fredag 23. desember 2016

God jul!

Da var det den tida på året igjen. Jeg ser på bilder av ungene at årene går. Jeg tror selv at vi voksne ikke blir eldre.
 
Nå kunne jeg ha kjørt årskavalkade, eller jeg kunne skrevet noe fjasete om julefeiring. Jeg kunne ha vist hvordan jeg pakker inn julegaver, og da ville dere garantert ha ledd. Jeg kunne vist et intetsigende bloggbilde av en tekopp med et lite reinsdyr i sølv ved siden av. Men jeg har ikke noe sølvreinsdyr.
Vi har et par katter da. Men de vil ikke posere ved siden av tekopper. De vil sjelden posere, egentlig. Men han ene ble stum av beundring da han så det nydelige juletreet ungene har pyntet med liv og lyst.
 
Jeg nøyer meg med et enkelt God jul.
Gjør noe bra i jula.


tirsdag 20. desember 2016

Jul på ungdomstrinnet

Til lærerne på ungdomstrinnet.

Ja, det er så mange av dere at det er umulig å vite hvem man skal henvende seg til. På barneskolen hadde Bønna en trofast lærer som vi kunne forholde oss til, mens på ungdomsskolen er det kun kaos.
Forrige uke oppdaget jeg at Bønna hadde tentamen. Det hadde ikke blitt sendt ut noe varsel om dette på forhånd. Ingen mail ventet på meg og ikke en skarve SMS hadde dere tatt dere bryet med å sende ut. Hva hvis eleven hadde tenkt til å ta fri for å handle julegaver akkurat den dagen? Eller hva hvis eleven hadde planlagt en velfortjent egenmeldingsdag? Jeg synes virkelig dere bør forbedre rutiner når det gjelder å informere oss foreldre. Dere kan ikke forvente at en trettenåring skal holde styr på disse dagene, og vi har aldri fått noen opplæring på fronter, så hvordan tror dere at vi får vite om disse heldagsprøvene, egentlig?

Noe av gleden med heldagsprøver, er jo at man kan få ha med seg potetgull og at man kan få gå tidlig hjem. Siden vi ikke fikk vite noe om heldagsprøven før jeg kjørte Bønna ned på skolen, fikk vi heller ikke tid til å handle inn noe snacks. Før jeg dro på yoga-timen med min private coach, rakk jeg å bestille en pizza uten løk og sjampignon. Da pizzabudet fra Peppes troppet opp på skolen, ble han avvist ved døra! Bønna måtte gå ut på gangen for å spise pizzaen sin! Jeg finner ikke ord for å beskrive den krenkelsen dette må ha vært! Hvordan har dere hjerte til å la en stakkars anemisk tenåring sitte på gangen, alene, mens han spiser en pizza og skyller ned med Red Bull? Alle de andre fikk sitte i klasserommet og kose seg med potetgull og sjokolade, mens min sønn ble brutalt skjøvet ut fra fellesskapet.

Jeg lurer også på hvorfor dere har kuttet ut juleverksted og andre juledager? Dette har vært koselige tradisjoner Bønna har satt stor pris på, og jeg håper virkelig dere viderefører dette også på ungdomstrinnet. Og når er klassens juleavslutning? Har Bønna fått en rolle i årets juleskuespill? Hvem har vært castingansvarlig ? Jeg ønsker å ta direkte kontakt for å formidle ønsker om Bønnas rolle.

Vi vet av erfaring at de siste dagene kun brukes til tant og fjas, og ønsker at Bønna kan få bruke tiden til noe fornuftig. Vi sender derfor med ham et kredittkort, og ber om at han får gjort ferdig julehandelen i løpet av de siste skoledagene.

Mvh Pia

P.S: Vi må også få si at vi har store forventninger til Bønnas første karakterutskrift, og minner dere om at vi er en ressurssterk familie både når det gjelder økonomi og advokattetthet, så vi ber dere tenke dere om flere ganger før dere setter de endelige karakterene. God jul.

søndag 18. desember 2016

Å bry seg

"Unnskyld meg, men noe så usmakelig som å legge ut om shoppingtips når verden lider!"

Ja, unnskyld meg. Men jeg veit at mange i verden lider. Og jeg veit at de aller fleste av mine lesere veit det.

Jeg mener på ingen måte å være en overflods- og fråtseblogg, og jeg håper at de av dere som har lest bloggen en stund har sett at jeg gjerne oppfordrer til sunne og gode verdier.

Det er liksom så poppis før jul å appellere til givergleden. Jeg antar at det å støtte en veldedig organisasjon er med på å lette folks samvittighet mens de går bananas i sin egen kjøpekarusell. Du svir av en del tusen på julepynt og julemat og julegaver. Og så sper du på med et par hundrelapper til Røde Kors, for da døyver du din egen dårlige samvittighet.

Det er flott med kampanjer og reklame som får oss til å åpne øynene litt og bry oss om andre. Jeg håper at du husker å gjøre det året rundt.

Men la meg nå, rett før jul, få komme med noen tips til hva dere kan bruke noen slanter på.

Jeg tipser gjerne om vinterklær til syriske barn hos Unicef eller vaksiner hos Leger uten grenser.

Jeg tipser om Foruts nettbutikk og jeg tipser om varme støvler hos Redd Barna.

Jeg tipser om skolemateriell fra Røde kors og juleengler fra Plan.

Jeg tipser om rent vann hos Flyktninghjelpen og kvinnepakke til flyktninger hos Care.
Mange barnehagebarn kjenner apekatten Monki.

Om du går inn og støtter noe av dette, eller om du støtter noe helt annet, er helt det samme for meg. Men for den som mottar støtten, betyr det mye. At du engasjerer deg på en eller annen måte oppfordrer jeg deg til å gjøre.

Vi lever i et overflodssamfunn. Da jeg var i Tanzania forrige måned, strålte unger av glede da vi delte ut skolemateriell. Når jeg sier skolemateriell, mener jeg ikke en iPad eller en fancy lunsjboks med matchende termos. Vi delte ut noen simple kladdebøker og noen blyanter. Tenk deg norske barns reaksjon over samme gaven. De blir jo skuffa hvis de får en blyant eller ei kladdebok. I pakkekalenderen. Hadde de fått noe sånt til jul, ville de vel sett på det som hån.

Jeg skjønner at folk blir maktesløse eller tenker at de ikke kan ta innover seg all elendighet, men vi plikter å gjøre noe. Og noe er så mye bedre enn ingenting.

fredag 16. desember 2016

Nettgodsaker

"Kan du ikke dele noe av alle disse godsakene du kommer over på nettet?"
Jo da, det kan jeg. Her kommer noen norske godbiter.

Kjempefine bilder fra Tiril Valeur
 
 
 
Stilige fjøler fra Freywood


Og noen andre morsomme fjøler fra Pikelus.
Veske fra Mokkanikka

Nå gadd jeg ikke mer. Jeg må gjøre meg klar til håndballkampen. Ha en vidunderlig aften!

torsdag 15. desember 2016

Julegalskap.

Nå merker jeg at det blir for mye for meg.

Overalt ser jeg tilbud, rabatter og fristelser. Absolutt alt og alle kjører julekalendere, der det selvfølgelig skjuler seg den herligste fristelse bak hver eneste luke. Du klarer liksom så vidt å unngå å klikke hjem fantastisk flanellsengetøy bak ei luke, og så dukker det opp verdens kuleste kjole bak neste luke.

Jeg oppdager og får lyst på saker og ting som jeg hverken tidligere har hørt om eller hatt lyst på. Et nytt juleservice? Ja, det ønsker jeg meg! En glassengel med LED-lys inni hodet? Ja, den var da fin! Pute i lin, med potettrykk, laget av narkomane? Ja, så sannelig, den var kul! Og sånn holder jeg på.

Jeg tar meg i å legge igjen kommentarer som "Jeg HÅPer det er HÅP for meg!", "Elgskinn, elgskinn, ELGSKINN!" og "Jeg vil ha den i mocca eller burned tan!" og dette må jo bare være sikre tegn på at jeg er på vei utfor stupet, sånn mentalt sett.

Heldigvis er jeg såpass sterk at jeg klarer å rive fingeren brutalt bort fra handlekurvknappen. Stort sett.
 

Hvordan takler du alle juletilbud? Blir det for mye for deg?



tirsdag 13. desember 2016

Juletrepyroman?

Heisan Kristian!

I dag tikket det inn en latterlig melding fra skolens rektor om at juletreet ute i skolegården har blitt påtent ved hjelp av parafin, og vi foreldre ble bedt om hjelp til å løse dette mysteriet.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Har virkelig ikke skolens ledelse noe bedre å bruke tida på enn en liten uskyldig guttestrek! Hvem tente ikke på noe i sin egen barndom? Vi har hatt mye moro i vår familie når bestefar forteller om alle sine skøyerstreker. Det var langt mer enn en skarve edelgran som fikk gjennomgå på hans tid, for å si det sånn!

Jeg synes det er merkelig at rektor til og med truer med politi i meldingen sin. Meg bekjent er det fullt lovlig å tenne opp bål på denne tiden av året. Rektor frykter da vel ikke skogbrann i desember? Å true foreldre på denne måten rett før jul synes jeg faktisk ikke noe om.

Og hva skal man egentlig med et grantre når det finnes så mye flott i plast? Nei, her bommer rektor totalt, og burde vel egentlig være glad for at noen tok skjea i egen hånd og kvittet seg med det gyselige treet. Stygt og usymmetrisk var det også. Og juletrebelysning fra JYSK er altså så harry at jeg ikke finner ord. Tenk også litt på hvor vanskelige dager Bønna har hatt siden treet ble satt opp i skolegården. Han sliter mye med barnålallergi, og det har vært dager da han ikke har orket å møte opp på skolen.

Hadde jeg vært rektor, ville jeg faktisk ha takket for at noen tok seg bryet med å renske litt opp i skolegården, og jeg ville ha satt pris på at noen kanskje kom med noen innspill til hvordan pynte et estetisk og delikat tre i duse pastellfarger.

Mvh Pia

P.S: Bønna har ikke noe med dette å gjøre. Jeg spurte ham rett ut, og han svarte nei, så da er jo den saken ute av verden for vår del. Jeg vet at Bønna oppbevarer en del små kanner med parafin inne på rommet sitt, men slik er jo gutter i den alderen, de samler jo på alt.

mandag 12. desember 2016

Et ødelagt liv? Og bokstaven D

"Mamma, du ødelegger faktisk livet mitt!" brøler sjuåringen.
Du vet, hun som har vært yndig og enkel fram til hun ble skolebarn. Grunnen til at jeg ødelegger livet hennes, er at hun HATER bokstaven d. D går greit. Men det er den lille der. d.

Jeg skjønner at den kan være kinkig. Og jeg skjønner at man kan bli deppa fordi man ikke får ting helt til. Men å ta av til de grader er litt vanskelig å skjønne.

Etter å ha fått smelt med dører, ropt og grått, roer d-problematikken seg, hun setter seg innbitt og rolig ned og retter på noen d-er i boka. Sånn, ferdig med det. Og vi vil nok oppleve flere hindre på vår vei.

Fra vireta
 
Er du også en ond forelder som noen ganger ødelegger livet til ungene dine?

Related Posts with Thumbnails