torsdag 18. september 2014

Sykkel, sopp og støttehjul

Hei Else-Beth!

Jeg ble mektig provosert av samtalen vi hadde tidligere i dag på telefon. At vi ber om taxi for Bønna når de skal på en såpass lang tur, er da vel bare rett og rimelig?! Det at du ringer meg for å forklare at alle barna forventes å komme med sykkel, synes jeg var veldig ubehagelig. Vi kjenner vel vårt eget barn best? Bønna får hodepine av å ha på seg sykkelhjelm, og vi har tidligere latt ham få stå over alt som har med sykkel å gjøre. Du påstår du har sett ham sykle rundt i sentrum flere ganger - vel, det blir ditt ord mot vårt, Else-Beth. Jeg har aldri sett Bønna sykle rundt i sentrum. Ja, han har sykkel, en dyr, flott sykkel, men den brukes kun under vårt tilsyn.

Å sette av sted med nærmere 20 elever, synes jeg også er rimelig ekstremt, og jeg lurer på om dere har tenkt over det dere gjør? Hva hvis en elev velter inn i sidemannen, og dere får en dominoeffekt uten sidestykke? 20 elever liggende på asfalten med kuttskader mens blod og tårer renner? Ikke særlig forsvarlig, spør du meg.

Under samtalen vår, følte jeg at du rett og slett presset meg til å godta at Bønna skal stille med sykkel i morgen. Ja, jeg følte deg direkte truende, Else-Beth, og jeg undrer meg over hva du er ute etter når du snakker såpass krast til oss foreldre. At rektor er informert og at dere til og med begynner å nevne barnevernet?! Hva i all verden er dette?! Er det noe vi gjør, så er det jo å verne barnet vårt! Å komme med slike hentydninger, er grov trakassering og direkte mobbing. Ønsker du å komme på kant med folk?! Man burde forvente en litt bedre kundebehandling av personer i din posisjon! Vi har sett gjennom fingrene på veldig mye i lang tid, Else-Beth, men nå synes jeg at du går altfor langt.

Men greit, hvis du vil ha det på denne måten. Bønna stiller med sykkel i morgen. Roar kan kjøre opp med sykkelen i morgen tidlig, men vi forventer at dere er der og tar i mot sykkelen og sørger for at den blir forsvarlig innelåst fram til den skal brukes. Etter skoletid skal Bønna under ingen omstendigheter sykle hjem selv, og vi har ingen mulighet til å hente sykkelen, så den må fraktes hjem til oss en gang mellom 18 og 19.30.  

I morgen krever vi at han får sykle foran med de andre elevene et stykke bak, slik at han ikke forstyrres, og vi ønsker at en barneveileder skal ha full fokus på Bønna gjennom hele sykkelturen, gi ham væske når han har behov for det, og sørge for lett massasje av såre ben.

Jeg forsto det også slik at elevene skal sykle til en skog der de skal lære mer om sopp og bær. Husk at Bønna IKKE skal utsettes for sopp! Du aner ikke hvor lett det er for gutter i den alderen å få både nese og svelg dekket med sopp. Jeg har de siste nettene hatt fæle mareritt om Bønna der han ligger i ei maurtue som han dessverre har kommet borti med en kjepp, mens han sakte kveles av en rød fluesopp. I drømmen ser jeg deg helt tydelig foran meg, Else-Beth, der du står og ler hånlig ved siden av Bønna, uten antydning til å hjelpe ham. Dette sier vel litt om hvor følelseskald du er, innerst inne?

Jeg forventer at du lar dette tullet med barnevernet ligge, og heller konsentrerer deg om jobben din. Jeg finner meg ikke i å bli behandlet på denne måten.

Mvh Pia

P.S: Vi sender med et par støttehjul som kan være kjekke å ha hvis dere skal ferdes på asfalt. De kan være litt kinkige å montere fast, så ha med deg en del verktøy.

onsdag 17. september 2014

Trekning, verving og lysten på tur

Når man skal foreta sånne trekninger i en blogg, har man jo en varierende innsats. Har du et par hundre som er med i trekningen, gidder du ikke å klippe ut vakkert formede lapper og så etterpå skrive på 216 forskjellige navn. Med din nydeligste skrift.
 
Jeg plukker ofte bare ut et tilfeldig navn.
 
Men så har jeg hatt en spesiell trekning på gang. Jeg har verva ti nye Forut-faddere, og fikk dermed en tur til et av Foruts samarbeidsland. Siden jeg har fått bli med Forut på studietur tidligere, lovte jeg at jeg skulle gi bort turen min til en av de jeg hadde verva.
 
10 faddere klarte jeg å skaffe. Og jeg har fabulert om trekning. Jeg ville filme den. Da måtte jeg jo planlegge og tenke ut hva jeg skulle si. Lappene måtte se kule og tiltalende ut. Huset burde vært strøkent sånn at jeg trygt kunne filme. Og jeg sjøl burde se snasen ut, med foundation, lange vipper og nylagt hår. Gjerne negler. Og øredobber, kanskje?
 
Men så går tida, og du finner ut at den perfekte filminga aldri kommer til å bli gjennomført. Da er det bare å senke krava, og kjøre på. Det er bedre å gjennomføre noe og få et bra resultat, enn å bruke all tid og energi på å planlegge noe du tror vil bli perfekt. Og så kommer du aldri videre.
 
Til tross for en spontan og hverdagslig filming, synes jeg trekningen ble bra. Jeg ble litt satt ut av han som filmer, og etter hvert broren hans som også stilte seg opp bak mobilkameraet og gjorde sitt beste for å få meg ut av fatning. Men jeg sto på, prata kjapt og effektivt, og fikk trukket en heldig vinner.
 
Det eneste problemet med filmen er at lappene ser helt blanke ut! Men det var de ikke, altså! Litt bittert å gjennomføre en direkte og ekte trekning, og så virker det som om jeg bare finner på noen navn.
 
Navna var ekte, trekningen var ekte, og det sto et ekte navn på den lappen jeg trakk. Filmen kan du se på bloggens Facebook-side.
Vinneren skal reise til Sri Lanka i februar. Og nå synes jeg at den turen plutselig ble så fristende at jeg har veldig lyst til å bli med sjøl. Så hvis du vil bli Forut-fadder (noe du kan gjøre ved å gå inn her, eller ta kontakt med noen på Foruts facebook-side som kan hjelpe deg), husk å skrive at du er verva av meg! Altså Pia.

Hvis du allerede er Forut-fadder og har veldig lyst til å bli med på turen, har du faktisk muligheten! Foruts rause vervepremie er gyldig ut dette året, så klarer du å verve 10 nye faddere, får du automatisk en tur!

"Herregud, det er da umulig å verve tiiii stykker!" sier du nok nå mens du himler med øya og drar tyggisen din så langt ut du bare klarer. Nei da, det er ikke det!

Du trenger ikke å stå utenfor lærerværelset og rope taktfast FORUT!FORUT!FORUT! når kollegaene dine kommer for å kose seg med matpakka si og du trenger ikke å stå med en "BLI FORUT-FADDER!! ellers..."- plakat utafor nærbutikken i helgene. Prøv deg på noe enkelt.

Da jeg skulle prøve å verve, sendte jeg rett og slett en privat melding på Facebook til en del folk som jeg ser på som redelige og engasjerte. Og folk lot seg verve. De skjønner at gjennom å bli Forut-fadder, støtter du en god sak.

Jeg synes først det var litt ekkelt å "prakke" Forut på folk, men jeg ber jo ikke akkurat om ei nyre eller nedbetaling av huslånet vårt.

Til deg som blir spurt om å bli Forut-fadder, så er det lov å overse det eller å si nei. Man kan ikke støtte alt. Det er faktisk helt greit. Støtter du Redd Barna, Care, Leger uten Grenser, sånne som maler julekort med både munn og fot, Kreftforeningen OG har fjernadoptert en funksjonshemmet hamster i Bolivia, har du kanskje gjort ditt.

Men hvis du IKKE har noe særlig du støtter, ELLER hvis du føler at "Ja, skitt au, vi makter et par hundre i måneden, selv om vi også støtter Amnesty", så er jo det flott.

Det er ikke mye man gjør, men man får liksom litt bedre samvittighet ved at man er med og sørger for at noen jenter på Sri Lanka får trygge toaletter på skolen sånn at de slipper å engste seg for å bli voldtatt når de går på do, eller når man bidrar sånn at unger som vokser opp på gata faktisk får gå på skole slik at de kan få ei bedre framtid.

Det gir i hvert fall meg bedre samvittighet å være Forut-fadder.

søndag 14. september 2014

Barneekteskap

Det ble ville tilstander da Plan tidligere i dag lanserte sin fiktive blogg om Thea på tolv som snart skal gifte seg med en mann på 37.
"Æsj, det her er helt sykt", "Jeg kontakter politiet!", "Barnevernet må inn i bildet!" og "Håper dette er en dårlig spøk" var gjengangere i kommentarfeltet.

Heldigvis og selvfølgelig er Theas bryllupsblogg ikke en ekte blogg. Men problemstillingen er dessverre ekte. Hver eneste dag giftes 39 000 jenter bort. Hver dag!
Fattige foreldre kan tro at det å gifte bort jenta mens hun fortsatt er et barn, vil beskytte jenta. Men barneekteskap beskytter ikke. Unge jenter er verken fysisk modne nok og er heller ikke psykisk klare til å bli hustruer og mødre.

Jenter som føder før de er 15 år har fem ganger større sjanse til å dø under fødselen enn kvinner som er i tjueåra, viser studier. Hvis en mor er under 18 år, har barnet hennes 60 % større sjanse for å dø i løpet av det første leveåret enn barnet til en mor eldre enn 19 år.


Det ER helt sykt at en tolvåring giftes bort til en voksen mann. Men i mange land skjer
dette. Gjennom Plans kampanje #stoppbryllupet får kanskje flere mennesker opp øynene for at vi må bidra mer for å bekjempe denne praksisen internasjonalt.

Barn skal ikke giftes bort, uansett hvor i verden de bor.

Kilder: Unicef
Plan
Too Young to wed

torsdag 11. september 2014

Barnebursdag, del ?

Huff, jeg føler at det ble vel mye "Sjekk meg, jeg arrangerer HJEMMEbursdag for barna mine, jeg er en sykt god mor!"-preg over mitt forrige innlegg. Det var ikke meninga at gammeldagse hjemmebursdager skulle konke ut absolutt alt og alle.

Jeg har faktisk stor forståelse for at foreldre velger andre bursdagsalternativer. De to viktigste grunnene er vel
A) plass
og
B) at det for en del foreldre oppleves som et lite helvete å ha rundt tjue gutter som går mer eller mindre bananas i stua di.

Jeg ønsker bare å fronte at det kan gå helt fint å stelle i stand noe greit hjemme. Det trenger ikke å være overdådige bursdager. Greit, det finnes noen som nyter å bake cupcakes, og det finnes noen som elsker å kutte opp frukt i stjerneformer. Da gjør du det. Helt flott! Men du trenger ikke å føle at du gjøre det hvis du hater det! Akkurat som du ikke trenger å be med deg hele klassen til Megazone hvis du ikke har råd. Eller å leie inn en klovn som lager ballongdyr hvis du hater klovner og avskyr ballongdyr.
Flott med cupcakes! Men er det et must?

Det blir ille hvis foreldre må stå fram i nyhetene under de hjerteskjærende overskriftene "Har ikke råd til å arrangere SKIKKELIGE bursdager for sønnen min!" (og så kommer det fram senere i artikkelen av "den stakkars mora kunne kun tilby den stakkars sønnen en totimers enkel feiring hjemme på kjøkkenet".)

Jepp, la oss nå alle drømme om barnebursdager der barna blir hentet i helikopter, sluppet ned i fallskjerm på en stadion der det kryr av isskulpturer, ballongdyr, popcornmaskiner og paintballgevær. Men det trenger ikke å bli normen!

Har du følt deg pressa til å arrangere bursdager som egentlig har blitt dyrere eller mer tidskrevende enn du hadde tenkt?

onsdag 10. september 2014

Hjemmebursdag vs eksklusiv bursdag.

Det oppsto en viss forvirring da jeg for et par uker siden la ut snasne bilder av verdens mest delikate bursdagsselskap.

"Wooot?! Har hun gått helt av hengslene?" tenkte noen.

"Fy fader assa, hu derre Piasverden har virkelig ført oss bak lyset - later som a ikke kan noe sånn borddekkinggreier, og så disker a opp med marinerte fiken, serranoskinke og perfekt bursdagskake, sånn rett etter jobb!"

Det var da ikke JEG som hadde stelt i stand den bursdagen. Det var Lego. Eller en legokvinne. Festen var IKKE til ære for hverken meg eller mitt barn, den var til ære for Lego.

Noen dager etter Lego-bursdagen stelte vi i stand bursdag her i heimen. Med mer vanlige muffins og brownies og gele. Vanlige pølser og vanlige lomper.
Vi hadde ikke innleid klovn, ei heller hadde vi lagt opp til SPA-behandlinger. Sukkerspinnmaskin droppa vi. Ikke en gang en skarve liten ponny hadde vi kjøpt inn til anledningen. Men vi lekte Bjørnen sover, vi hadde rebusløp og skattejakt. Og vi hadde veldig fornøyde gjester og bursdagsbarn.

Er sånne gammeldagse hjemmebursdager på vei ut?

tirsdag 9. september 2014

Fargesortert bokhylle: en oppdatering.

"Hvordan gikk det egentlig med den fargesorterte bokhylla?", lurer mange lesere på.
Du, det gikk helt rævva. Noe mer idiotisk enn å sortere bøker etter farger må du leite lenge etter. Men da har jeg prøvd det og.
Fargesortert bokhylle kan sikkert bli stuas smaragd, husets eye-catcher og familiens store stolthet. Men det er umulig å opprettholde den fargekoordineringa! Vi bruker jo bøkene! Ei bokhylle er jo dynamisk! Bøker kommer, bøker går, bøker leses, bøker flyttes. Pluss at vi i tillegg har en del andre momenter i bokhylla som for eksempel pakker med Fishermans friend, hårstrikker og mobilladere. Sånne uromomenter som egentlig ikke hører hjemme i ei bokhylle, er ikke akkurat med på å forsterke  inntrykket av en vakker, visuell helhet....

mandag 8. september 2014

Vett på nett?

Vi foreldre advares stadig mot å legge ut bilder av barna våre. Det er krenking av privatlivet. På en måte er jeg jo enig. Og jeg vil være en god og fornuftig mor som gjør de riktige tinga. At jeg ikke klarer å lage vakre cakepops eller at jeg ikke stryker klær er nå en ting, men å unngå å legge ut bilder av egne barn burde jo være enkelt. Men så gjør jeg det. Jeg deler en del bilder.

Det begynte her i bloggen. Jeg skrev om hverdagen. Og i hverdagen min er det mye barn. Etter hvert som jeg har lært mer om blogging, har jeg lagt ut færre og færre bilder av barna mine. Ikke at jeg angrer på det jeg har lagt ut. Ikke at vi har opplevd noe ubehagelig. Ikke at jeg klarer å se den store faren ved å dele bilder som i mine øyne er helt ok. Men ekspertene har liksom fått et mantra til å surre rundt i hjernen min:"bilderavbarnerikkebra, bilderavbarnerkrenking, dueren grusommorhvisduleggerutbilderavungenedine, osv osv"

Det jeg kanskje frykter mest, etter fem år med blogg, er at jeg skal henges ut i en eller annen studie. Det skrives stadig masteroppgaver om blogging, og jeg ser for meg overskrifter i media som "Anerkjent mammablogger la ut 783 krenkende barnebilder!" eller "Skrev om nettvett, men brøt samtidig de mest grunnleggende regler - les den avslørende rapporten og se hundrevis av bilder der privatlivet krenkes!"

Jeg skjønner at det greieste er å si "Ingen barnebilder i det hele tatt". Med en gang man begynner å gjøre unntak, er det vanskelig å vite hva som blir rett og hva som er galt. Hva er innafor? Vi tolker ting forskjellig. Det en synes er helt uskyldige, greie bilder, kan en annen se på som noe helt forferdelig.

Jeg kommer til å fortsette å passe på sånn at jeg ikke får med andres unger på bildene mine. Jeg kommer til å fortsette å publisere bilder av mine egne barn. Men jeg tenker meg om. Særlig når jeg akkurat har lest en eller annen advarsel. Og det er vel det slike advarsler vil - få oss til å tenke oss om før vi gjør noe.
Et bilde som dette synes sikkert noen er krenkende. Men for oss er det ikke krenkende! Gutta synes det er et morsomt bilde! Dette er sånn gutta mine er! De er ...artige! Ofte sånn artige som erter mora si, sånn som her, hvor de står på kanten av et stup, og så later de som om de snubler og faller. Og JA, jeg spør dem på forhånd før jeg legger ut bilder av dem. Sier de tvert JA, er det greit. Er de tvilende, tolker jeg det som et NEI.
 
Reagerer du ofte på bildebruk i sosiale medier? Hva slags bilder får deg til å reagere? Eller er det andre ting enn bilder som kan få deg til å reagere?
 
Related Posts with Thumbnails