tirsdag 21. mars 2017

Haien kommer! Og klesvask.

Jeg har faktisk hatt denne bloggen i snart 8 år. Noe som har forandra seg i disse årene, er at blogging for noen har blitt business. Og folks syn på blogging har vel gått fra ille til verre. Bloggere er avskum, lissom. Falske og overfladiske. Banale og flaue. Glatte og uekte.

Sånn er det jo ikke. Det finnes massevis av blogger der ute, og mye er ekte og bra.
Da jeg begynte å lese blogger, likte jeg å få tips om barneklær og barneutstyr. Jeg oppdaga mye bra. Jeg tror ikke de som delte av sine shoppingerfaringer var kyniske eller falske. De bare delte, uten å forvente noe tilbake.
Sånn kan faktisk fortsatt foregå i dag. Når noen fremhever noe, trenger det ikke å bety at det ligger noen baktanke der. Det kan være så enkelt at man har oppdaga noe kult som man vil fortelle andre om.

Det gjør jeg herved her og nå.

Jeg driver mye med klesvask, for å si det sånn. Ikke at vask på seksti grader, rens av tørketrommelfilter eller klesoppheng er min store hobby. Ikke er det min lille hobby heller. Jeg bare gjør det. Med fire barn blir det ganske mye klesvask. Jeg mistenker noen i familien for å la ganske reine klær gå direkte til skittentøykurven, bare fordi de ikke gidder å rydde bort klærne eller ikke helt veit hva de skal gjøre med dem.

Uansett, en hvit skittentøydunk i plast har blitt godt brukt. Den er slitt. Begynner å gå i oppløsning. Det betyr ikke at jeg skal la den vandre heden ennå, men jeg har nå så smått begynt å tenke på at en endring må til. Dunken må etter hvert få hvile. Og noe nytt må få innta baderomshjørnet.

"Herregud, kom til poenget! Hva er det kule du skal fortelle om? Et nytt tørketrommelfilter? Nye klesklyper? En ny hvit plastdunk?"

Nei! Men en haidunk! Sjekk disse da, var ikke de bare verdens kuleste? Med skarpe sølvtenner!

Alle bilder lånt fra Uczarczyk


Sånn. Det var det innlegget, lissom.

Ha en skitten kveld, med eller uten tenner!

søndag 19. mars 2017

Snapchatfiltere

Jeg himler med øya når jeg ser damer på min egen alder seriøst bruke det snapchatfilteret med blomsterkrans i håret og store, glinsende øyne. Seriøst lissom? Synes du det er flott? Og hvis ja, er det ikke litt kleint å presentere deg sånn?

Men vi har alle våre lik i lasten. (Eller heter det skjeletter i skapet?)

Og jeg må bare her og nå innrømme at jeg digger den engelen på snapchat! (Nå er jeg ikke ironisk. I motsetning til det meste annet jeg skriver. Prøver bare å advare stakkars nye lesere. Sikkert ikke lett å dumpe innom denne bloggen og prøve å bli klok på det jeg skriver. Er jeg seriøs lissom? Eller bare stokk dum? Nu vel)
Engelen er kjempesøt!
Jeg vet ikke om det ville vært passende å bruke et slikt bilde i en mer proff sammenheng. Facebookprofilbilde? Som vedlegg i en CV? Hmmm. Skeptisk.

Her har jeg laget en snasen collage med bloggvennlige ord som enjoy your life og beautiful.

Må nesten gå så langt som å si at jeg elsker det englefilteret. Se så søt man blir! Dessverre slettes kun ansiktshuden ut, foreldet halshud forblir mer autentisk. Men skitt la gå.
Ha en himmelsk dag, med eller uten engler!

lørdag 18. mars 2017

En skrekkelig opplevelse!

Altså, det siste døgnet kunne by på en uvirkelig og surrealistisk hendelse.

La meg starte fra begynnelsen.

Jeg har ikke vært innom bloggen i år. "Why not?", spør sikkert ivrige, gjerne engelsktalende lesere.
Ja, nå kan du lure, svarer nok jeg. Lite blogglyst, antageligvis. Og hvor kult er det egentlig å være sånn hobbyblogger i disse dager. Det var skamfullt å si at man blogga for sju år siden, og jeg kan love deg at det ikke er særlig bedre nå. Blogger du, er du vel egentlig enten stokk dum eller en kynisk løgner og manipulator. De betegnelsene liker jeg ikke å få på meg.

Ok, kom til poenget i denne ulidelig spennende bloggposten din!
Vel, en kjær bloggleser, la oss kalle henne Amelia fra Hobøl, sendte meg en bekymringsmelding. "Hva skjer med bloggen din! Har du blitt hacka?"

Jeg iler skrekkslagen inn i bloggen, i den grad man kan ile inn i en blogg. OG DER OPPDAGER JEG AT HELE PIAS VERDEN ER BORTE!! RADERT! ELIMINERT! (Sorry, caps lock måtte bare brukes)

Isteden var det en spansk skoside som hadde sett sitt snitt til å knabbe min side. Og jeg takker gud for at det var frekke spanske sko, ikke frekke franske kjønnsorganer som hadde inntatt selveste Pias verden.

Nå skal det være retta opp, og jaggu meg sitter jeg og skriver. Og det er jo litt kjekt.

Jeg tror sannelig jeg skal dukke opp seinere i kveld, gjerne med en rabattkode på jeans og hair extensions til dere kjære lesere.

Kødda.

fredag 17. mars 2017

Slutten lissom?

Hva skjer a?
Når du klikker deg inn på det som du trudde var din egen blogg, og så står det bare Zapatos Zapatillos og masse annet om Zapatos og jeg ikke aner hva Zapatos betyr og håper bare ikke piasverden har blitt en luguber sex-side eller noe sånt.
#denfølelsen
#hvaihelveteerzapatos?
#åja,noeskogreier

Livet ass.

fredag 23. desember 2016

God jul!

Da var det den tida på året igjen. Jeg ser på bilder av ungene at årene går. Jeg tror selv at vi voksne ikke blir eldre.
 
Nå kunne jeg ha kjørt årskavalkade, eller jeg kunne skrevet noe fjasete om julefeiring. Jeg kunne ha vist hvordan jeg pakker inn julegaver, og da ville dere garantert ha ledd. Jeg kunne vist et intetsigende bloggbilde av en tekopp med et lite reinsdyr i sølv ved siden av. Men jeg har ikke noe sølvreinsdyr.
Vi har et par katter da. Men de vil ikke posere ved siden av tekopper. De vil sjelden posere, egentlig. Men han ene ble stum av beundring da han så det nydelige juletreet ungene har pyntet med liv og lyst.
 
Jeg nøyer meg med et enkelt God jul.
Gjør noe bra i jula.


tirsdag 20. desember 2016

Jul på ungdomstrinnet

Til lærerne på ungdomstrinnet.

Ja, det er så mange av dere at det er umulig å vite hvem man skal henvende seg til. På barneskolen hadde Bønna en trofast lærer som vi kunne forholde oss til, mens på ungdomsskolen er det kun kaos.
Forrige uke oppdaget jeg at Bønna hadde tentamen. Det hadde ikke blitt sendt ut noe varsel om dette på forhånd. Ingen mail ventet på meg og ikke en skarve SMS hadde dere tatt dere bryet med å sende ut. Hva hvis eleven hadde tenkt til å ta fri for å handle julegaver akkurat den dagen? Eller hva hvis eleven hadde planlagt en velfortjent egenmeldingsdag? Jeg synes virkelig dere bør forbedre rutiner når det gjelder å informere oss foreldre. Dere kan ikke forvente at en trettenåring skal holde styr på disse dagene, og vi har aldri fått noen opplæring på fronter, så hvordan tror dere at vi får vite om disse heldagsprøvene, egentlig?

Noe av gleden med heldagsprøver, er jo at man kan få ha med seg potetgull og at man kan få gå tidlig hjem. Siden vi ikke fikk vite noe om heldagsprøven før jeg kjørte Bønna ned på skolen, fikk vi heller ikke tid til å handle inn noe snacks. Før jeg dro på yoga-timen med min private coach, rakk jeg å bestille en pizza uten løk og sjampignon. Da pizzabudet fra Peppes troppet opp på skolen, ble han avvist ved døra! Bønna måtte gå ut på gangen for å spise pizzaen sin! Jeg finner ikke ord for å beskrive den krenkelsen dette må ha vært! Hvordan har dere hjerte til å la en stakkars anemisk tenåring sitte på gangen, alene, mens han spiser en pizza og skyller ned med Red Bull? Alle de andre fikk sitte i klasserommet og kose seg med potetgull og sjokolade, mens min sønn ble brutalt skjøvet ut fra fellesskapet.

Jeg lurer også på hvorfor dere har kuttet ut juleverksted og andre juledager? Dette har vært koselige tradisjoner Bønna har satt stor pris på, og jeg håper virkelig dere viderefører dette også på ungdomstrinnet. Og når er klassens juleavslutning? Har Bønna fått en rolle i årets juleskuespill? Hvem har vært castingansvarlig ? Jeg ønsker å ta direkte kontakt for å formidle ønsker om Bønnas rolle.

Vi vet av erfaring at de siste dagene kun brukes til tant og fjas, og ønsker at Bønna kan få bruke tiden til noe fornuftig. Vi sender derfor med ham et kredittkort, og ber om at han får gjort ferdig julehandelen i løpet av de siste skoledagene.

Mvh Pia

P.S: Vi må også få si at vi har store forventninger til Bønnas første karakterutskrift, og minner dere om at vi er en ressurssterk familie både når det gjelder økonomi og advokattetthet, så vi ber dere tenke dere om flere ganger før dere setter de endelige karakterene. God jul.

søndag 18. desember 2016

Å bry seg

"Unnskyld meg, men noe så usmakelig som å legge ut om shoppingtips når verden lider!"

Ja, unnskyld meg. Men jeg veit at mange i verden lider. Og jeg veit at de aller fleste av mine lesere veit det.

Jeg mener på ingen måte å være en overflods- og fråtseblogg, og jeg håper at de av dere som har lest bloggen en stund har sett at jeg gjerne oppfordrer til sunne og gode verdier.

Det er liksom så poppis før jul å appellere til givergleden. Jeg antar at det å støtte en veldedig organisasjon er med på å lette folks samvittighet mens de går bananas i sin egen kjøpekarusell. Du svir av en del tusen på julepynt og julemat og julegaver. Og så sper du på med et par hundrelapper til Røde Kors, for da døyver du din egen dårlige samvittighet.

Det er flott med kampanjer og reklame som får oss til å åpne øynene litt og bry oss om andre. Jeg håper at du husker å gjøre det året rundt.

Men la meg nå, rett før jul, få komme med noen tips til hva dere kan bruke noen slanter på.

Jeg tipser gjerne om vinterklær til syriske barn hos Unicef eller vaksiner hos Leger uten grenser.

Jeg tipser om Foruts nettbutikk og jeg tipser om varme støvler hos Redd Barna.

Jeg tipser om skolemateriell fra Røde kors og juleengler fra Plan.

Jeg tipser om rent vann hos Flyktninghjelpen og kvinnepakke til flyktninger hos Care.
Mange barnehagebarn kjenner apekatten Monki.

Om du går inn og støtter noe av dette, eller om du støtter noe helt annet, er helt det samme for meg. Men for den som mottar støtten, betyr det mye. At du engasjerer deg på en eller annen måte oppfordrer jeg deg til å gjøre.

Vi lever i et overflodssamfunn. Da jeg var i Tanzania forrige måned, strålte unger av glede da vi delte ut skolemateriell. Når jeg sier skolemateriell, mener jeg ikke en iPad eller en fancy lunsjboks med matchende termos. Vi delte ut noen simple kladdebøker og noen blyanter. Tenk deg norske barns reaksjon over samme gaven. De blir jo skuffa hvis de får en blyant eller ei kladdebok. I pakkekalenderen. Hadde de fått noe sånt til jul, ville de vel sett på det som hån.

Jeg skjønner at folk blir maktesløse eller tenker at de ikke kan ta innover seg all elendighet, men vi plikter å gjøre noe. Og noe er så mye bedre enn ingenting.

Related Posts with Thumbnails