søndag 27. januar 2019

Trafikktrøbbel

Til skolens ledelse.

Er det mulig?!

Nok en gang sender skolen ut hårreisende klagemeldinger. Nå henger dere ut en guttegjeng som i følge dere legger seg ned i veibanen og spiller bevisstløse, og at dette da skal skape farlige situasjoner i trafikken.

Jeg må spørre dere: Hvordan kan dere vite at guttene spiller bevisstløse? Hva hvis det er noen av deres elever som faktisk har besvimt i veibanen? Trenger ikke disse elevene hjelp, istedet for å bli hengt ut på denne måten? Trenger de ikke en mild hånd, en kopp varm kakao og litt lett massasje for å komme seg til hektene igjen? Neida, her er det kun krasse meldinger å få! Hvor blir det av folks evne til å se det positive og å vise raushet, spør nå jeg!

Noen ganger får Bønna faktisk akutt utmattelsessyndrom, og må dermed legge seg ned. Nei, han SPILLER ikke bevisstløs, han ER faktisk sliten og må legge seg umiddelbart ned. Mener dere at den stakkars gutten skal slepe seg oppover brøytekantene og legge seg ned der? Skal han slenge seg ned i ei grøft? Nei, nettopp! Det sier seg vel selv at han må legge seg i veibanen! Vi føler det særs krenkende at vår sønn blir mistrodd på denne måten! 

Vil skolen unngå farlige trafikksituasjoner, må vel skolen ta grep? Vi har i alle år kjempet for gratis skoleskyss. (Vi ønsker egen drosje, ikke en full maxitaxi, eller, gud forby, buss!) Men har skolen kommet oss i møte her? Nei! Vi har brukt utallige timer av vår egen arbeidstid for å hente og bringe Bønna. Når han nå en sjelden gang blir tvunget til å gå selv, fordi vi foreldre er indisponible grunnet venneturer i europeiske storbyer, ser vi at farer fort kan oppstå. Bønna blir sliten og segner om i veien. Hva med å sende ut noen fra lærerpersonellet til å stå trafikkvakt? Da kan de stoppe bilene når guttene ligger i veibanen, og vips unngår dere trafikkfaren.

Dere lærere har vel i gjennomsnitt fire-fem arbeidstimer om dagen, så å utstyre noen lærere med refleksvest og et lite stoppskilt og sende dem ut i trafikken en time eller to, burde være en smal sak.

I samme melding skriver dere også at disse elevene later som de trekker tau over veibanen. I forrige uke var det skrutrekkere dere klaget på, nå er det tau. Da jeg gikk på skolen, ble vi faktisk oppfordret til å ha med tau på skolen for å aktivisere oss i friminuttene, men nå er altså dette også galt. Snakk om å lage drama av bagateller! Jeg ser meg nødt til å be om en oversikt over hva man egentlig får lov til å ta med på skolen, alt blir visst galt i disse tider.

Mvh Pia

P.S: Bønna sa at kontaktlærer tok ham ut av undervisningen for en samtale. Dette opplever vi som meget stigmatiserende, og krever å bli varslet neste gang noe slik planlegges. 


søndag 20. januar 2019

Bønna, strøm og snitt

Til lærerne på ungdomstrinnet.

I dag kom Bønna hjem og fortalte en rystende historie. Han hadde smuglet inn en skrutrekker i klasserommet, og i friminuttet stakk han skrutrekkeren inn i stikkontakten, og dermed fikk han støt. Og jeg må bare spørre: Hva tenker dere med og på, dere som jobber på ungdomsskolen? Hvorfor lar dere en uskyldig elev bli utsatt for fare på denne måten? Er dere klar over hvor farlig det egentlig er å bli gjennomrislet av strøm når man er i puberteten?  Jeg tror vi alle skal være glade for at det faktisk gikk så bra som det gikk, og at Bønna fortsatt er blant oss. Neste gang er det ikke sikkert det vil gå like bra, og jeg krever at dere ser på rutinene ved bruk av skrutrekkere i skoletiden.

Meldingen som tikket inn her i ettermiddag om punktering av flere bildekk på lærerparkeringa, synes jeg også var direkte ufin. Dere visste at Bønna hadde med skrutrekker på skolen, og dere insinuerer at hærverket har blitt utført med et skrutrekkerlignende verktøy. Prøver dere virkelig å legge skylden på en stakkars gutt som bare minutter før nesten ble sprøstekt av å få en enorm mengde volt gjennom kroppen? Jeg kjenner mitt eget barn, og vet at han aldri ville ha brukt skrutrekkeren til noe så dumt som å ødelegge bildekk. Det er vel rimelig mange elever som vandrer rundt med både kniver og knuste flasker på skolen? Har dere tenkt på at det kan være en bitter lærervikar som kan stå bak ugjerningene? En sliten kunst og håndverkslærer med sløv saks og tapetkniv kan også gjøre mye skade. Rett søkelyset mot andre, ikke mot min uskyldige sønn som har gjennomgått så mye.

Jeg krever også at dere ser på de latterlige varslene vi stadig får om nedsatt karakter i orden og oppførsel. Bønna er snill som et lam, og dessuten meget konfliktsky, og skulle han havne i trøbbel, er det kun fordi han ønsker være en god venn.  Hvis de andre i klassen ber ham om å knuse ei rute eller tenne på en skog, er det vanskelig for Bønna å si nei. En viss raushet bør dere vel ha, dere som jobber med ungdom. Å knuse en ipad ved å kaste den hardt inn i veggen, å true med skoleskyting eller mobbe klassens tjukkas er faktisk sånn som gutter i den alderen gjør en gang i blant, og dere trenger virkelig ikke å ta sånn på vei!

Mvh Pia

P.S: Kunne dere tatt en ny gjennomgang av Bønnas karakterer og justere dem opp? Målet hans er et snitt på 5, og det er vel strengt tatt skolens ansvar å løfte ham opp dit.

søndag 12. august 2018

Toleranseruss?

Til lærerne på 10.trinn.

Dere har vel fortsatt ferie noen uker til, men vi er godt i gang med å planlegge Bønnas siste år på grunnskolen. Når sant skal sies, fant vi først ut i forrige måned at Bønna faktisk har et år igjen. Jeg gikk ut fra at man var ferdig etter 9.klasse, slik det var for meg. Så her har skolen forbedringspotensiale. God informasjon er viktig! Det er ikke alle som er såpass ressurssterke som oss, vi fant ut av dette selv. Men dere vil nok oppleve at en del elever møter direkte opp på gymnaset nå i neste uke. 

Nuvel. Jeg skriver ikke dette i bitterhet, jeg skriver i glede. For nå går det opp for meg så mye spennende som ligger for Bønnas føtter! Vi har lenge tenkt på Bønnas russetid, men nå er det endelig på tide å sette i gang på alvor! Vi har i løpet av sommerferien prøvd å få kontakt med de foreldrene vi kunne tenke oss å samarbeide med ang russebuss, men vi har fått liten respons, og ønsker at skolen tar denne ballen videre. Kunne dere sette opp en liste med potensielle kandidater? Vi ser etter det vanlige, de populære elevene der foreldre er rause med merkeklær, spillkonsoller og annet, samtidig som vi vil fylle opp med noen av de upopulære slik at vi vet at finansiering og annet ikke blir noe problem. Kan dere også få tak i noen sånne kakebokser og doruller som vi kan selge? Vi ønsker jo at Bønna skal lære om økonomi oppi dette eventyret.

Bønna forteller at dere straks skal på en såkalt toleransereise. Er reisemålet allerede bestemt? Jeg vil gjerne foreslå en uke til Ibiza eller Kos, som en slags første russetur. Det blir jo absolutt en toleransereise, siden alle på trinnet får være med. Det vil føles trygt og godt for oss foreldre at lærere er med på denne russedebuten. Elevene vil få tid sammen til å finne ut av hvem som bør ha hvilke roller på russebussen, hvem som bør holde seg til vanlig, liten russebil og hvem som faktisk bør bli gåruss. Jeg legger infoen ut på trinnets facebookside, og skriver at dette er bestemt i samråd med skolen. Regner med dere setter pris på et såpass bra initiativ. Vi har fått nok av hint om at vi har vært for passive i alle foregående skoleår, så nå håper jeg dere bli fornøyde.

Mvh Pia

søndag 5. august 2018

Dølt

Dere som har fulgt bloggen ei stund, har vel fått med dere min svakhet for sånne posters eller prints. Eller bilder, heter det vel på norsk.

Nu vel, en stor favoritt er Dølt Interiør.  Der finner du humoristiske bilder, dype bilder og rørende bilder.


Jeg skal ikke si annet en at jeg får gi bort et bilde til en av dere! Gå inn til Dølt Interiør, finn din favoritt, og fortell meg hvilket bilde du gjerne vil ha hvis du blir trukket ut som den heldige vinneren!

fredag 3. august 2018

Til mine lesere

Dere er bra folk.

Jeg har alltid vært, og er nok fortsatt, småflau over denne bloggen. Kaller jeg det ei nettside, er det litt mindre flaut.

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er flau, fordi jeg føler at jeg alltid har fulgt magefølelsen med skrivinga mi. Samtidig veit vi vel alle hvorfor man føler seg flau. Blogging, lissom? En blogger? Det er jo pinlig.

Men så ser jeg på dere lesere. Dere er bra folk. Dere er oppegående, reflekterte, rause, kloke, morsomme. Og da blir jeg ikke fullt så flau over denne bloggen.

«Eh, lissom at du aner hvem som er leserne dine!» Eh, vel, lissom så aner jeg litt. Jeg ser hvem som trykker liker på facebook, jeg ser hvem som kommenterer, hva som kommenteres, hva som deles. Jeg føler det er ekte. Ikke tilgjort. Ikke sånn «Tnåå, verdens skjønneste DU, du har verdens nydeligste negler og dermed er du også en sykt god mor. P.S: Kan du skrive litt om hvordan du kommer deg ut av sengen og hvilket skonummer du bruker? » (Dette var da ingen reell kommentar. Det var bare et slags eksempel fra meg).

Noen av dere har jeg fått god kontakt med. Noen av dere støtter meg, roser meg, trøster meg, backer meg. Dere er bra folk!

Så er det sikkert noen som kun leser litt sånn snokete i smug, kanskje litt for å himle med øynene og tenke «Herregud, for et patetisk og oppmerksomhetssykt menneske!». Men dere er tause. Dere sprer ikke noe vrøvl og dere driver ikke med netthets. Ikke som jeg har fått med meg, i hvert fall.

Jeg får med meg de bra folka. Og derfor er jeg bittelitt stolt av denne bloggen. På grunn av dere.

Litt av grunnen til dette tårevåte innlegget kom av kommentarene i en sånn giveaway. Og det er egentlig litt rart, for der kom det ingen rørende kommentarer. Bare helt vanlige «Ja takk!». Men jeg ser navna, og det er navn jeg har sett så mange ganger før. Det er Hilder og Lener og Heger og Anner, som da har lagt igjen utallige kommentarer i årenes løp, og jeg ser dere og jeg veit at dere er der. Og jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle. Men jeg gir dere et takk.

tirsdag 31. juli 2018

Vil du ha en Personlig almanakk?

#annonse

Et av sommerens høydepunkter, kommer akkurat nå:

Jeg gir bort en personlig almanakk til en av dere! Hæ?! Får det blitt bedre, spør nå jeg.

Du skjønner greia, du kan gå inn på Personlig almanakk og designe din helt unike almanakk.

For meg holder det helt fint med de standardvalgene inne på siden, sånn at du velger forsidebilde, farger på sidene. fører inn bursdager, velger en snasen farge på strikken, osv. Sjekker du #personligalmanakk og #pasquad18 på instagram, ser du folk som designer de lekreste almanakker, og kanskje kan du stjele noen ideer?










Uansett, hvis du vil vinne et gavekort sånn at du kan lage din helt egen personlig almanakk, legger du bare igjen en kommentar her. Eller på bloggens facebookside.
Og jeg trekker en vinner om et par dager.

søndag 29. juli 2018

Escape room

Jeg har vært en tur i Kroatia, og hva var da mer naturlig enn å besøke et Escape room?
Broren min snakka varmt om sånne rom, der du da blir sperra inne i et rom og må løse diverse koder og oppgaver for å komme deg ut. Gutta mine tente umiddelbart, jeg måtte jo late som om jeg tente umiddelbart, og så dro vi. Siden jeg ikke skjønte noen ting av det broren min forklarte, trøsta jeg meg med at jeg sikkert kom til å skjønne noe når jeg kom inn i det rommet.

Det skjedde ikke. Jeg skjønte ingenting.

«Der er det periodiske systemet! og «Trekk fra fødselsdatoen til Da Vinci!» og «Legg sammen de talla under lyset på kartet!» ropte broren min, ungdommene var helt med, og jeg tenkte på om jeg kunne gå ned i solfaktor.

Jeg la merke til masse klær som hang på veggen. «Kanskje vi skal kle oss ut!!» skrek jeg ut med dobbelt så stor innlevelse som de andre når de ropte om de hersens kodene. Og broren min, den omtenksomme, empatiske fyren, som egentlig burde sagt «Eh, vi har rimelig mange koder å knekke, og du vil vi skal bruke tid på å kle oss ut?», sa faktisk «Eh, ja, det kan vi jo gjøre!»

Han visste nok at det var helt meningsløst, men for meg var det lissom en mulighet til å skinne. Kanskje når vi fikk på oss de klærne, så ville rommet bli flombelyst og en rekke koder ville åpenbare seg? Kanskje skuffene ville sprette opp hvis jeg tok en hatt på hodet? Kanskje vi ville høre en dyp, behagelig stemme si over høyttaleranlegget: «Dere har heldigvis med dere en vis kvinne som akkurat nå har løst et avansert oppdrag og satt ny rekord! Hun vil bli belønnet med fotmassasje ved utgangen.»

Men ingenting skjedde, de andre fortsatte med å løse den ene koden etter den andre, og jeg tusla rundt i mitt kostyme. Tok litt på vegger og stirra på en skuff. Prøvde å late som om jeg var en del av gjengen. Plutselig kom vi inn i et nytt rom, de andre fortsatte med kodeløsinga si, så fant de en hellig gral som vi måtte løpe ut med, og vips var opplevelsen over.

Ja ja, da har jeg fått blitt med på det også. Kan skryte av det etter ferien. Har vært i escape room, lissom. Og du?
Related Posts with Thumbnails