post kan for eksempel være dandering av hageputer på bar bakke, hard vanning av to uteplanter, ball- og ispinnekasting eller gressrøsking. Eller masing, klesskifting eller matinntak grunnet meget akutt sultfølelse.

Eller løvetannblåsing.

Og sånn går nu ettermiddagan.

Har ditt barn mye på programmet?
Ha en intens kveld med eller uten aktiviteter!

GYD! OMG el LOL?

Sånne forkortelser er ikke alltid så lette å skjønne. Jeg prøver å holde meg oppdatert, og fatter både LOL og YOLO og ROTFLMAO. Og et par til.

Så fikk jeg en tekstmelding fra ei venninne. Gyd:) sto det. Og jeg fikk jo hetta, for jeg ante ikke hva det betydde. Glad Y Deg? Neppe, tviler på at hun ville ha skrevet det. Så jeg grublet videre. Kunne det bety Great You Douche? Grab Your Dick? Get Young Dwarf?  Og hvis ja - hvorfor i all verden vil en kvinne i slutten av tredveåra skrive noe slikt til en kvinne som har passert førti? Jeg kunne ikke fatte det.

Jeg prøvde å google det, men det eneste jeg fant ut var at GYD er forkortelsen for Guyanesisk dollar. Igjen - hvorfor i all verden sende noe slikt?

Til slutt konkluderte jeg med at det nok var en skrivefeil.  Men jeg er jo dame. Må tenke ut femti alternative problemstillinger før jeg klarer å konkludere med det mest logiske.

Autokorrektur på mobilen gjør jo at man lett kan skrive noe man absolutt ikke hadde tenkt til å skrive... Disse eksemplene er fra Damn you autocorrect.

 

Har du noen gang skrevet noe du absolutt ikke hadde tenkt til å skrive?

Ha en artig kveld med eller uten feil!

Forskjeller. Og forbruk

Alle ser da riktig så glade ut på bildene dine fra India, Pia? De lider vel ingen nød?

Nå gikk ikke jeg rundt og knipsa det verste jeg så. Den lille jenta som satt aleine og kasta opp ved en mur, den lille babyen med diare nedover beina og den drita fulle bestefaren som sjangla rundt barnebarna sine var ikke det jeg ville ta bilder av.

 

Ja, barna vi møtte var veldig glade. Det å få besøk er stas, det å få oppmerksomhet er stas og det at noen hører på deg er stas. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lytte, tulle, tøyse.

 

Dattera mi blir sur hvis hun ikke får ipaden raskt nok, og hun kan bli krakilsk hvis vi setter på Tom og Jerry i stedet for Mr. Bean. Eller vice versa.

 

Ungene vi møtte ble henrykte over å se både andre barn og seg selv på en liten mobilskjerm.

 

Jeg har tenkt mye på det etter at jeg kom hjem fra India. Så mye våre barn får. Ganske mange barn i Norge får litt for mye. Nå tenker jeg ikke på tid og omsorg og sånn, men mer på ting. Og ganske mange foreldre i Norge mener og tror det bør være sånn. Vi skal utstyre barna våre med dyre sykler, nye mobiltelefoner, haugevis av leker og dingser.

Hvorfor gjør vi det? Fordi barna trenger det? Fordi vi vil gi dem det? Eller fordi "alle andre" får?

Slaraffenliv. Og pung

Når man har fulgt en blogg i noen år, føler man at man kjenner personen som står bak. Det kan være små ting som gjør at jeg føler at jeg kommer overens med bloggeren - ord hun bruker, bilder hun viser fram, bøker hun har lest, episoder hun nevner.

Ellen har jeg fulgt i årevis. Jeg tror det var den første bloggen jeg begynte å lese. Lenge før jeg begynte å blogge selv. Da het hun Ellens kreative krok, og jeg lot meg imponere av fargene hun brukte. Hun hadde så fine bilder i bloggen sin. Jeg tror jeg likte alt hun viste fram - være seg tepper hun hadde heklet, albumsider hun hadde scrappet, bilder hun hadde tatt. Når vi har samme smak, MÅ vi jo ha en del til felles, har jeg tenkt. Og så virket hun bare så... real og grei. Ikke sånn brautende og slitsom.

Nå forventer dere kanskje at jeg skal fortsette med å skrive "Så viste det seg at hun var brautende og slitsom".  Men nei, da. Ellen er fortsatt en av mine favoritter. Hun står nå bak bloggen Slaraffenliv, som er verdt et besøk. Og så må jeg få nevne at hun også har en eplabutikk.

Har du lyst på en kul pengepung fra Slaraffenliv? Gå inn i eplabutikken ved å klikke her, og skriv i kommentarfeltet hvilken pung du liker best, så skal jeg sørge for at en av dere får en liten sommergave. (Hun har gått med på dette, altså - jeg skal ikke plage henne med tvang og trusler)

Jeg trekker en vinner 20.juni. Samme dag som jeg trekker Bjørneparkbilletten.

Ha en flotters fredag med eller uten pung!

Sommeravslutning!

Hei Else-Beth!

Jeg må si at jeg reagerer litt på arrangementet til sommerkomiteen. At vi skal møte rett etter jobb er nå en ting, men at vi skal ta med egen mat?! Hvilke oppgaver er igjen til sommergruppa da, om jeg tør spørre?

Dere lærere kan vel hjelpe til med maten? Å steke opp noen sommerkoteletter og koke noen poteter er vel en grei sak? Saus kan man jo droppe, evt kjøpe ferdigsaus? Pommes frites til barna burde vel også kunne ordnes av dere? (Unngå palmeolje, den er livsfarlig! Du vil vel ikke ha tapet av noen og tjue små menneskeliv på samvittigheten nå rett før sommerferien?)

(Roar står ved siden av meg her og kommenterer at jeg ikke må være fullt så dramatisk, men jeg tror virkelig at noen ganger må man si ting rett ut. Sikkerhet har IKKE stått øverst på prioriteringslista di dette semesteret! Senest forrige uke kom Bønna hjem med et stygt skrubbsår på kneet - det hadde nesten gått hull på huden, og små sandkorn hadde klebret seg fast rundt kneskåla!  Det så absolutt ikke behagelig ut. Jeg la ut bildet av kneet hans på facebook, og det fikk ikke mange likes, for å si det sånn.)

 

Jeg har, som jeg tidligere skrev, sykemeldt meg ut året, og akkurat på sommeravslutningsdagen er jeg i Oslo på sommerkos med herlige venninner. (Kommer til å legge ut noen bilder på facebook - hvis du hadde orket å endelig svare ja på venneforespørselen jeg sendte deg, så får du se hvor koselig vi har det!)

Kan ikke du videreformidle dette videre til sommergruppa - de driver og maser via mail om at vi må stille med to kanner kaffe, jeg blir helt matt av det maset og jeg tappes helt for energi. Kan de ikke fikse kaffen sin selv?!

Roar blir jo alene med Bønna den dagen og dermed blir det vanskelig for ham å stille på arrangementet. Men Bønna kommer:)

Mvh Pia

P.S: Bønna sier at han skal fortsette på barneskolen etter sommerferien? Det kan da ikke stemme? Sjuende klasse er da ungdomsskolen?? Kan dere virkelig plutselig gjøre slike endringer?! Her har det vært meget sviktende kommunikasjon fra skolens side! Jeg må virkelig få si at jeg blir matt av dere noen ganger!

Gul og kul! Og salg!

I den neverending serien "Pia svarer på alle de spørsmålene som ramler inn fra ivrige lesere" (okei, jeg har ikke så mange innlegg i den serien, men fargekodeinnlegget skrev jeg faktisk på grunn av et leserspørsmål!), skal jeg ta for meg ei gul jakke. For en stund siden, rundt påsketider, var det ei som lurte på hvor treåringens jakke var kjøpt. Og da kan jeg svare at den er fra Polarn O Pyret. Den blå jakka på bildet er også fra samme butikk, men den har liksom ingen vært noe interessert i. Men jeg nevner den og, for det er ei fin og solid jakke.

Nå kjører Polarn O Pyret i gang med salg, og kanskje får du sikra deg ei sånn jakke? (Aner ikke om akkurat den gule kommer på salg, altså. Men POP kjører jo salg hele tida, så det er verdt å ta en titt)

(Nå har ikke jeg blitt bedt om å skrive noen innlegg om gule jakker, men siden den gule jakka (og den blå. Og luene) er noe jeg har fått fra POP, merker jeg innlegget som sponset.)

Sponset

Rettelse: Nå fant jeg ut at salget ikke starter før om ei uke.... Ja, ja...
Hvor handler du barneklær?
Ha en fargerik dag med eller uten salg!