tirsdag 1. september 2020

Hvem er jeg? Et fjasefritt innlegg.

Det jeg skriver må jo alltid tas med ei klype salt. Jeg overdriver og setter ting på spissen. Humor er en individuell greie som det er vanskelig å måle. Eller sånn er det vel med det meste som skrives - det noen synes er rørende og dypt, synes andre er pjatt og patetisk, det noen synes er klokt og velskrevet, kan andre mene er selvfølgelig svada, og det som jeg mener er morsomt, kan andre se på som vemmelig vrøvl. 


Dette var egentlig en intro til et litt sånt ekte innlegg fra meg, der jeg ikke skal vrøvle, ei heller prøve å være så fryktelig morsom.


So here we go!



Jeg heter Pia, er 49 år gammel, kommer fra Indre Østfold, bor på Kongsberg, jobber som norsklærer, har fire barn (og nå blir jeg nesten utmattet av å være så privat, men jeg fortsetter...) Jeg liker å skrive, og jeg liker å leike med ord og formuleringer. Jeg har vel alltid likt å skrive. Og 22.oktober kommer boka mi, «Bare Bønna - en engasjert mors perspektiv» og det er jeg så innmari stolt av. (Og her trur jeg at jeg må over til å intervjue meg sjøl, ellers blir det for kleint)


Hvorfor gjør du dette nå?


Altså, jeg har jo skrevet her i Pias verden i mer enn 10 år. Brevene fra den fiktive Bønnas mor slo veldig an, særlig blant lærerstanden, og mange har ymta frempå om bok. Jeg har aldri turt. Jeg tenker som så mange andre at «nei, jeg ække bra nok» eller «Det blir bare pinlig» eller «Jeg vikke prakke orda mine på andre». Men så blir man klokere, da. Eller eldre. Mer trygg på seg sjøl. Får mer tillit og tru på sine egne greier. Så nå gjør jeg det. 


En engasjert mors perspektiv... Er det deg?


Nei! Absolutt ikke! Altså, jeg er engasjert, og jeg synes engasjerte foreldre er bra! Det må jeg få fram. Men det kan bli for mye av det gode. Og noen ganger engasjerer folk seg i litt feil ting. Og det prøver jeg å få fram i boka...



Ja, for det du skriver, kan jo oppleves som krenkende for noen? Du fleiper med en del ting som man vel egentlig ikke bør fleipe med?


Jeg mener at man må kunne spøke om greier uten at folk skriker opp om krenking. For meg er humor at man tør å tråkke litt utafor noen grenser. Satire og ironi kan være vanskelig å forstå.


For meg er det en selvfølge at man skal vise respekt, at alle er like mye verdt og at man skal oppføre seg ålreit. Men det blir kjedelig å skrive akkurat de orda. I boka om Bønna presenteres skolehverdagen gjennom en annen innfallsvinkel, og forhåpentligvis oppnår jeg at folk kan tenke, reflektere, samtidig som de trekker på smilebåndet.


Så du mener at «Bare Bønna» er ei dyp bok?


Nei! Eller jo! 

Altså, den er jo veldig lett skrevet, og som jeg skrev om humor i innledninga: humor er subjektivt, og dette blir en enten-eller-bok: Du kan hikste av latter, eller du kan himle oppgitt med øynene og tenke at «Dette her er da bare patetisk pjatt!». Det er den første gruppa jeg skriver for. Veldig mange synes det jeg skriver om Bønn er morsomt. De vil digge boka. Boka skildrer skolelivet på en humoristisk måte.

Ønsker man å reflektere litt over det jeg skriver, er det mye å tenke på som er mer «dypt». Krenking. Livsmestring. Krav. Oppførsel. Ansvar. Ikke legg skylda på alle andre, ta tak i deg sjøl først!


Synes du ikke det er ille at du harselerer over en sårbar gutt som tydelig sliter på skolen?


Du må nesten lese boka først. Jeg synes ikke Bønna er sårbar, jeg trur han er en kreativ og kul fyr som kommer til å klare seg bra! Eller det veit vi vel egentlig ikke? For alt i boka er jo sett gjennom moras øyne - det er hennes tolkninger og innspill, vi veit jo egentlig ikke hva Bønna mener og tenker. Den som det harseleres over i boka, er mora. Det er hun som kommer desidert dårligst ut. Hun kritiserer, sparker nedover, fordømmer, skylder på alt og alle.


Hvorfor fortsetter du ikke å blogge?


Som jeg sikkert har nevnt utallige ganger opp igjennom åra, er det liksom noe litt kleint ved å blogge. Å skrive er greit. Men blogging innebærer liksom noe mer, du må dele, utlevere deg sjøl på en måte som jeg ikke er komfortabel med. At jeg i dette innlegget er privat, er rett og slett fordi jeg føler at jeg skylder bokkjøperne mine det. Jeg har åpna for salg av boka mi, men vil folk kjøpe av noen de egentlig ikke aner hvem er? Derfor står jeg fram, sånn at dere kan få bli bittelitt kjent med meg.



Åssen er du, da, sånn ellers?


Hjelp, sånne spørsmål er vanskelige. Igjen, jeg er egentlig en privat person. Jeg liker ikke å dele så mye om meg sjøl. Skal jeg prøve å legge bort beskjedenheten, kan jeg si at jeg er smart, reflektert og raus. Kreativ, morsom og sterk. Blant folk er jeg ofte taus, lyttende. Faktisk litt sjenert? Og det kan være vanskelig for folk å tro, fordi jeg også kan framstå som trygg, selvsikker og «kul». (Og jeg er jo det også!) I sosiale settinger kan jeg noen ganger være usikker, og den usikkerheten kan kanskje lett oppfattes som arroganse? Æh, nå er jeg igang med selvransakelse og utlevering, så jeg trur jeg stopper her.


*De fine bildene av meg, er det dyktige Ann Sissel Holthe som har tatt*


onsdag 19. august 2020

Navnevalg. Et bokcover.

Jeg vil jo at denne boka skal være bra. Både innhold og utseende. Jeg innså at jeg ville trenge hjelp av en som er proff, så jeg hyra dyktige Borghild Fallberg til å lage bokomslaget mitt. (Hun tar seg også av oppsett på sidene i boka, pluss illustrasjoner.)

Det er alltid litt ekkelt å presentere noe du sjøl synes er bra, for man veit jo at det alltid finnes andre synspunkt. Det blir som når du vil dele hva barna dine skal hete, og du i god tro spør: «Hva synes dere om navnet Milly-Emilie?»,  «Synes dere Jan og Finn-Frode blir fine navn på tvillinger?» eller «Matcher Nora med Nelius?» 

Da ønsker du tilbakemeldinger som «Tøft!» eller «Kjør på!» eller «Wow, så nydelige navn!», men du kan like så godt få «Herregud! Styr unna!», «Grusomme navn!» eller «Hva med Kriss-Leon eller Sigmund?» 


Men, mine damer og herrer, her er forsida! Med tittel! Og her blir det ikke rom for innspill som «Jeg synes du burde endra fonten!» eller «De fargene gjorde seg ikke helt!», for forsida blir sånn som dette. 


Og bare vent til du får se baksida! Og ikke minst innsida! 


Boka «Bare Bønna» kommer 22.oktober.


tirsdag 18. august 2020

Hva skal boka hete? Og hvordan ser den ut?

Jeg la ut en liten facebook-status for å involvere leserne mine. 

«Gangen i bokutgivelse», lissom.

Det ble jo en enorm respons. 

Not. 

Og jeg tenker at «Herregud, Pia, hva er det du egentlig driver med??». 

Men har jeg sagt A og B og alt det der, ja, så er det vel bare å kjøre på. Boka skal ut. (Og...tada! Dere som leser her, får nå vite at det blir boklansering 22.oktober. Så hold av datoen!)


Ok. Jeg elsker jo quiz. Så da blir det quiz ang bokas forside og tittel.


Quizzen blir følgende: Hvilken av disse snasne bokforsidene tror du jeg har valgt?


1. Kvinne som står med ryggen til er jo alltid en innertier, sånn bokforsidemessig.

2. Som norsklærer burde jeg vel unngå skrivefeil på selveste forsiden? 

3. Nå snakker vi? Eller?
4. Lekre matbilder og oppskrifter selger som aldri før. En slik forside kunne kanskje gjort seg?


5. Igjen: en delikat forside som vi fenge kvinner som er opptatt av interiør og  kaffekopper. 
6. Ord som GRIPENDE er jo alltid...eh..gripende.


7. Før du bruker enormt mye tid på å granske disse bildene, har jeg faktisk enda en opsjon: Kanskje jeg heller har satt bort coverdesign til ei som faktisk kan dette, og at boka hverken ser ut eller heter det som dere ser i dette innlegget?


Jeg har brukt en app som heter Canva til å leike meg litt. Der finnes massevis av maler til det meste, også bokomslag. 


torsdag 30. juli 2020

Dumdristig? Og instabilder.

Fordi jeg gikk godt forberedt og velkledd til Trolltunga, klikka ordføreren i Stranda fordi folk tar dristige bilder ved Flydalsjuvet. «Ren idioti!» raser han, og mener at folk som ikke følger fjellvettreglene bør betale redningsaksjoner sjøl. Og jeg er helt enig. Hvis jeg skulle deise nedfor en skrent i Stranda fordi jeg går i flipflops og fokuserer på sminken min istedet for stien, så burde jeg betale for redningsaksjonen sjøl. Akkurat som jeg bør betale for min egen karantene hvis jeg gir blaffen i koronaråd og stikker til Spania på tampen av ferien, eller at jeg må betale bot hvis jeg feilparkerer med vilje. 

Noen uttrykker sin bekymring over mitt famøse hoppebilde fra Trolltunga. Mine fire barn kunne faktisk bli morløse hvis jeg av en eller annen grunn skulle omkomme der jeg svever tjue centimeter over fast grunn. Vel, tar du en titt på min insta-feed, finner du rimelig mye som er mer dumdristig enn det Trolltunga-bildet.

Her, for eksempel, svever jeg sikkert minst sytti meter over bakken mens jeg faktisk griper tak i sola. At jeg ikke svei av meg armene her, er jo et under. 

Her hopper jeg så glad og lett foran Kilimanjaro. I flipflops! Tenk på alle slanger, skorpioner og hyener som står klare til å kaste seg over meg når jeg lander. Jeg har sikkert ikke smurt meg heller, og er dømt til en alderdom med store hudproblemer.

Her hopper jeg, på skrått, uten bunadssko! Bunadspolitiet står klare til å sperre meg inne når jeg blir ferdig med å hoppe.

Og her synes det ikke en gang at jeg hopper! Her er jeg sikkert i gang med noe enda mer dumdristig enn hopping. Antageligvis er jeg på vei utfor fossen i ei tønne. Uten armringer og flytevest.

Og du? Utfordrer du skjebnen i det daglige? 

fredag 24. juli 2020

Ut på tur!

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et av mine vanlige, flåsete innlegg, denne gangen om fjellturer, der budskapet skulle være at det egentlig bare var å stikke opp på en eller annen snasen fjellformasjon, få tatt et spektakulært bilde, og så stikke ned igjen. Kakestykke, lissom. Merka som krevende løype inne hos DNT? Yeah, right. Når jeg kan gå opp dit, kan vel alle.

Men så kom jeg på at det ble litt feil. For du MÅ faktisk være litt forberedt før du legger ut på en eller annen fjelltur. Du må være godt og riktig kledd. Du må vite at du klarer å gå både langt og på ulendt terreng.

På sosiale medier kan man bli blenda av de kuleste bildene på de kuleste stedene, men husk at bak en perfekt fasade kan det skjule seg mye grums.

I sommer kan det se ut som om jeg sprekt og sporty har hoppa meg opp på diverse fjelltopper i Norge. Det er jo for så vidt sant, og jeg kunne godt ha sagt sånn som jeg pleier å si «Æh, Trolltunga! Det vakke SÅ ille, da! Alle kan gå dit!» Og på en måte er det sant. Det var ikke så ille som jeg hadde frykta. Men du må ha gode tursko. Du går på snø, gjennom bekker, på steiner og på grus. Du må ha gode klær. Du kan få sol, og et par timer seinere kan det snø og blåse. Du må drikke og spise og alt det derre der. Du må fikse å bli sliten og få vondt i beina. Og når du etter noen timer er våt av svette, kjenner at en tånegl er løs og higer etter en tur på et vanlig toalett, så må du klare å fokusere, tråkke riktig og gå videre. Vi hører stadig om folk som må reddes ned fra fjellheimen fordi de har ramla, vrikka beinet eller at de rett og slett er utmatta. 

Jeg er så heldig å ha en meget turvant mann med meg på turer.

Så når du nå ser mine spektakulære hoppebilder, så vit at det ligger en del svette mil, støle legger, vonde knær, sutring og løse tånegler bak. 




onsdag 10. juni 2020

Veien mot ei bok: intervju. Av og med meg selv.

Serr?? Går du all in og blir forfatter, lissom?

-Eh nei. Jeg er fortsatt lærer, og skal fortsette med det. Men for å gi ut boka om Bønna, er det visse lover og regler jeg må følge, og jeg måtte registrere meg som et enkeltpersonforetak (ENK) fordi jeg har tenkt til å selge boka. Pluss jeg måtte registrere meg som forlag, få et ISBN-nummer til boka, ja, hele pakka. Så da er jeg lissom forfatter. En stakket stund. 

Blir du forfatter, skal du vel fortsette å være det?

-Nei! Jeg skal gi ut denne ene boka! Det er målet mitt. 

Hvorfor gjør du dette nå?

-Hmmm? Kanskje av flere grunner. Jeg har skrevet i mer enn ti år. Jeg har faktisk en del gode tekster, og det hadde vært kjekt å få samla dem. Som bokelsker er det stas å skulle lage sin egen bok.
Mange har etterspurt Bønna i bokform. Jeg føyser jo ofte sånn skryt bort og tenker «lissom at du synes det!»,  men nå prøver jeg å ta det litt til meg. Det er såpass mange som har sagt noe positivt om Bønna-breva at det vel ligger en sannhet bak det de sier. 
Bloggen Pias verden går vel sakte, men sikkert, mot en stille død. Ei bok blir en flott og verdig avslutning!
(Og så blir jeg snart femti år. Jeg prøver å utfordre meg sjøl og prøve ting jeg tidligere ikke har turt...)

Er boka bare en samling av tekster fra bloggen?

-Nei! Eller litt, kanskje. I boka blir det 67 Bønna-brev. 10 av dem er helt nye. I tillegg har jeg ført på, endret og strøket, så mye vil oppleves som nytt. Det blir mange godbiter, for å si det sånn!

Blir boka sånn kjedelig «Bønna tuslet langs veien. Han så seg rundt. Angsten grep ham som en klo rundt hjertet. Hva ville lektor Monsen si i dag?...»?

-Nei! Det blir de vanlige breva! Til Else-Beth eller andre, fra Pia, og med et snasent PS til slutt. Boka blir morsom!

Fortell litt mer om boka, a!
  • Ja, siden du nå spør: I boka følger vi Bønna fra 1. til 10.klasse, altså gjennom hele grunnskolen. Jeg har prøvd å strukturere boka som årshjul, kapittel 1A blir i starten av første klasse, 1B blir neste brev. Andre klasse starter med 2A, så følger 2B, 2C osv. Og 9., for eksempel? Jo da, samma greia, 9A, 9B, 9C, osv. En liten IQ-test, det der. Men såpass forventer jeg av bokas lesere. De må klare å bla i ei bok.

Åssen blir det med salg, da?

-Jeg kommer til å opplyse om salg i bloggen og på Facebook når den tid kommer. Etter sommerferien kan vi kjøre på. Vi gjør det enkelt med vipps? Og så håper jeg at mange kjøper. Jeg har pusha minimalt med betakaroten, hårprodukter og implantater, så nå håper jeg at jeg får lov til å pushe litt mine egne tekster.

Kvaliteten på boka, da?
  • Det blir jo ikke et tungt, litterært storverk, det her. Og noen vil kanskje kalle det platt, patetisk og pinlig? Men jeg synes den blir underholdende, og jeg kan jo skrive. Det blir jo faktisk ei bok der jeg kunne ha kjørt reklamer som «Tusenvis av lærere kan ikke ta feil - Bønna ruler!» eller «Le med lærerstanden, les om Bønna!». Ellers blir det ei skikkelig bok, med hardt omslag og proft cover og til og med illustrasjoner. Jeg merker faktisk at det kribler litt både her og der, for jeg er så spent! Men dette blir bra!
Helt til slutt. Hvorfor har du noen strekavsnitt her og noen punktavsnitt? 
-Ja, det var et godt spørsmål. Og her endrer fonten seg også! Jøss! Jeg kan vel bare si at iPad ikke alltid er så egna til blogginnlegg. I tillegg er jeg ingen kløpper med design og oppsett, og har sørga for at andre skal ta seg av akkurat det i boka mi.

onsdag 3. juni 2020

Veien mot bok

Jeg var jo godt igang med boka om Bønna, ivrig og gira.

Så kom koronaukene, og skolehverdagen ble plutselig endra.
Bønna ble skjøvet litt bort, og da jeg endelig dro ham fram igjen, tenkte jeg at «Hmm, er dette så morsomt nå da?». Plutselig var jo verden litt dyster, og dessuten var det ikke lenger hysterisk med foreldre som overdrev med munnbind, avstand og hygiene. Det var blitt normalen, lissom.

Men jeg konkluderer med at JO! Brevene fra Bønnas mor ER morsomme! Og er det noe vi trenger, er det befriende fjas. 

Det blir 67 brev, der vi følger Bønna gjennom hele grunnskolen. 

Dere som har den samme humoren som meg, vil jo elske boka. Og jeg håper at dere vil støtte  meg og etter hvert tipse andre som vil være aktuelle lesere.

Jeg gruer meg litt til markedsføringsbiten, men jeg er jo nødt til å få spredd dette på en eller annen måte. Men jeg trur at vi klarer det sammen?

Boka kommer til høsten, og jeg skal la dere få følge meg på veien mot ei ferdig bok. 

Jeg gleder meg!


Related Posts with Thumbnails